I dag startet alle som går førsteåret ved Røros videregående skole skoledagen på buss. Ungdomsrådet i Fjellregionen med leder Hedda Johansen (17) i spissen arrangerte klimatoppmøte for Fjellregionen. Gjennom dagen var det foredrag, workshoops og debatt. De unge fikk blant annet informasjon om møbelkonsernet Flokk sitt miljøfokus i produksjonen.
Høstens store håndballeventyr er godt i gang i Verket Røros. De første kampene startet klokken 18 i kveld. I helga blir det spilt håndballkamper på fire baner i Verket Røros. Årets cup har deltaker-lag fra Elverum i sør til Steinkjer i nord. Dette er den 7. cupen i rekken, og leder for årets cup er Samareh Granqvist.
Her er noen glimt fra kveldens kamper:
Ringen er sluttet og Bakrus slapp i kveld Per Bergersen plata si “Per”med konsert på Ungdommens hus på Røros.
– Per Bergersen betyr musikalsk sett alt for oss, han er symbolet på det vi ønsker å være musikalsk. Knallgode tekster og mange nostalgiske minner fra oppveksten, sier vokalist Jonas Jansen Ramsfjell.
Bandet er oppvokst på Røros og har hørt historiene om Per siden de var små.
– Det virker som alle og enhver har sin egen historie om Per og de kommer med det hver gang vi nevner hva vi holder på med, sier trommis Odd-Ragnar Bukkvoll.
– Vi har hørt at han var en sjenert type men han har berørt så mange, sier gitarist Steffen Lilleevjen.
Plata “Per” har vært i emningen siden sommeren 2018, det var da bandet konkretiserte planene. Men de har snakket om det i fem år.
– Det var tanken når vi startet bandet at vi skulle spille hans musikk og holde den i live, sier Ramsfjell.
Det har de kommet et langt stykke på vei med å gi ut plata “Per”. Ungdommens hus på Røros var fullt opp med folk i alle aldre. Fra noen av samme generasjon som Per til unger som knapt kan løfte en gitar.
Bandet er slettes ikke redd for å gå i coverband fella med utgivelsen av “Per”.
– Nei vi er ikke redd for det, har det vært Abba har det kanskje vært annerledes, men det er Per og da blir det spesielt, sier Ramsfjell.
Inntektene av plata PB som ble sluppet etter Per Bergersen døde gikk til ungdomsklubben på Røros og det er ikke tilfeldig at Bakrus valgte nettopp ungdomsklubben når de bestemte seg for å holde konsert her.
– Vi har jo vokst opp her i klubben og musikken vår startet opp her på alle sine vis. Vi øvde her når vi var kids og øver her fortsatt sier Bukkvoll.
Settliste:
Oppdragelsessang
Når vi var kjemper
Tynn kjærlighet
Duejakt
Øyet
Hjørnet
Tilgi meg
Hemat
Glitrer et lys
Hemmelig alene
Ny dag
De kommer
Førstkommende søndag, 6. oktober vises forestillingen «An-Magritt – en konsertforestilling» i Røros kirke. Både på scenen og i kulissene spiller familien Lockert Rohde viktige roller. Far Thorfinn og sønnene Jon og Åsmund er på scenen, mens mor Liv har jobbet med kostymene.
Jon Lockert Rohde spiller Kølfogden Hedstrøm, som er en mytisk skikkelse av dette universet. Han har et moderlig hjerte over for An-Magritt, og holder et våkent øye til henne.
Åsmund Lockert Rohde er forteller i konsertforestillingen. Dette er en rolle som opprinnelig ikke var med i musikalen, men siden dette er en konsertforestilling må det kuttes ut noen deler. Nå ha de blitt komprimert til å bli en fortellende rolle som tar handlingen videre.
Torfinn Rohde spiller prest i konsertforestillingen.
– Presten han har også veldig godt for a An-Magritt, og tar henne i forsvar når denne fæle historien utspiller seg. Det synes jeg er fint, sier Torfinn.
Liv Lockert har vært med å tilpasse kostymer. Hun synes det har vært veldig greit å lage kostymene til forstillingen fordi Bergstaden Teaterlag og Elden har kostymer fra alle århundrer som passer til forestillingen. Liv sin oppgave har vært å plukke frem og satt sammen farger, tilpasset kostymene. Det har ikke så mye sying for Liv til denne forestillingen.
Dette er ikke første gang familien er med på ei forestilling på Røros.
– Vi har været med i Elden mange år, alle sammen har vel vært med oppigjennom tiden, sier Åsmund.
I det siste er det bare mor Liv som har vært med, men tidligere år har de alle vært med i både større og mindre roller på Elden.
Familien bor spredt så det er ikke så lett å få til å øve sammen.
-Det er klart vi støtter hverandre vi, og synes det er veldig stas at familien er såpass representert på en sånn forestilling, sier Åsmund.
Røros kommune har nettopp gjennomført sin andre brukerundersøkelse i hjemmetjenesten og den viser gode resultater for de ansatte.
Brukerundersøkelser er en del av forbedringsarbeidet som gjøres i Røros kommune og gjennomføres hvert tredje år i hjemmetjenesten. Brukerne besvarte 29 spørsmål med avkrysning innenfor skalaen fra en til seks på hvor fornøyd man er med det aktuelle punktet. I tillegg var det tekstbokser slik at man kunne komme med utfyllende opplysninger.
– Spørreundersøkelsene er utformet av KS, vi valgte en metode som mange kommuner i Norge velger å bruke slik at det blir lettere for oss å sammenligne med andre kommuner, sier Maj Britt Fjerdingen som er fagleder i Røros kommune og den som har hatt det brukertekniske ansvaret for gjennomføringen av brukerundersøkelsen.
Brukerundersøkelser er essensielt i lokaldemokratiet, det er en av få måter man kan få et enkelt overblikk over kvaliteten på tjenestene som blir levert av kommunene uten å være direkte mottaker av dem. Spesielt viktig er det for utsatte brukergrupper som eldre, barn og brukere av psykiatrien.
Det er gjort et utvalg på 50 av cirka 270 brukere som har besvart brukerundersøkelsen. Disse har blitt valgt ut fra hvor ofte de har besøk av hjemmetjenesten, og alle med minst to besøk om dagen ble plukket ut.
– Vi gjorde et utvalg blant de som hadde hjemmetjeneste minst to ganger for dagen, slik at det er ganske mange som ikke fikk deltatt. Totalt var det cirka 50 som gjennomførte undersøkelsen. Vi valgte disse for at denne gruppen kan si mest om kvaliteten på tjenestene vi leverer ut fra hvor ofte de får besøk. 78 prosent av de som har svart er over 80 år og 70 prosent er kvinner, sier Harborg.
Generelt er resultatene lavere enn gjennomsnittet for Norge men hovedtyngden av svarene ligger mot toppen sier Fjerdingen.
– Vi ser at vi generelt ligger lavere enn gjennomsnittet for Norge, men likevel er hovedtyngden over mot toppscore. Sånn sett er det veldig positivt. Men så er det områder der vi har forbedringspotensiale, eller at man ser konsekvensen av at beslutninger er tatt. Der vi har fått kommentarer fra brukerne i forhold til dette punktet så sier de at det er for sjelden med rengjøring en gang i måneden. Kun 19 prosent av de spurte har gitt fem eller seks på dette punktet, sier hun.
Nina Leer Harborg virksomhetsleder for hjemmetjenesten sier at frekvensen på vaskingen kom som en følge av trange budsjetter.
– Der vi scorer dårligst har det med økonomien og omstillingen av tjenestene å gjøre. I 2015 gjorde vi en del endringer i hjemmebaserte tjenester. Vi gikk ned på antall avdelingsledere og opprettet et forvaltningskontor. Vi så på retningslinjene våre i forhold til tildeling av tjenester og standarden i forhold til hyppighet på renhold. Den gikk da fra annen hver uke til fjerde hver uke, noe som hadde med økonomi å gjøre. Det drar vi med oss videre for det er der brukerne er minst fornøyd med oss. Selv om en gang i måneden er standarden har vi individuell tilpasning, noen brukere har rengjøring hver uke, sier Harborg.
Punktene som går på brukernes oppfatning av den jobben som de ansatte gjør, viser at de ansatte utfører jobben på en god måte sier Fjerdingen.
– På punktene omsorgsfullhet, at de ansatte har god tid, og utfører jobben på en god måte, får man gode resultater. Det er veldig mange gode kvalitetsindikatorer her tenker jeg da. De opplever at de får være med på å bestemme hvordan hjelpen kan utføres og hvilken hjelp de kan få. Litt mindre fornøyd er de med når på døgnet hjelpen skal utføres. De ansatte scorer også høyt på respektfull behandling. Brukerne svarer at tjenesten hjemme gjør at de føler seg trygg, og det er essensen av hele undersøkelsen. Dette er noe de ansatte i hjemmetjenesten kan være stolt over, sier hun.
Røros Taxi har drevet pasienttransporten videre etter Helseekspressen og Kenneth Sandvik sier at kjøringen er et løft for bedriften.
– Vi begynte med pasienttransport rett etter jul og avtalen går videre per i dag. Det som er bekymringsverdig er at vi imidlertid ikke fått tydelige signaler fra Helse Midt-Norge hvor lenge vi kan få fortsette med helsebussen. Sånn sett så er helsebussen fortsatt i eksistens med det vi gjør, og ordningen fungerer jo veldig bra, sier Sandvik som er en av tre eiere av drosjesentralen på Røros.
Røros Taxi har kjørt mye pasienttransport på anbud tidligere, og Sandvik sier at den kjøringen de har nå egentlig lå inne i det anbudet de fikk i 2018.
– Grunnen til at det ble endring slik som jeg har forstått det er at Helse Midt Norge valgte å legge ned Helseekspressen i form av 50 seteren. Fordi det rett og slett ikke er befolkningsgrunnlag for den lenger. Her på Røros bor det greit med folk, men nedover Gauldalen er det tynt befolket. Det ble litt som å kjøre en 50 seters ambulanse, bussen var faktisk registrert som det. Da endringen ble gjort fikk vi oppdraget. Man kan godt kalle det for helsebuss, vi har ikke noe godt navn på det, sier Sandvik.
Ikke kapasitetsproblemer
Sandvik sier at de sjelden opplever kapasitetsproblemer med å kjøre en mindre buss.
– Vi har vært borte i en par tre ganger der det har vært for mye folk som skulle være med i forhold til plassen, men da har vi rekvirert taxi som har kjørt i tillegg. Slik er det aldri noe problem med folk som ikke får transport, sier han.
Minibussen kjører rundt og henter folk på Røros før de drar mot Trondheim, og den stopper ikke bare på St. Olav sier Sandvik.
– Vi kjører folk til andre spesialisthelsetjenester også, det er ikke slik at vi bare har et stoppested i byen, sier han.
Sandvik er godt fornøyd med å ha oppdrag som pasienttransport og skolekjøringen som ligger i bunnen for det de gjør.
– For Røros Taxi er det et godt tilskudd til driften å kjøre pasienttransport. Alt vi kan få av fast kjøring er gull verdt for oss. Det er med på å sørge for forankringen i det vi gjør og vi kan beholde arbeidsstokken. Vi kan få til mer forutsigbare og tryggere rammer for de ansatte. Til sammen utgjør pasienttransporten og skolekjøringen cirka 70 – 75 prosent av all aktiviteten vår, sier han.
Stor arbeidsgiver
Sandvik sier at drosjesentralen på Røros har 13 faste ansatte og i tillegg seks – syv ekstrahjelper. Totalt utgjør aktiviteten 15 årsverk og har lokalt eierskap.
– Vi er tre løyvehavere som driver drosjesentralen i fellesskap. Stig Lien, Aksel Kristoffer Sundt og meg selv. Drosjesentralen er en stor arbeidsgiver i målestokken på Røros, og det tror jeg det er de færreste som vet. Man ser jo bilene som kjører rundt men det er ikke mange som er klar over hvor mange som faktisk jobber her, sier han.
Drosjesentralen har økt omsetningen de siste årene, men utfordringen er at de er anbudsstyrt og har en kort tidshorisont frem til 2021 sier Sandvik.
– Da er pasienttransporten og skolekjøringen ute på anbud igjen, og det er fundamentet vårt. Det er fylkeskommunen som lyser ut begge transportordningene på anbud, men ATB har det overordnete ansvaret for å legge ut anbudene og leie inn underleverandører. Vi håper at de som er valgt inn på fylkestinget fra Røros kan hjelpe til med å belyse viktigheten for næringslivet på Røros at denne aktiviteten fortsetter, sier han.
I kveld slipper Bakrus EP´en «Per» med konsert på Ungdommens hus på Røros.
«Per» er en EP bestående av Bakrus sine tolkninger av 7 Per Bergersen-låter. Utgivelsen kommer i begrenset opplag på vinyl, og er Bakrus sin hyllest til Per Bergersen.
– «Per» er en hyllest, en takk, og et ønske om å gi tilbake. I vår oppvekst på Røros har vi sett spor etter Per Bergersen overalt. For oss har det blitt mye mer enn bare historiene og musikken. Denne mannen som gikk bort før noen av oss ble født har blitt en inspirasjonskilde og en helt. Hans musikk og tekster har for oss etablert standarden vi vil strebe etter. Musikk og tekst som ikke bare er bra, men også følelsesladd, ekte, og ærlig, sier Bakrus i en pressemelding.