Dag: 8. oktober 2019

Underfinansieringen av helsesektoren fortsetter

av

– Flere eldre, behov for mer avansert helsehjelp og raskere utskriving fra sykehus, det er virkeligheten. Regjeringen må nå slutte med underfinansiering og gi folket de helsetjenestene de har behov for, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Eli Gunhild By i en kommentar til årets statsbudsjett.

Rørosnytt har tidligere skrevet om underfinansieringen av helse- og omsorgssektoren på Røros og det ser ut til at trenden bare fortsetter med dette statsbudsjettet.

De økonomiske rammene for sykehusene og veksten i de frie inntektene til kommunene må økes betydelig mer enn regjeringens forslag for å møte pasientenes behov, sikre en bedre bemanning og utvikle helse og omsorgstjenestene.

Aktivitetsøkningen i sykehusene er nå nedjustert til 1,5 prosent, mot 1,7 prosent tidligere år. Begrunnelsen fra regjeringen for nedjusteringen er at sykehusene ikke har klart målet på 1,7 tidligere uansett. – Det er jo fordi de har fått for lite penger. Det logiske ville da vært å øke bevilgningene framfor å nedjustere ambisjonene, sier Eli Gunhild By.

– Det er stor mangel på sykepleiere og spesialsykepleiere, lav bemanning gjør det vanskeligere å rekruttere. Sykepleiermangelen blir da selvforsterkende, sier NSF-lederen.

Da regjeringspartiene forhandlet om en bompengepakke i valgkampen lovte partiene at dette ikke skulle gå ut over barnetrygd, utdanning og klima. Helse ble ikke skjermet.

Investeringstilskuddet til rehabilitering og utbygging av heldøgns omsorgsplasser i kommunene styrkes med 400 mill kroner. Tilskuddet er på 3,6 mrd kroner i 2020. 140 mill kroner av dette skal øremerkes oppgradering av kjøkken i sykehjem.

– Dette er fint, men det er ikke nok til å sikre tilstrekkelig kapasitet fremover. NSF etterlyser konkrete tiltak som også bidrar til forsvarlig drift, herunder kompetansetiltak og en pasientfokusert bemanningsnorm.

– Helse ble altså ikke skjermet, og i dag ser vi resultatet. Helse og omsorg blir ikke prioritert selv om det er et omfattende behov for investeringer i bygg, utstyr og kompetanse i helsesektoren. De økonomiske rammene til både sykehusene og kommunenes helse- og omsorgssektor må økes vesentlig mer enn forslagene i dette budsjettet sier Eli Gunhild By.

–  En eller flere ganger i livet vil vi alle ha behov for helse- og omsorgstjenester. Denne sektoren burde ha høyeste prioritet i alle budsjetter. Jeg synes det er trist regjeringen fortsetter underfinansieringen av pasientens helsebehov, sier Eli Gunhild By.


Mot ny innsamlingsrekord

av

I slutten av måneden drar Kristine Schjølberg og Knut Brandstorp i Gambia-prosjektet til Gambia for å hjelpe barn ut av analfabetismen. I år går det mot ny innsamlingsrekord for prosjektet. Tidligere rekord er på rundt kr 50 000,-.

Knut Brandstorp er glad for at det går mot ny innsamlingsrekord.

Brandstop har jobbet med Gambia-prosjektet i 20 år. I løpet av disse årene er det blitt samlet inn over 1 million kroner. Det meste er blitt samlet inn i Rørosområdet.

– Det er ganske fabelaktig å tenke på. Et lite samfunn som da viser slik giverglede og kommer igjen år etter år med midler slik at disse barna kan lære ABC og D, tall og bokstaver, sier Brandstorp, som er svært takknemlig for givergleden hos Rørosingene.

– Det er klart at når du har merket denne entusiasmen igjennom alle disse årene, så vet man ikke egentlig hvordan man skal kunne få uttrykke takken på egne vegne, men alle mest fra alle disse lykkelige ungene. En unge i Gambia som kan begynne på skolen har faktisk en mulighet for menneskeverdig oppvekst og mulighet for å få et godt liv. Jo flere kroner som kommer inn i denne kofferten og kommer ut av den igjen, desto lykkeligere blir barna, sier Knut.

Han legger til at det blir litt underlig å tenke på at 10 av 10 barn i Gambia sitt høyeste ønske er å begynne på skole.

– Tar ikke høyde for lokale vurderinger

av

Sentraladministrasjonen har gjennomgått tallene fra Kommunebarometeret 2019 og sier at det er er fin nyhetssak, men at det ikke gir nødvendigvis et korrekt bilde av situasjonen i Røros kommune.

– Vi mener på ingen måte at Kommunebarometeret er feil, vi mener at Kommunebarometeret til tider kan gi et skjevt bilde fordi det til tider ikke tar høyde for lokale vurderinger, sier økonomisjef Roger Mikkelsen.

Kommunebarometeret plukker ut 151 parametere av totalt 13 000 som kommunene innrapporterer til SSB. Kommunal Rapport som gir ut Kommunebarometeret sier at de ønsker å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon.

– Kommunebarometeret er en årlig rangering av alle kommuner. Litt forenklet kan man si at måler Norges beste kommune og hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon, sitat Kommunebarometeret 2019.

Rådmann Jensås sier at blant annet interkommunale tjenester ikke blir synliggjort i Kommunebarometeret.

– Det er livet i lokaldemokratiets natur at man prøver å finne de beste løsningene ut fra de forutsetningene og rammene du har, hvordan du er satt sammen og hvordan ting ser ut i utgangspunktet. Hvordan man samhandler og finner gode løsninger på tvers blir ikke synliggjort i Kommunebarometeret. Når det gjelder interkommunale tjenester så tar ikke Kommunebarometeret høyde for det, sier Jensås.

Nye krav

Årets resultat for Røros kommune et fall fra en 268. plass i 2018 til en 308. plass i 2019 av totalt 422 kommuner. Kommunebarometeret blir klart hvert år når tallene kommunene har innrapportert til SSB foreligger. Det er i hovedsak to større områder som Røros ikke kommer godt ut av i Kommunebarometeret 2019; pleie og omsorg og skole. Jensås sier at årsaken til den lave skåren i skolen kommer av krav som først trer i kraft i 2025.

– Vi scorer ganske lavt på antallet godkjente lærere ut fra nye kompetansekrav i fagene norsk, engelsk og matematikk på lærerne fra 1. til 7. trinn. Men så er det slik at frem til 1. august 2025 har alle lærere med utdanning fra før 1. januar 2014 dispensasjon fra dette kravet, sier Jensås.

Det andre som gjør at man kommer ut dårlig i oppvekstsektoren er en feilrapportering. Det ser ut som man ikke gir leksehjelp.

– Vi gir jo leksehjelp men her har det skjedd en feilrapportering. Vi har kun rapportert hvilke trinn vi gir leksehjelp på, men vi har ikke rapportert at ungene er med på leksehjelpen, sier Ingvild Prøsch-Moen virksomhetsleder ved Røros skole.

Jensås sier at de går frem på mange områder i Kommunebarometeret, men at stupet innenfor skole er såpass stort at de ikke klarer å kompensere for fallet.

– Det er viktig å få frem at vi har gått frem på mange områder blant annet helse, men at stupet innenfor oppvekstsektoren er såpass stort at vi totalt sett faller nedover på Kommunebarometeret sier Jensås.

Varsler fokus på forbedringsarbeid

Rådmann Jensås har varslet et større arbeid med fokus på analyse av statistikk i forbindelse med forbedringsarbeidet i kommunen. Det arbeidet starter i 2020.

– Det vi har uansett tenkt med Kommunebarometeret og andre rapporteringer er at vi skal bli mye mer bevisst på at når vi rapporterer inn så skal vi rapportere riktig, det er en forutsetning på det man får ut. Videre derfra skal vi ta i bruk resultatene til forbedringsarbeid, slik at vi kommer oss vekk fra mønsteret at vi rapporterer uten å bruke tallene til noe. Vi ønsker å bruke alle rapporteringssystem slik, det handler om Kommunebarometeret, det handler om KOSTRA, det handler om brukerundersøkelser, det handler om innbyggerundersøkelsene som kommer om et par år igjen. Der settes det i gang et større arbeid fra oss i 2020 som allerede jeg har varslet om i organisasjonen. Vi skal komme oss fra rapportering til analyse i forbedringsarbeidet, sier Jensås.

Første gang det arrangeres sørsamiske språkforskningsdager – Maja Lisa Kappfjell er storfornøyd

av

2019 år er FNs internasjonale år for urfolksspråk og i den anledning inviterte UIT og Nord Universitet til sørsamiske språkforsknungdager på Levanger 2.-4. oktober.

Maja Lisa Kappfjeller rådgiver for Divvun i UiT. Hun sier at de har invitert både språkarbeidere og språkforskere til Levanger for å diskutere temaer omkring det sørsamiske språket.

Maja Lisa Kappfjell konfeeransen bïjre soptsesti. Guvvie: Jenny-Krihke Bendiksen.

-Jeg tror at denne konferansen er veldig nødvendig og viktig for det sørsamiske språket. Dette fordi vi trenger å samles, drøfte og diskutere hvordan vi skal styrke språket og hvordan vi skal utvikle språket videre, sier Maja Lisa Kappfjell.

Dette er noen av temaene som ble tatt opp i løpet av konferansen: syntaks, synkron og diakron fonologi, morfologi, leksikografi, dialektologi, fonetikk, språkteknologi og språkhistorie. De som holdt foredrag under seminaret var: Lene Antonsen, Eino Koponen, David Kroik, Ove Lorentz, Bruce Moren-Duolja, Trond Trosterud, Mikael Vinka, Richard Kowalik, Torbjörn Söder, Elin Fjellheim, Liv Karin Joma, Bierna Bientie og Jussi Ylikoski.

-Jeg har i lang tid gledet meg til denne konferansen. Dette på grunn av at jeg vet det er mange flinke og kyndige foredragsholdere som kommer. Jeg gleder meg også til at vi kan drøfte sørsamisk på vårt eget språk. Jeg vet at vi har mange flinke språkarbeidere og jeg synes også det er veldig gøy å se at så mange ungdommer og studenter har kommet. Jeg synes også det er veldig viktig og bra at denne konferansen er satt i sørsamisk område, sier Maja Lisa Kappfjell.

Til slutt sier Maja Lisa Kappfjell at de ønsker å arrangere flere slike konferanser, men hun sier hun ikke vet enda om det blir i neste år eller om to år. Hun sier også at hun tror Nord Universitet også synes at denne konferansen er veldig viktig og nødvendig.

Snart er disse sedlene ugyldige

av

Pressemelding fra Dinero:

De gamle 50- og 500-lappene tas ut av sirkulasjon 18. oktober, og blir dermed ubrukelige som betalingsmiddel. Får du likevel ikke brukt eller byttet sedlene før dette, er Norges Bank forpliktet til å ta imot sedlene ti år fram i tid.

Du har det med andre ord ikke travelt dersom du sitter på en bunke gamle 50- eller 500-lapper. Likevel er det enkleste enten å sette de inn på konto, bruke de opp eller veksle de til nye sedler før 18. oktober 2019.

Dersom du ikke gjør det, er det kun Norges Bank som er pliktig i å ta imot de Peter Christen Asbjørnsen- og Sigrid Undset-prydede sedlene. Leif Veggum, direktør for kontante betalingsmidler i den norske sentralbanken, anbefaler at sedlene brukes eller byttes inn før 18. oktober.

– Selv om enkelte banker fortsatt vil akseptere dem, er det bare Norges Bank som er pliktig til å ta imot gamle sedler etter denne datoen, sier han til Dinero.no

Gamle sedler kan veksles inn i ti år

Selv om du ikke kan bruke sedlene i butikken, velger banken din selv om de ønsker å ta imot pengene eller ikke etter 18. oktober, til tross for at de ikke er pliktige til det.

Det tryggeste alternativet er uansett å veksle inn sedlene hos Norges Bank, som er pliktige til å ta imot sedlene kostnadsfritt i ti år etter at de har utløpt. Etter denne perioden vil du ilegges et gebyr for å veksle gamle sedler.

Du kan veksle sedlene hos Norges Banks depoter i de største norske byene, og du har også mulighet til å sende sedlene i posten og få de satt inn på konto.

Av de utgående sedlene er rundt 12,4 millioner 50-kronesedler og 8,1 millioner 500-kronesedler fremdeles i omløp. Det betyr at 42,2 prosent av dagens 50-kronesedler og 72,9 prosent av dagens 500-kronesedler er byttet ut med den nye utgaven.

Sedler med prisvinnende design

Tilfeller av falskmyntneri, også kalt pengefalsk, var med 89 anmeldte tilfeller nesten fire ganger så lavt i 2018 som de 346 tilfellene i 2017. Det er likevel sikkerhet som har vært drivkraften for å bytte ut de gamle sedlene.

Blant elementene som skal sørge for økt seddelsikkerhet er iriserende designelement, lundefugl i vannmerkeform, kjetting som beveger seg og mikroskrift. Samtidig gjennomgår sedlene en historisk endring ved å ikke lenger avbilde folkekjære nordmenn, men grafiske elementer.

Eventyrsamler Peter Christian Asbjørnsen på den gamle 50-lappen byttes ut til fordel for Utvær fyr, med et pikselert fyrtårnslys på seddelens bakside. Sigrid Undset på 500-lappen erstattes av redningsskøyta RS 14 «Stavanger», hvorpå baksiden prydes av en pikselert oljeplattform. The Metric System står for forsidedesignet, SnøhettaDesign står for baksidedesignet.

Designet og sikkerhetselementene gjorde at Norges Bank vant prisen «Banknote and Currency Manager of the Year» for sedlene. 

– Vårt inntrykk er at de nye sedlene er blitt svært godt mottatt, både blant publikum, presse og i designmiljøet.

De nye sedlene kom 18. oktober i fjor. Foto: Norges Bank

Kontantbetaling avtar: – Brukerne velger

Sammenlignet med 2017 minket kontantuttaket i minibanker med 13 prosent i 2018. I samme periode sank cashback-uttaket i butikk med 18 prosent. Samtidig øker kortbetalinger – det ble gjennomført 2,5 milliarder korttransaksjoner i 2018, ifølge Norges Bank-memoet «Kunderetta betalingsformidling 2018».

– Det er brukerne som velger om de ønsker å bruke kontanter, kort eller andre betalingsløsninger. Så lenge det finnes noen som ønsker å bruke kontanter, er det Norges Banks oppgave å dekke etterspørselen med sedler som er sikre i bruk, forteller Veggum i Norges Bank til Dinero.no.

Kontanter har en stor rolle som beredskapsløsning dersom elektroniske systemer streiker, og mange mener kontanter er det mest demokratiske betalingsmiddelet. Samtidig har andelen kontanter i sirkulasjon minket drastisk de siste årene. Ved utgangen av 2018 var 41,7 milliarder kroner i kontanter i omløp – et tall som stabilt har ligget på 50 milliarder de siste ti årene. 

– Selv om etterspørselen etter kontanter er redusert, synes bruken fortsatt å være så stor at det trolig er et godt stykke fram til det kontantløse samfunnet.

Det dårligste statsbudsjettforslaget hittil

av

Pressemelding fra Sametinget:

Regjeringens forslag til Statsbudsjett 2020 er det dårligste budsjettet for samiske formål som den borgerlige regjeringen har kommet med på seks år, tatt prisjustering i betraktning. Sametingsråd Henrik Olsen er svært skuffet over tallene. – Det er en kraftig realnedgang. Det blir noen smertefulle budsjettforhandlinger framover, sier Olsen.

Sametinget vil ifølge budsjettforslaget forvalte 518 861 mill. kroner i 2020. Dette er en økning på 15,8 millioner kroner fra 2019. Inkludert i dette forslaget er en bevilgningsøkning på 13 millioner kroner til oppfølging av NOU 2016: 18 Hjertespråket, midlene skal gå til ulike tiltak for styrking av de samiske språkene. Tiltakene som iverksettes skal avklares i konsultasjoner med Sametinget. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen med 1 mill. kroner til samiske organisasjoner som arbeider mot mobbing.

– Økningen totalt er på 15,8 millioner kroner, eller 3 prosent, men 14 millioner kroner av dem er øremerket. Når vi tar bort øremerkede midler sitter vi igjen med 0.32 prosent i vekst, som skal dekke pris- og lønnsjustering. Det er en kraftig realnedgang på 12 millioner kroner, som gjør at vi må gjøre drastiske grep. Dette vil bety knallharde budsjettforhandlinger, sier Olsen.

Olsen sier at dette budsjettet vil få alvorlige negative konsekvenser for Sametingets egen politiske og administrative drift, samt alle institusjonene som sorterer under Sametingets portefølje. 

– Dette vil få alvorlige konsekvenser for samiske museer, samiske språksentre – alle de samiske institusjonene som vi finansierer, i tillegg til Sametingets drift. Det er også en kraftig overstyring av Sametingets sjølstyre og hensikten med den den nye budsjettordningen. Regjeringen har her prioritert hvor vi skal øke, og overlater til Sametinget å måtte kutte tilsvarende andre steder i budsjettet, sier Olsen.

Allerede før helgen kom det en budsjettlekkasje som viser at det settes av 15 millioner kroner til samiske digitale læremidler. Tallene fra i dag viser også at det satses på oppfølging av Hjertespråket. Sametinget har dermed fått gjennomslag for disse budsjettbehovene. 

– Det er positivt med disse økningene, men i bunn og grunn viser dette budsjettet en reell nedskalering av samisk virksomhet over hele linja, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Frykter jakta rammes av kjøttskam

av

Pressemelding fra Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund:

Statskog og Norges Jeger og Fiskerforbund frykter at jakt i Norge rammes av misforstått kamp for klima og dyrevelferd.

– Jeg er redd en miks av klimafundert kjøttskam kan stille jegerne i vanry. Det vil å så fall være en gedigen misforståelse med motsatt effekt, sier fagsjef i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Mer klimavennlig kjøtt

Norge er regnet for å være blant de beste i verden på god dyrevelferd og lite klimaavtrykk i sin kjøttproduksjon. Statskogs fagsjef mener at mer viltkjøtt vil gi et ekstra positivt utslag på miljøbelastningen.

En gjennomsnittsnordmann spiser knapt halvannen kilo viltkjøtt i året, etter at jegerne har gått milevis i skog og fjell for å felle vilt som har beitet på naturlige vekster og bær ute i marka.

– Jakta er viktig for folkehelsa, kjøttet er veldig sunt og vi høster av et klimavennlig overskudd i naturen, sier Breisjøberget.

Vil ha mer jakt

Informasjonssjef i Norges Jeger- og Fiskerforbund, Espen Farstad, har også måttet forsvare jakt mot kjøttmotstandere.

– Det burde være unødvendig. Fra et dyrevelferdsperspektiv er det lite som slår viltkjøttet som høstes fra naturen hvert år. Det handler om dyr som lever i sitt rette element og som felles av kunnskapsrike jegere med stor respekt for naturen. Disse tradisjonene bør vi mer enn noen gang ta vare på, sier Farstad.

Han mener det på generelt grunnlag er rom for å høste mer hjortevilt.

– Det er bærekraftig å felle mer elg og hjort enn i dag. Det vil gi færre påkjørsler og mer sunt kjøtt på norske middagsbord, sier informasjonssjefen.

10 vil jobbe som byggesaksbehandler

av

10 personer har søkt på stillingen som byggesaksbehandler ved avdeling for plan og miljø i Røros kommune. Søknadsfrist var 10. oktober. Det var 4 menn og 6 kvinner som søkte på stillingen.

De som har søkt på stillingen er:

Ahmad Alshaaban (25) fra Sellebakk – Byggesaksbehandler

Lorena Araya (47) fra Stavanger – Sivilarkitek og prosjektleder

Guro Bredenbeck (35) fra Gjøvik – Arkitekt

Lin Li (40) fra Narvik – Nyutdannet sivilingeniør

Eli Roll (49) fra Glåmos – Prosjektmedarbeider teknisk etat

Risten G Sara Anne (31) fra Alta – Ingeniør

Trond Saure (37) fra Florø – Arbeidssøkende

Ida Ofstad Skolmli (25) fra Trondheim – Selvstendig næringsdrivende og student

Kristian Bendiksen Stangvik (30) fra Tynset – Avdelingsingeniør/Byggesaksbehandler

Arne Marius Holden Utne (30) fra Heimdal – Anleggsleder













Inviterer på innebandy

av

Røros AUF skal arrangere innebandy ut skoleåret. De viderefører tradisjonen med inkluderende lavterskelstilbud som Arbeidernes Idrettsforbund en gang hadde.

– Vi prøver å videreføre arven etter AIF, Arbeidernes Idrettsforbund. Ideen bak dette var å ha et idrettstilbud som alle kunne være med på som ikke er konkurranseorientert. Målet er å få til et mest mulig inkluderende innebandytilbud, sier Ivar Østby leder for Røros AUF.

Østby sier at man ikke må være flink for å bli med, han har selv ikke spilt innebandy før. Tilbudet er for alle under 35 år siden det er som AUF organiserer og betaler for aktiviteten.

– Jeg har ikke spilt innebandy før selv, men Petter Eide Hagen er med og organiserer kveldene og han har vært med å driftet innebandykvelder tidligere. Vi leier en hall i Verket og håper på støtte fra Røros kommune for å få det til, hvis ikke setter vi av frifondsmidler til å betale for det sier Østby.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.