Julegryta på plass på Julemarkedet

17.576 husstander ba Frelsesarmeen om hjelp til jul i fjor. – Pågangen etter nødvendig mat, varme klær og verdighet virker å være enda større i år, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg. I desember settes over 200 julegryter ut rundt om i landet. Ei av julegrytene står i Bergmannsgata på Røros under Julemarkedet.

Under åpningsseremonien til Julemarkedet 2019 var det Lene Kathrine Gullikstad som hadde vakt ved Frelsesarmeen sin julegryte, i Bergmannsgata. Hun har hatt vakt ved gryta flere ganger tidligere år også. Lene Kathrine melder om god giverglede før og under åpningsseremonien.

For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd. 

Julegrytepengene hjelper hele året 

Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.  

  • 17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.  
  • I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos Frelsesarmeen, mot 2.000 i 2017. I fjor delte de ut 18 .000 julegaver på landsbasis. 

Også julegryta har blitt digital 
Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen.  


– Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg. 

Julegrytas historie 
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.  

I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene. 

Ekspertene har talt
Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen. 

Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet deres hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov. 

Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker. 

Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.  

Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest.
De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven.
De ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.

For 119. gang er julegrytene på plass fra nord til sør i landet. For mange er den en kjær førjulstradisjon, for andre er den helt nødvendig for å få endene til å møtes i desember. Julegryta og julehjelp går hånd i hånd. 

Julegrytepengene hjelper hele året 

Pengene som gis i julegryta, går til Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt året gjennom. Helt konkret kan gavene bli til alt fra mat, klær, omsorg, pleie, et meningsfullt arbeid, et rusfritt fritidstilbud, ferieopplevelser for en barnefamilie, eller til et inkluderende fellesskap.  

  • 17.576 personer, mange av dem med barn, søkte om hjelp fra Frelsesarmeen i julen i 2018. Det er en økning på 4600 personer fra året før.  
  • I 2018 var det over 3.600 som spiste julemiddag hos oss, mot 2.000 i 2017. I fjor delte vi ut 18 .000 julegaver på landsbasis. 

Også julegryta har blitt digital 
Tradisjonen tro settes julegryta ut på gatehjørner, kjøpesentre og andre steder Frelsesarmeen håper å møte giverne ansikt til ansikt. I 2018 ble 16 000 dugnadstimer lagt ned for å betjene alle de over 200 grytene, men også i julegryta kan det gis digitalt, både med Vipps, SMS og crowdfunding på bidra.no. Gaver gitt med Vipps i de lokale julegrytene økte med 42,7 % i 2018. Nytt av året er at man også kan gi via QR-kode via Vipps-plattformen.  
– Julegryta gir stadig håp til mange mennesker som trenger en håndsrekning. Derfor gjør vi alt vi kan for å legge til rette for digitale givermuligheter og løsninger som Vipps og andre betalingsmuligheter. Vi ønsker også fortsatt en mulighet til å takke giverne ansikt til ansikt, så betjente gryter vil vi fortsette med.Uansett betalingsmåte, så brukes det du gir i julegryta til Frelsesarmeens sosiale arbeid lokalt året rundt! sier kommunikasjonssjef for Frelsesarmeen i Norge, Geir Smith-Solevåg. 

Julegrytas historie 
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.  

I år blir det satt ut over 200 gryter. Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året, og i 2018 samlet det norske folk inn rett over 27,6 millioner kroner i grytene. 

Ekspertene har talt
Ikke mange år etter starten på julegryteaksjonen, begynte man å sette ut kurver som folk kunne gi klær og leker i. Disse gis videre til de som søker om julehjelp fra Frelsesarmeen. 

Julegaveinnsamlingen har blitt en av landets eldste og varmeste juletradisjoner, og i år har Frelsesarmeen spurt sitt eget ekspertpanel – bestående av 59 barn tilknyttet våre hjelpetiltak over hele landet – om hva barna typisk ønsker seg. Dette for å gjøre det enklere å koble givergleden med faktiske behov. 

Barna som svarte, var i alderen 3–13 år. Undersøkelsen viste at de mindre barna gjerne ønsker seg Lego (3–5 år). I tillegg krysset guttene av på lekebiler, og jentene på lekedukker. 

Hele 2/3-deler av barna oppgav at de ønsket seg gavekort. Ofte er dette barn som vant med å få brukte leker og klær – det kan kanskje være en ekstra fin opplevelse å få noe nytt til jul. I tillegg er det ikke lett å finne egnet gave til de eldre barna, dette gjenspeiles også i at vi får inn mest leker til små barn. Ønskende er veldig individuelt hos eldre barn, det er mye som skal klaffe både med hensyn til farger og størrelser.  

Etter gavekort, var det klær og sportsutstyr som barna rangerte høyest.

De kunne også lese av undersøkelsen at barna ikke har høye forventinger til jul, og de legger seg på et nivå som er realistisk i deres virkelighet. Dette ble gjenspeilet i svarene på hva deres beste juleminner var, og hva som ble husket som den beste julegaven.

Frelsesarmeen ser at barna ikke trenger mye for å få en god jul, det handler mye om de nære ting – som det gjerne gjør for alle barn. De fleste oppgav gode opplevelser sammen med familien som de beste juleminnene.  


Fakta om julegryta 

  • Frelsesarmeens førjulsinnsamling i Norge siden 1901. 
  • Gavene brukes til hjelp til vanskeligstilte året i nær 100 lokalsamfunn i Norge igjennom 
  • Man kan gi på Vipps 2309 og sende SMS GRYTA til 2309 (100 kr), eller bruke kontonummer 3000.15.07350. Man kan også gi via Facebook eller starte sin egen gryteaksjon på bidra.no  
  • Alle sentralt innsamlede midler tilbakeføres i sin helhet til det lokale arbeidet. 
  • Fire konserter på TV2 under overskriften Håp i ei gryte skal gi julestemning og fortelle om arbeidet til Frelsesarmeen i desember. Odd Nordstoga, Anita Skorgan, Thom Hell, Venke Knutson, Christian Ingebrigtsen, Gaute Ormåsen, Tine Thing Helseth,  Keiino, Ulrikke Brandstorp, Øystein Hegvik, Emma, Kim Rysstad, Ole Børud, LewiBergrud, Maria Solheim, Sondre Nystøm, Torstein Sødal, Maria Arredondo deltar, og som i fjor ledes programmet av Katrine Moholt og Leonard Valestrand Eike.  
Julegryta og Frelsesarmeen er på plass i Bergmannsgata under Julemarkedet. Foto: Tove Østby

Stiller ut Elden

Fotograf Axel Brandtzæg (24) har fotoutstilling på Thomasgaarden. Alle motivene er fra Elden. Utstillingen er trykket på aluminiumsplate i forskjellige format. Dette er en salgsutstilling som henger oppe under Julemarkedet og til ut på nyåret.

Axel er 24 år gammel, og kommer fra Stugudal. Han driver StugudalFoto, et fotofirma som ble startet opp i lokalene til Stugudal Håndverk og Fritid i 2016.

-Der startet jeg med en liten utstilling, som bygget på seg ettersom motivene og mulighetene kom, sier Axel.

Axel Brandtzæg har også tidligere hatt utstilling på Thomasgaarden. Foto: Tove Østby

Inspirert av det eventyrlige i naturen

I går åpnet en utstilling med kunstneren Astrid Grue, hos Røros Kunstformidling i Kjerkgata. Astrid har bodd i Dalsbygda i mange år, siden 1988. Hun utdannet seg ved Kunst og Håndverksskolen i Bergen, og ved Kunstakademiet i Oslo. Astrid bodde i området her fra 1988 – 2012, da var hun på Bifrost på Os sammen med mange kollegaer der, før hun flyttet til Fredrikstad, der hun bor nå. Hun har vært på Hydrogenfabrikken i flere år, på Vaterland utenfor Gamlebyen i Fredrikstad. Nå er hun i Porselensfabrikken, nettopp flyttet dit sammen med en kollega.

Astrid forteller her om utstillingen hun har hos Røros Kunstformidling.

Astrid henter mye inspirasjon til kunsten sin i naturen. Hun var med foreldrene sine i skogen fra hun var liten, og lærte å se det som er litt bakom naturen med tusser, troll og eventyr. Det eventyraktige inspirer henne. Hun er opptatt av at vi må ta vare på alt det fantastiske som naturen gir oss. Uten den så er vi ikke noe.

Det var skikkelig førjulsstemning på utstillingsåpningen. Rolf Ericson servert grøt og rødsaft til de som kom på besøk. Utstillingen skal være hos Røros Kunstformidling under Julemarkedet og en tid fremover.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Kulturprisen til Amund Spangen

Formannskapet på Røros gjorde torsdag 5.12.2019 følgende vedtak: Røros kommunes kulturpris 2019 tildeles Amund Spangen.

Amund Spangen mottar prisen for sitt arbeid  gjennom flere ti-år med dokumentasjon av kulturminner, kulturuttrykk, mattradisjoner, dekorasjonsmaling, gårds- og bygningshistorie, håndverk, redskaper og livsvilkår og samfunnsliv i Røros og kommunene i Nord-Østerdalen. Denne dokumentasjonen har tilflytt museumsinstitusjoner og andre fagmiljø lokalt, regionalt og nasjonalt. Dokumentasjonen har stor verdi i både samtid og framtid. Arbeidet er også tilgjengeliggjort for allmenheten i en rekke bøker. Her kan nevnes Bygge og bo i Nord-Østerdalen (1993),Øst på Dalom (1996), På Staa og i markom (sammen med Randi Borgos 2001), Femundsbåtene (2004), Matminne fra Røros (2006), og nå sist Dekorasjonsmaling i Nord-Østerdalen og Rørosbygdene (2019). Spangen øser av sin kunnskap, og viser en formidlingsglede både som foredragsholder og guide. Kunnskapen deles så vel med tunge faginstitusjoner som med allmenheten. Svært mye av Spangens arbeid gjør han ut i fra idealisme og interesse. Han har et brennende ønske om at kunnskapen om vår kulturhistorie skal tilflyte folk flest, og bli formidlet til nye generasjoner. Det er et viktig budskap at både den materielle og immaterielle kulturarven kan bevares og hensyntas i videreutviklingen av Rørossamfunnet. Amund Spangen gjør en fremragende jobb innenfor dokumentasjon og formidling av vår felles kulturarv, og Røros kommune gratulerer med velfortjent pris. Kulturprisen består av et diplom og 15 000 kroner.

Regjeringen angriper distriktsskolene

Leserinnlegg av Ivar Østby

Et overveldende flertall av Rørosinger og Trøndere var i høst enige om i alle fall en ting: 
Nærskoleprinsippet er meget viktig.

Det var en så viktig sak at på Røros VGS fikk regjeringspartiene under 10% i skolevalget; det er nesten umulig å forsvare et konkurransebasert inntak på en distriktsskole. Vi i Røros-AUF brant iherdig for et av Arbeiderpartiets viktigste fylkespolitiske punkter: Ikke en krone i kutt til videregåendeskolene. 

Vi ønsket, og ønsker fortsatt, å ivareta utdanningsmulighetene til alle fremtidige Rørosinger. Derfor føles det nå så spektakulært når regjeringen plutselig finner ut at den har lyst til å tre konkurransebasert opptak over hodet på Trøndelag. For, vi sa nei til konkurransebasert opptak. Vi, i forstand “mesteparten av Trøndelag”, stemte klart “nei” til Høyrepolitikk som favoriserer by over land. 

Når du har et så stort fylke som Trøndelag, med så mange uvurderlige kompetansesenter som vi har i våre mange distriktskommuner, så blir det uforståelig at man skal ønske å svekke denne infrastrukturen. At man skal gjøre det slik at ungdom må flytte vekk fra lokale nettverk, vekk fra trygge økonomiske omgivelser, og vekk fra venner; at man skal ønske alt dette bare fordi karakterene ikke strakk til, blir for meg ubegripelig kynisk. 

Ja, regjeringa synes det er okei å svekke de som allerede har opplevd mest utfordring på skolen. Det er bare trist.

Ivar Østby, Leder Røros AUF og styremedlem Trøndelag AUF.