Rives eller fredes

Når flytårnfunksjonene flyttes fra Røros til Bodø i 2021, går tårnbygningen en usikker skjebne i møte. Tårnet er merket som hinder for luftfarten. Luftfartshindre, skal normalt rives når de ikke har noen funksjon for luftfarten.

– Det er ikke fattet noe vedtak om riving. Det kommer nok ikke til å skje noen riving, før det nye opplegget med tårntjeneste fra Bodø er satt i drift. Når det er konkludert med at dette fungerer, vil byggets fremtid bli vurdert, sier lufthavnsjef Røros lufthavn/Sjefflygeleder Røros TWR/APP Rognes Gudbrand Rognes til Rørosnytt.

Tårnet som står ved flyplassen i dag, ble åpnet i 1967. Det ble da åpnet som kombinert terminal og trafikktårn. Avgangshall og ankomsthall var da i første etasje i tårnet. Det var Røros kommune, som eide og drev flyplassen de første årene. Slik sett er flyplasstårnet en gammel kommunal bygning, men eies i dag av Avinor.

Det første tårnet på flyplassen var ei hytte med et påbygg på taket. Tårnet hadde da om lag samme høyde som et toetasjes hus.

Planene om å endre tårnfunksjonen ved Røros flyplass ble presentert første gang i 2012. Endringsprosessen har tatt tid, og i 2021 overføres styringen av luftfarten på Røros til ansatte stasjonert i Bodø.

Veien til en fredning kan synes lang. I 2009 vurderte Avinor i samarbeid med Riksantikvaren alle Avinors bygninger med tanke på fredning. Bygningsmassen på Røros ble da vurdert til ikke å være fredningsverdig. I denne prosessen ble blant annet tårnet på Gardermoen, som ble bygd i 1999, fredet.

Ny innspilling i mars

I mars starter innspillingen av Netflix-serien «Hjem til jul» sesong 2. Også denne gangen spilles serien inn på Røros. Produksjonsselskapet, The Oslo Company, er i dag på Røros, for å møte sine samarbeidspartnere.

Produsentene har blant annet vært i møte med næringssjef Ole Kjetil Lagaard og Reiselivssjef Tove R. Martens, for å avklare gjennomføringen.

– Det er utrolig spennende at Røros blir valgt som innspillingssted igjen, med de muligheter det gir, og vi ser frem til dette, sier Tove R. Martens.

Tilskudd til språkstimulator

Sametinget har gitt Ysterhagaen barnehage kr 300.000,- i tilskudd til språkstimulator. Sametinget gir tilskudd til barnehager som arbeider aktivt med å styrke og utvikle samisk språk i barnehagen. Sametingsrådet har i desember 2019 bevilget 2 129 400 kroner i tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager, fordelt på 10 prosjekter.

Sametinget fikk i 2019 inn søknader for over fire millioner kroner til tilskuddsordningen Tilskudd til prosjekter og utviklingsarbeid i barnehager. Målet for denne tilskuddsordningen er høy kvalitet på samisk språk og kulturarbeidet i barnehagene. I 2019 ble språkbadprosjekter, lokale utviklingsprosjekter, etablering av nye samiske barnehagetilbud og tiltak som styrker språkarbeidet gjennom prosjekter som “giellačeahppi” prioritert. 

– NOU 2016:18 Hjertespråket sier at samiske barnehager er det viktigste enkelttiltaket for å sikre, bevare og vitalisere samisk språk. Barn som ikke kan samisk, men skal lære seg, og barn som kan samisk, skal alle få et språktilbud i barnehagen som er tilpasset deres språknivå, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.

Av de prosjektene som har fått innvilget tilskudd er Læringsverkstedet barnehage Ekornrud i Jessheim, som  får 150.000 kroner i tilskudd til språkbadprosjekt, hvor formålet er å støtte, bevare og utvikle det samiske språk med hjelp av morsmålslærer. De ønsker å jobbe systematisk med samisk språkopplæring og formidling av samisk kultur og tradisjon gjennom hele barnehageåret, slik at det blir en del av barnehagens praksis i fremtiden.

Et annet prosjekt som får tilskudd er Heggelia/Noraførr barnehage i Målselv. De får 122.500 kroner i tilskudd til et utviklingsprosjekt som skal bevare og utvikle samisk språk og kultur for de samiske barna i barnehagen, og formidle denne kunnskapen til andre barn og ansatte i barnehagen.  

– Sametinget vil med sin barnehagepolitikk legge til rette for at barnehager tar i bruk sterke språkmodeller som metode tilpasset den enkelte barnehages lokale behov og språknivå.

Várdobáiki Márkománák samisk barnehage får 300.000 kroner i tilskudd til giellačeahppi, som er et språkmotivatorprosjekt hvor formålet er å sikre barna en god samisk språkutvikling i barnehagen. 

– Prosjekter som giellačeahppi er noe vi prioriterer fordi vi ønsker å styrke tilstedeværelsen av samisk språk i barnehager utover daglig bemanning. Det gir barnehagene rammen til å drive et språkarbeid og er med det en verdifull ressurs for barnehager, sier Mikkelsen.

I årets tildelinger prioriterte også sametingsrådet etablering av et nytt barnehagetilbud. Alta kommune får 300.000 kroner i tilskudd til etablering av en ny samisk barnehage, Guovddáš mánáidgárdi. De vil styrke det samiske barnehagetilbudet i kommunen ved etablering av en ren samisk barnehage i kommunal regi. 

Dette tiltaket gir et fullverdig nordsamisk barnehagetilbud, som er svært positivt og viktig for det samiske samfunn og for bevaring og utvikling av samiske språk, sier Mikkelsen.

Søker om 13,6 millioner

Røros kommune søker Riksantikvaren om 13 605 000 millioner kroner i tilskudd for 2020 for verdensarven Røros Bergstad og Cirkumferensen. Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås har sendt en samlet søknad om midler til videreføring av pågående programmer, samt gjennomføring av særskilte prosjekter knyttet til ivaretakelse av verdensarven.

Søknaden omfatter i alt 6 tiltak/prosjekter:

  • Verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden 1 000 000,-
  • Småsetran og byhagene rundt bergstaden 1 000 000,-
  • Uthusprosjektet 6 500 000,-
  • Røros kirke 3 605 000,-
  • Stilling som verdensarvkoordinator 1 250 000,-
  • 10 og 40 års jubileum Røros bergstad og Circumferensen 250 000,-