Her skal tungtransporten gå

Tungtransporten som skal til Rørosmeieriet og andre bedrifter kommer i fremtiden til å gå over Stormoveien.

Ved oppstart av ny reguleringsplan for Rørosmeieriet hadde Bane Nor sikkerhetsmessige innsigelser til bruk av overgangen ved lokstallen, og da er det bare jernbaneovergangen ved Røros skole som kan brukes.  At tungtransporten vil gå gjennom et større skole- og barnehageområde med skolebarn som krysser veien høres ikke uansett ut til å være en gunstig løsning. Bane Nor ser selv problemene med Stormoveien, men det er det eneste realistiske alternativet slik situasjonen er i dag.

– Stormoveien krysser to jernbanespor ved planovergangen, en smal gang- og sykkelveg ligger i nærføring med den kommunale veg og et større skole- og barnehageområde ligger ved planovergangen. På begge sider av planovergangen er det boligbebyggelse og en trang arealsituasjon, heter det i brevet fra Bane Nor til Røros kommune i saken.

Leder for teknisk avdeling i Røros kommune Dag Øyen legger ikke skjul på at det er uenighet i hva som er den beste løsningen mellom kommunen og Bane Nor, men at regelverket knyttet til sikkerhet ved planoverganger legger en del føringer i saken.

– Bane Nor ønsker primært å stenge veien fra Bergstadens ned mot Kiwi for motorisert ferdsel, og bare ha gang og sykkelvei, men det øker jo belastningen på de andre tilkomstveiene. Bane Nor er opptatt av sikkerheten ved planovergangene og ikke opptatt av de trafikkale forholdene på industriområdet. Så du kan si at Bane Nor og Røros kommune  ikke er helt enig. Ved å bruke planovergangen på Stormoveien løser man Bane Nor sitt problem, men vi ønsker å se en mer helhetlig løsning, sier Øyen.

Bane Nor sier i dialogen med Røros kommune at de forutsetter at kommunen som veieier sørger for å ivareta de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen aksepteres og kravene som stilles til sikker skolevei.

– Utvidelse av Røros meieri vil gi en trafikkøkning knyttet til nærings- og personbiltrafikk, slik det fremgår av planbeskrivelsen. Da gjeldende reguleringsplan for meieriet ble vedtatt i 2016 ble det akseptert adkomst over Stormoveien planovergang til meieriet. Selv om sikkerhetssituasjonen ved planovergangen er krevende, vil Bane NOR allikevel akseptere trafikkøkning over denne planovergangen som følge av utvidelse ved meieriet. Bane NOR har tidligere utredet vegalternativer for planskilt kryssing ved planovergangen i Stormoveien uten at det til nå er funnet aktuelle tiltak som er vurdert som arealmessig og økonomisk gjennomførbare. Bane NOR forutsetter at Røros kommune som veieier sørger for at Stormoveien ivaretar de standardkrav som er nødvendig for at trafikkøkningen til Rørosmeieri kan aksepteres og de krav som stilles til sikker skolevei, sier Bane Nor i brevet til Røros kommune.

Det er ikke bare utvidelsen av Rørosmeieret som er ny aktivitet på sørsiden av jernbanen i nærmeste fremtid. En etablering av en folkehøyskole vil også i perioder føre til økt trafikk over samme planovergang.

Gjenåpnes til Rørosmartnan

Mandag blir det nytt liv i Grillhuset i Kjerkgata. Grillhuset Røroskjøtt stengte 9. oktober, etter å ha åpnet vinteren 2017. Mandag åpner Grillhuset Røros.

Poul Lysdal er tilbake som kjøkkensjef og daglig leder. Etter at Grillhuset ble lagt ned, har han arbeidet ved Vertshuset Røros. Nå kommer han tilbake til Grillhuset som majoritetseier i nysatsingen.

Grillhuset Røros kjører videre på samme konsept som Grillhuset Røroskjøtt. Menyen vil variere fra dag til dag, og i tillegg til kjøtt, blir det servert fugl, fisk, og vegetar. Alt tilberedes på grill.

– Et besøk på Grillhuset skal være en opplevelse i mat og hygge. Det er åpent kjøkken, og meget personlig service i tett kontakt mellom gjester og kjøkken. Restauranten er liten og intim, med plass til 22 gjester.

Grillhuset Røros åpner på kvelden mandag i martnasuka. Planen er å holde åpent alle dager bortsatt fra mandag og tirsdag. I tillegg til middag, vil det også bli lunsjservering.

Lek for livet i kveld

I kveld, 11.februar skal konfirmanter både fra kirka og Humanetisk forbund se teaterforestillingen «Lek for livet» i Storstuggu. I følge Turnéteateret i Trøndelag går tematikken til denne dokumentarteaterforestillingenrett inn i deres arbeid i konfirmasjonsundervisninga

Bendik Nordgaard fra Stjørdal er en av de som publikum treffer på scenen. 31-åringen har i hele høst jobbet med å gi barn på flukt smilet tilbake.

– Jeg jobber som omreisende klovn eller gjøgler eller hva man skal kalle det, med The Flying Seagull Project. Vi er en gjeng som reiser verden rundt med formålet å spre glede og latter til de som trenger det aller mest. Vi tror på at det er en menneskerett for alle, særlig barn og ha anledning til og trygghet til å leke, være barnslig og få denne viktige delen av barndommen, sier Bendik Sjømæling Nordgaard.

«Lek for livet» handler om arbeidet til det internasjonale teaterkompaniet og historen til de unge menneskene som har valgt denne litt spesiell måten å jobbe på. Forestillingen hadde premiere 1.oktober i 2019 og fikk god kritikk i Klassekampen.

«Det kunne fort ha blitt kleint, men energien og spelegleda deira er så smittande, at hemningane våre fort forsvinn.» Amund Grimstad Klassekampen.

I over ni år har The Flying Seagull Project reist rundt over hele verden for å leke med barn på flukt eller i andre vanskelige situasjoner.

– Etter at flyktningkrisen i Europa ble et faktum har vi jobbet mest der. I hele fjor høst var vi på Lesvos i Hellas og jobbet i ulike leirer. Det var veldig spesielt å møte de omtalte norske asylbarna i flyktningeleiren Moria. Plutselig var det noen som kom bort og snakket norsk til oss, sier Bendik, som gleder seg til å reise på turné over hele Trøndelag.Han legger til at publikum kommer til å bli dradd med inn i leken. Det blir masse energi og de gleder seg veldig til å møte publikum.

Lek for livet er et samarbeid mellom Turnéteatret i Trøndelag og Teater Ibsen. Regissør er Aslak Moe, se vedlagte anmeldelse fra Klassekampen.

Bendik og kolleger utenfor den mye omtalte flyktningeleiren Moria på Lesvos, sammen med 16 år gamle Fatema Ahmad, hennes bror Nasir og faren Mohammad Hassan.

Nå kommer kampen om fylkesblomsten

Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.

Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.

Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.

De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!