Dag: 29. februar 2020

Røros kommune har fått 2 757 000 kroner i Tospråklighetstilskudd fra Sametinget. Kommunene i forvaltningsområdet for samisk språk får tospråklighetstilskudd og utviklingstilskudd. Innbyggerne i forvaltningsområdet for samisk språk kan aktivt bruke samisk i kommunikasjon med offentlige instanser. Offentlige instanser i forvaltningsområdet for samisk språk skal oppfylle samelovens kapittel 3, og betjene sine brukere på samisk, både muntlig og skriftlig. Dette fører til at samisk brukes aktivt på de samfunnsområder som berører kommuner.

Befolkningen har mulighet til å lære og utvikle språk. Utviklingstilskuddet skal på grunnlag av kommunens 3-årige språkplaner brukes først og fremst til å styrke situasjonen for samisk i barnehagene og i skolen. Tilskuddet skal ikke brukes til kommunens lovpålagte oppgaver, men til ekstra tiltak for styrking og utvikling av de samiske språkene hos de samiskspåklige barna i kommunene.

Kriterier for måloppnåelse: Flere samisktalende ansatte i kommunen, økt andel av dokumenter og skjemaer som er oversatt til samisk, økt andel av skriftlige henvendelser som blir besvart på samisk, økt andel av nettsidene som er på samisk, økt andel av offentlige bygg skiltet på samisk, økt bruk av samisk i helse- og sosialsektoren, økt bruk av samisk i kommunal og fylkeskommunal forvaltning og økt andel av befolkningen som har opplæring i samisk på grunnskolenivå.

Kriterier for måloppnåelse for utviklingstilskudd: Antall samiske språktiltak for barn i barnehagen og i skolen, og antall andre samiske språktiltak i kommunen.

Sametinget og kommunen har underskrevet samarbeidsavtale om bruken av tospråklighetsmidler, hvor formålet er å legge forholdene til rette for varig fast samarbeid.

Kommunen skal utarbeide treårige aktivitetsplaner 20/21 – 2023 med budsjett som skal vise hvilke tiltak kommunen prioriterer og hvordan Sametingets tilskudd skal brukes.

Han be født med ei sølvskje i munnen, som sønn av Hailemichael Mammo som var minister i Etiopias regjering, og guvernør i Bahir Dar. Familien levde uten å mangle noe i Etiopias turisperle, som ligger ved Tanasjøen som er kilden til Den blå Nil, fram til regjeringen ble styrtet og far satt i fengsel. Etter en vannvittig flukt endte han opp på Røros. Nå sitter Nega Hailemichael på Trandum med et vedtak om utsendelse til Etiopia hengende over seg. Han frykter for sitt liv, igjen.

Bakgrunnen for utsendelsen er blant annet at Nega en periode under flukten skiftet navn. Han kom til Libya, og der behandles muslimer bedre enn kristne. Det kan se ut som Norge tror grisebonden er muslim. Med i betraktningen er nok også at Nega er straffedømt.

– Jeg er uskyldig. Jeg har ikke gjort det jeg er beskyldt for, sier Nega, som har sonet etter at han ble dømt for vold i nære relasjoner.

Rørosnytt har fulgt Negas skjebne i mange år, og gjennomført mange timer med intervjuer. Nega etablerte seg som grisebonde i Høsøien. Han hjalp til mange steder, og fikk mange venner. Nega har fortalt sin historie til Rørosytt, og vi har kontrollert alle fakta etter beste evne. I en serie artikler vil vi fortelle Negas vanvittige historie.