Eksperter med perspektiv

Fra venstre: Sommervikar Nicola Bauer, Anveig Høgli, Kristin Aasheim, Ann Kristin Tellebon og Fredrik Lindgren er fornøyd med livet på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ute Depot er ikke så kjent blant folk flest på Røros men er blant de beste i Norge på ekspedisjons- og turutstyr.

– Ute Depot AS ble startet i 1997. Søsteren til Gabriele Telwest som er daglig leder i dag, er tysk og opprinnelig syklist. Hun tok med seg merkevaren Ortlieb hit og begynte i det små. Gabi tok over som leder i 2000. Siden den gang har firmaet vokst jevnt og trutt hvert år, forteller Kristin Aasheim.

– Med den tilknytningen til Tyskland som Gabi har var det naturlig å velge europeiske merkevarer i første omgang. Firmaet begynte med Ortlieb og senere fikk vi ExPed som er sveitsisk, og så har vi et merke som heter Tubus, som er bagasjebærere og sykkelutstyr, som også er tysk. Det siste tilskuddet er Benno bikes som er transportsykler, og riktignok er det et amerikansk merke, men designeren og mannen bak merket er sveitser/tysker så det er en europeisk link der også, humrer hun.

Reell kompetanse

Aasheim sier de baserer sine kunnskaper på at de rett og slett er friluftsfolk alle sammen, med interesse for godt turutstyr.

– Det er vår styrke. Vi har fokusert på merkevarer som er av høy kvalitet og som har lang levetid, det er en av grunnpilarene våre. Fokuset vårt er på å kunne serve fagbutikker, det er viktig for oss at de som selger varene våre skal ha kunnskap om hva de selger. Følgen av det er at vi selger til spesialiserte sports- og outdoorbutikker over hele landet, forteller Aasheim.

Produktutvikling

– Vi jobber nært med de merkevarene vi distribuerer. Hos Ortlieb er vi på møter en gang i året og så besøker vi det ExPed kaller «innovation week». De er veldig opptatt av at distributørene skal være med på produktutviklingen, sier hun.

– De leverer blant annet et trekk for liggeunderlag som gjør at det kan brettes til en stol, som er et eksempel på noe som vi har vært med på å utvikle. Den selges nesten bare i Norge og det i enorme mengder. Det finnes mange stol-løsninger fra andre produsenter også, så klimaet kan være en forklaring på hvorfor akkurat den slår an her, sier Aasheim.

Plasseringen i Osloveien 30 er et resultat av at jevn vekst, og behov for et lokale med relativt mye lagerplass.

– Nå er det dessverre slik at vi holder på å vokse ut av dette lokalet også, slik at vi prøver å finne eksterne lagerlokaler å supplere det vi har her med. Det er jo litt utfordrende med plassen til tider for å si det slik, ler hun og gestikulerer mot  gangen utenfor kontoret som er fylt opp med pappesker, sykler og annet turutstyr.

Perspektiv

 – Vi har jo holdt til her siden 90-tallet og har ikke vært så synlig på Røros forsåvidt, men vi har fått til et utvidet samarbeid med Intersport Røros. Etter at de skiftet lokaler og fikk bedre plass, har de en egen vegg der våre produkter blir presentert. Det har blitt en vinn-vinn situasjon; vi får presentert varene våre enda bedre lokalt, og de selger mer av produktene våre. Veldig moro, fortsetter hun.

Kristin Aasheim forteller at de også ønsker å ha en svært bevisst holdning til forbrukersamfunnet og et klart perspektiv på hva som er viktig både i hverdagen og på lang sikt.

– Vi har aldri hatt mye fokus på vekst, fokuset har vært på å være solide slik at vi ikke tar noen store risikoer og heller har vokst jevnt og trutt. Vi har en veldig klar filosofi på at vi ikke ønsker å være i kjeder eller hos steder hvor man kan oppnå stort salgsvolum eller høy omsetning på kort tid. Det er ikke ønskelig å bare flytte varer. Målet vårt er å selge gode produkter og kunne leve av det samtidig.Vi er en litt spesiell bedrift, men det er også et spørsmål om livskvalitet og hva du ønsker å gjøre når du ikke er på jobb.

– Det ville kanskje vært mer effektivt og mindre utfordringer logistikkmessig hvis vi lå i Oslo, men så lenge vi sender over hele landet er det ikke så farlig hvor vi sender fra, og da vil vi gjerne være på Røros hvor det gode livet for oss er, avslutter Aasheim.

– Det bakstreverske og lite løsningsorienterte Senterpartiet

Guri Heggem, ordførerkandidat Røros Senterparti. Foto: Tom Gustavsen

Leder i DN lørdag 6/7 slår fast:

– Senterpartiet er en bremsekloss i norsk politikk. Partiet er nær instinktivt mot enhver forandring som tvinges frem av teknologiske og demografiske endringer, enten det gjelder politi, helsevesen, undervisning eller kommunesammenslutninger for å sikre kvalitet på tjenester.

Senterpartiet har i dag svært mange ordførere, og blir ofte kalt ordførerpartiet. Så hvordan står det faktisk til da, i de kommunene der det er Sp-ordførere?

Jeg har lyst til å nevne to eksempler: Fellesnemnda for en av Norges største frivillige kommunesammenslåinger er godt i gang med arbeidet og fra 1/1-2020 er deler av Snillfjord, Meldal, Orkdal og Agdenes blitt til Orkland kommune. Kommunen er vert for en fremgangsrik og offensiv industriklynge. Thams Industrial Cluster er en styrke for det regionale næringslivet ved å distribuere og dele kunnskap, akkurat der næringslivet er. Ordfører i nåværende Orkdal kommune er – fra Senterpartiet.

Den nye kommunen strever nå med Regjeringas rigide tolkning av et av de viktigste virkemidlene vi har i distriktene når det gjelder tilrettelegging for næringslivet, nemlig differensiert arbeidsgiveravgift. I den nye kommunen vil, hvis Mæland får det som hun vil, næringslivet få en ekstraregning på 24 millioner kroner. Bare på grunn av at kommunegrenser er endret.

Det andre eksemplet jeg vil trekke fram er Steinkjer. Fra 1/1-2020 har Verran blitt en del av nye Steinkjer kommune. Et resultat av en frivillig sammenslåing. Senterpartiordfører (ja, du leste riktig) Bjørn Arild Gram med kommunestyret i ryggen tenker offensivt og legger nesten en halv milliard kroner på bordet i et felles spleiselag for å bygge InnoCamp, en innovasjonscampus med rom for å huse Nord Universitet, nesten førti bedrifter og ulike offentlige institusjoner. Et utrolig bra tiltak for å koble sammen næringsliv, forskning og utvikling samt offentlig forvaltning, og en utrolig stor investering for en kommune.

Etter siste styremøte i Nord Universitet ser det ut for at Steinkjer får beholde en stor del av studietilbudet, men samtidig er en god del av forutsetningene for byggingen av campuset er nå endret på grunn av usikkerhet om framtidig struktur hos Nord Universitet.

Poenget mitt med disse to eksemplene er at det faktisk finnes offensive og nytenkende kommuner som er ledet av Senterpartiet. Og dette er bare to av svært mange gode eksempler.

Næringslivet, og kommunene, i fylket vårt er svært variert og mangfoldig. Noen kommuner velger å slå seg sammen, frivillig, for å levere de tjenestene de skal gjøre til innbyggere og næringsliv. Andre kommuner velger å gjøre det uten å slå seg sammen. Det er vi som bor her vi bor, som kan se mulighetene i det vi har rundt oss. Og det er vi, som bor her vi bor, som best vet hvordan vi kan bruke og utnytte de ressursene vi ser muligheter i. Derfor er det så viktig at det er vi, som bor overalt i fylket, og som møter næringslivet omtrent daglig, også kan styre virkemidlene som gir muligheter for videre utvikling.

Senterpartiet i Trøndelag går til valg på å ha en offensiv, praktisk og løsningsorientert innrettet næringspolitikk. Senterpartiet er ingen bremsekloss, Senterpartiet er nyskapende og offensive – der folk bor!

Guri Heggem,

Ordførerkandidat Røros Senterparti

Fylkestingskandidat Trøndelag Senterparti

– Veldig fornøyd med resultatet

Sjakkforbundets kongress møttes i helga i Larvik for å stemme over det kontroversielle forslaget å bli sponset av det svenske bettingsselskapet Kindred.

Flertallet i styret i sjakkforbundet har vært for avtalen og Magnus Carlsen har gått hardt inn for at denne avtalen skulle bli stemt frem. I går sa kongressen med klart flertall nei til den omstridte samarbeidsavtalen med spillselskapet Kindred. Stemmetallet var 132-44.

Tidligere sjakkpresident Bjørn Salvesen har jobbet hardt for at denne avtalen ikke skulle gå gjennom.

– Det er et veldig hyggelig resultat. Grasrota i sjakkforbundet har vedtatt at man ikke ønsket å selge sjela si til Kindred, sier han på telefon fra Larvik.

– Avtalen innebar at sjakkforbundet ville få 50 millioner over en 5 årsperiode. For sjakkforbundet var det snakk omveldig mye penger, årsbudsjettet for voksensjakken er jo på 2,5 millioner. Men det verdimessige var viktigere i denne saken her, fortsetter Salvesen.

Norges Idrettsforbund sendte ut en pressemelding etter at vedtaket var klart hvor de også signaliserte lettelse over resultatet.

– Norges Sjakkforbund er ifølge sine egne lover en upolitisk og medlemsbasert organisasjon. Kongressens vedtak er et tydelig signal fra forbundets medlemmer; De takker nei til en avtale hvor de blir betalt for å operere som stråmenn og lobbyister på vegne av utenlandske og uregulerte spillselskap med den hensikt å påvirke norske politikere til å endre norsk lov og vedtatt spillpolitikk.» skriver kommunikasjonsrådgiver i Norges Idrettsforbund, Sofie Torlei Olsen, i pressemeldingen.

Viglpiken opp for andre gang

Andreas Tøråsen vant herreklassen. Foto: Brekken IL

I går ble Viglpiken opp arrangert for andre gang. 26 aktive og 29 trimmere, pluss mange Krokstav-klippere og trimpoengsamlere stilte til start.

– Det var flere aktive i år og litt færre trimmere som stilte til start, sier Francis Konow fra Brekken IL som arrangerte motbakkeløpet. – Det kalde været i det siste har vel hatt en innvirkning på lysten til å ta turen, fortsetter han.

Far og sønn Bjørgård på vei opp mot toppen av Viglpiken. Foto: Brekken IL

Andreas Tørråsen fra Folldal vant herreklassen, mens Sara Kristine Brandsfjell vant dameklassen. For fullstendig resultatliste se lenger ned på siden.

En del av arrangørene og trimmere på toppen av Viglpiken. Foto: Brekken IL

Resultater Viglpiken opp 2019

Damer 17+


1 Sara Kristine Brandsfjell 56.09
2 Sissel Bolstad 57.53
3 Signe Hofstad 1.00.03
4 Berit Sæther 1.04.40
5 Ida Marie Brandsfjell 1.06.10
6 Maja Stina Brandsfjell 1.12.30
7 Janne Schjølberg 1.13.32

Menn 17+
1 Andreas Tøråsen 40.45
2 Daniel Neslund 43.08
3 Jakob Høsøien 44.39
4 Jakob Verdenius 49.15
5 Jostein Vollan 49.46
6 Frank Sivertsvoll 52.10
7 Ottar Tollan 53.13
8 Thomas Ole Andersen 55.49

9 Morten Løkken 58.56
10 Robin S. Sundt 58.58
11 Henrik Granstrøm 1.02.00
12 Jo Inge Melien 1.02.03
13 Jon Bjørgård 1.03.15
14 Vegar Dahl 1.06.30
15 Per Jonas Ryttervoll 1.23.01

Jenter 16
1 Aijla R. Brandsfjell 1.08.20

Gutter 16
1 Jåvva Mathias K. Bjørgård 1.03.15
2 Magnus Kurås 1.10.57
3 Sigve Sødal 1.23.01

Smak av sommer

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.