Veterantog til julemarkedet

Lørdag 7. desember kommer Stålvogntoget med diesellokomotivet Di3 i spissen til Røros med gjester til julemarkedet.

– Dette er Norsk Jernbanemuseums Stålvogntog som vi kjører i samarbeide med museet og Jernbanemuseets Venner. Turen starter i Hamar lørdag 7. desember og går via Elverum til Røros, sier Mette Larsen markeds- & arrangementsansvarlig hos Norsk Jernbanemuseum.

Toget har avgang fra Hamar kl. 9.05 og retur fra Røros kl 17.30. Det er korrespondanse med tog Oslo/Drammen til/fra Hamar. Kafévogna er åpen på turen og det blir bl.a. salg av kaffe, og baguetter. Toget har 169 plasser. Det er kun påstigning på turen til Røros, og kun avstigning på vei tilbake til Hamar.

Sist veterantoget var på besøk her på Røros var den 20. september i år når toget markerte 50 årsjubileet til Norsk Jernbaneklubb.

Dette er den andre gangen veterantoget kommer til julemarkedet, i tillegg har Norsk Jernbanemuseeum kjørt til Rørosmartnan fire ganger med samme togsett.

NM i Rakfisk arrangeres for 15. gang

Førstkommende helg arrangeres NM i Rakfisk for 15. gang på Vauldalen Fjellhotell, som ligger ved svenskegrensa, øst for Røros.

Rakfisk er populær å spise på høst- og vinterstid over hele landet. Det er mange produsenter, og på Vauldalen Fjellhotell kårer en jury på seks den fisken de mener er Norges beste. Det konkurreres i to klasser: oppdrettsfisk og villfisk.

NM starter fredag 8. med tradisjonsrik kanefart til Volldalskoja. Smaksjobben for juryen starter lørdag formiddag, og under rakfiskgallaen om kvelden blir vinnerne presentert.

Rakfisken har særlig lange tradisjoner på Rørosvidda. Den ble ikke brukt bare som vintermat. Man spiste rakfisk også om sommeren. Alt på fisken ble brukt. Skinnet grillet man på glørne i ovnen og ble spist som snadder til grøten.

– Avgjørende med fortsatt samarbeid

Runa Finborud ordfører i Os sier det er avgjørende med fortsatt samarbeid mellom Røros, Holtålen og Os kommune inn i den nye fylkesstrukturen.

Finborud sier at utfordringene fremover blir å finne arenaene for samarbeid slik at den nye fylkesgrensa ikke legger hindringer i veien for å utvikle regionen.

– Vi ser antydninger til at med de nye fylkene Trøndelag og Innlandet kan den nye fylkesgrensa bygges større. Da blir spørsmålet, er vi som region tjent med det? Jeg mener definitivt nei, og det er sagt av kommuner på begge sider av fylkesgrensa at det er viktig vi finner de politiske arenaene for å drive felles interessepolitikk når ikke Røros og Holtålen er med i Regionrådet, sier hun.

Finborud ser på utmeldingen av Røros og Holtålen  som en naturlig konsekvens av de nye fylkene.

– Utmeldingen av Røros fra Regionrådet for Fjellregionen er en naturlig konsekvens av regionreformen. Det er klart med to nye store fylker som skal samarbeide og kommunisere med mange flere kommuner enn tidligere, tror jeg at de nye regionrådene blir et viktigere nav for samarbeid enn tidligere, og det at Røros og Holtålen må være i regionrådet for Trøndelag Sør er uproblematisk, sier hun.

Eksisterende samarbeid

De allerede eksisterende arenaene blir viktigere og Finborud sier at eksempelvis Verdensarvrådet og Destinasjon Røros er grunnleggende for samarbeidet videre.

– Vi bør forsterke de arenaene hvor vi allerede samarbeider. Da kan man blant annet trekke frem Verdensarvrådet, der fem kommuner er med på tvers av fylkesgrensen. Verdensarvområdet med Circumferensen er det eneste verdensarvområdet i Trøndelag og Innlandet. I tillegg er flere bedrifter og kommuner sør for grensa med i Destinasjon Røros, og det at vi finner sammen om forskjellig interessepolitikk og er hverandres allierte inn til begge fylkeskommunene og til fylkespolitikere, men også på nasjonalt nivå er superviktig, sier hun.

Samarbeidet fortsetter videre med satsingen på ungdom i Fjellregionen, og Finborud sier at man bør se på tilbudet til videregående utdanning i regionen som en helhet.

– Vi er veldig glad for at Røros kommune har sagt ja på å være med på den satsingen som dreier seg om ungdom som er i regi av Regionrådet. Et annet viktig punkt man bør stå sammen om er tilbudet som finnes til videregående opplæring og de tre videregående skolene i regionen, sier hun.

Hverandres allierte

Finborud trekker også frem infrastruktur som en viktig sak som berører begge sidene av fylkesgrensen. Både riksvei tre, fylkesvei 30, Rørosbanen og Røros lufthavn er saker det er naturlig å ha et samarbeid om.

–  Når man snakker om infrastruktur må heller ikke Innlandet glemme at Røros lufthavn er viktig for oss selv om den ligger utenfor fylkesgrensa, både for bedrifter, personer og kommuner sør for fylkesgrensa. Det samme gjelder veiene og jernbanen, sier hun.

Det er også viktig når de nye fylkeskommunene bygges, at man ikke bare må se på ting som ligger innenfor den nye fylkesgrensen, men at man er hverandres allierte inn i de nye regionrådene og fremmer standpunkt som gagner regionen sier Finborud.

– Røros er et fyrtårn for regionen på mange områder, blant annet når det gjelder verdensarv og lokalmat selv om Røros ligger utenfor fylkesgrensen. Det vil styrke Røros at vi står på for regionen i ulike fora i Innlandet, og disse sakene er samtidig viktig for oss i Nord-Østerdalen, sier hun.

Finborud sier at fremover er det viktig å se på hvilke fortrinn man kan ha som region i forhold til private, fylkeskommunale og statlige arbeidsplasser.

– Kulturminnefondet er et godt eksempel på dette, det med natur – og kulturarv er et område hvor regionen har en solid posisjon som vi kan bygge videre på. Vi har kommet med dette innspillet tidligere men det er helt avgjørende at vi som region står sammen om det slik at Røros ikke må gjøre den jobben alene, sier hun.

Avklaring om eiendomsskatt på garasjer

Sakkyndig nemd for eiendomsskatt har kommet med en presisering når det gjelder eiendomsskatt på garasjer som er en del av en boligs BRA. De skal takseres som om det var en separat og frittstående garasje med arealsats kr 3 600,-. Det kom protester på at slike garasjer ble tatt med som en del av boligarealet.

Nemda har også behandlet fem klager på eiendomsskatten. I tre av klagene ble tidligere satt takst opprettholdt. I en sak ble taksten korrigert til beløpet eiendommen faktisk ble omsatt for i 2018. Ny eiendomsskattetakst ble da satt til 450 000 kroner. I ett tilfelle ble indre faktor redusert til 0,7. Dermed ble taksten redusert 1 116 000 kroner.