+ Følger nøye med på været

Rørosnytt har vært med en ettermiddag på jobb i tårnet på Røros flyplass, sammen med Gudbrand Rognes, som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP. Her er den siste artikkelen i serien «På arbeid hos Røros flyplass».

Det er ikke døgnvakt ved lufthavna. I de tilfellene det har vært nødvendig å åpne lufthavna så viser historien at folk er veldig fleksible og stiller opp. På flyplassen er det et tankanlegg som er døgnåpent for Luftambulansen og redningstjenesten. De kan komme til Røros lufthavn og tanke når som helst og få drivstoff.

– Slik sett så er vi døgnbetjent, og en del av beredskapen i hele regionen, sier Gudbrand Rognes som er lufthavnsjef ved Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP.

Inspeksjon

Avinors inspeksjonsbil er en elektrisk bil som stort sett går på strøm selv om det er en hybrid i tillegg. Bilen er bemannet av Avinor sine utrykningsledere, som sjekker om alt er normalt før ruteflyet som er på tur oppover fra Gardermoen kommer til Røros. Ser om alt utstyr og lys virker. Sjekker at det ikke er fugler eller dyr i nærheten, slik at det må gjøres tiltak. Det aller viktigste er å sjekke friksjon på rullebanen. Se at føreforholdene er gode nok, at det ikke trengs å gjøre noen tiltak i form av strøing av rullebanen eller brøyting, og siste værinformasjon sendes ut til ruteflygerene som gjør at de kan forberede seg til de kommer til Røros og lander.

Dersom inspeksjonsbilen på vinteren f.eks. hadde funnet ut at det er for glatt, står strøbilen klar. Den står varmt og godt, og med varm sand som kan spres. I tillegg kan de bruke fastsand, som er sand blandet med varmt vann, som gjør at den fester seg på en god måte selv om det kanskje er litt vind, for å sikre god friksjon.

De som har jobben med å brøyte brøyter både parkeringsplassen utenfor terminalen, rullebanen og oppstillingsplattform. Når der ser værvarslet, og det er spådd mye snø kan de forberede seg på en travel dag på jobb. Da må de dukke opp ofte flere timer før det normale oppmøtetidspunktet for å rekke og bli ferdige.

– Vi har godt og egnet utstyr, og erfarne folk, så det løser seg. Det tar bare litt lenger tid, sier Gudbrand, han og de andre ansatte på flyplassen følger nøye med på været. En av de mest brukte appene på flyplassen er Yr.no.

– Folk flest er opptatt av været. Vi er litt mer opptatt av været. Både fordi vi i er interessert i det, fordi vi må, og fordi det er en nødvendighet å se litt frem i tid for å kunne levere sikre og gode tjenester, sier Rognes.

På flyplassen er det to vindmålere og ei vindpølse. Den offisielle temperaturmåleren på Røros er på flyplassen. Der måles det varme sommertemperaturer for tiden.

Kansellering

Noen ganger det det slik at det går ikke an å fly, og det blir kansellering. Det er et gode at flyene går og at de går til riktig tid. Men enkelte ganger så må et fly kanselleres. Det kan være mange årsaker til det, som vær og vind, særlig om vinteren har man et tøft klima i Norge, mot mange andre land. Noen ganger kan det være det tekniske i flyet, det kan være feil indikasjoner og mangler, som teknisk personell må sjekke opp.

– De fleste er nok mest tilfreds med å reise med et fly som er i stand, og at de tar de nødvendige forholdsreglene. Enkelte kanselleringer er helt nødvendig dersom det skal være sikkert å fly. Man har også med folk å gjøre. Enkelte ganger så blir flypersonell i likhet med våre ansatte dårlig. det kan også medføre kanselleringer eller i noen sammenhenger forsinkelser. Det er enkle og greie årsaker. Været på Røros er ganske samarbeidsvillig målt mot mange av de lufthavnene som ligger langs kysten. Vi har kanskje ikke den ekstrem sterke vinden, vi har heller ikke andre værfenomen, og vi ligger relativt høyt og fritt på fjellet. Så værmessige kanselleringer på grunn av været på Røros det skjer svært, svært sjelden i løpet av et år. Det kan vi være glad for, sier Gudbrand.

Røros flyplass. Foto: Tove Østby

Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Fem vil bli servicemedarbeider på Storstuggu

Fem personer har søkt på stillingen som servicemedarbeider på Storstuggu. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen, som er en 25% fast stilling.

Søkerne er:

Saara Johanna Kunelius (43) fra Røros – Daglig leder

Synne Sandnes Gundersen (24) fra Røros

Yomilye Tesfaye (16) fra Røros

Jeanette Skjøstad (33) fra Røros

Kristian Holden Kvernes (29) fra Røros

+ Fire vil bli pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter

Fire personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen. Dette er en 100% fast stilling.

Søkerne er:

Maryan Krogstad (22) fra Røros – Støttekontakt

Piotr Bak (37) fra Hitra

Elin Sjøvold (51) fra Trondheim – Barnehagelærer

Anette Lien Røkke (28) fra Os – 50% Barne og ungdomsarbeider