Domus teaser

Kulturskatten på elvebredden

Ved Glomma, like nedenfor Vintervollbrua, står et gammelt hus som er i ferd med å bil tatt tilbake av naturen. Folk på Glåmos kaller huset for badehuset. Det var en kort periode et badehus, men historien starter ikke der. Den startet da A/S Rugeldalens Dampmeieri, som ble etablert av Inge Åsen Kurås i 1898, skulle ta steget inn i fremtiden etter 14 års drift.

Meieriet var ei viktig bedrift i bygdesamfunnet ved Jensvold stasjon. Alt dette hendte før Glåmosnavnet ble innført av ei navnenemnd der Johan Falkberget var med. Det aller første møtet i Jensvold Elektrisitetsværk foregikk i den store meierisalen, og protokollen fra møtet forteller mye om hvordan dette gikk til:

Spor etter tidlig e-verksdrift i Glåmos. Foto: Tore Østby

Aar 1912 mai den 2den blev efter indbydelse av Iver O. Kuraas og Anders O. Sandkjernan avholdt et møte paa Meierisalen angaaende anlæg av et elektrisitetsverk i eller i nærheten av Meieriet for å skaffe belysning og mulig elektrisk drivkraft for meieriet og for de omliggende gaarde innenfor en circumfiranse av omtrent 1 1/2 kilometer fra Rugeldalens meieri.

De driftige karene arbeidet raskt, og til jul samme år hadde 28 abonnenter fått strøm fram til gårdene sine. Bygningen på elvebredden er det som står igjen av Jensvold elektrisitetsverk. Huset er et av Norges eldste e-verksbygninger som fortsatt står. Huset står som et visnende monument over E-verkenes barndom. Historien huset bærer er glemt av de fleste, men ikke av lokalhistoriker Anders Sakrisvold. Han har skrevet en stor artikkel om dette, for årets Jul i Fjellheimen.

Badekulpen har fått merke elvas krefter gjennom årene, men utradert er den ikke. Foto: Tore Østby

Så var det badehistorien. Norske Kvinners Sanitesforening ville slå et slag for hygienen, og satte i begynnelsen av femtiårene igang en aksjon for å få bygd offentlige badstuer og bad alle steder. På Glåmos var den gamle E-verksbygningen et naturlig valg. I noen få somre fra og med 1952 yret det av liv ved og i elva. Så var tiden ute for mange av sanitetsforeningens badehus. I et badehus i vårt område er det fortsatt aktivitet. Det er i badstua nord for Aursunden. Der bader kvinnene på formiddagen og mennene på kvelden.

Da det ble slutt på badingen på Glåmos, ble huset kjøpt som hytte, og har vært i privat eie siden.

Utnevnt til guvernør

Påtroppende guvernør for distrikt 2275, Ole Jørgen Kjellmark, og avtroppende guvernør Thor O. Olsen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Ole Jørgen Kjellmark ble i går utnevnt som guvernør for Rotary distrikt 2275, som en av seks guvernører i Norge. 

Distrikt 2275 er det geografisk største av alle distriktene, og strekker seg fra Trøndelag i sør til Finnmark i nord, og inkluderer også Svalbard og Nordpolen.

Kjellmark holdt en tale under utnevnelsen hvor han fortalte om sine mål for det kommende året.

– Jeg har som ambisjon å få tilbake flere medlemmer til Rotarydistriktet, starte opp igjen avdelingen på Oppdal, få til en Rotaryklubb i Brønnøysund, og starte en Rotaractklubb i tilknytning til NTNU, sa Kjellmark.

Rotaract omtales ofte som Rotarys ungdomsorganisasjon og har medlemmer mellom 18 og 30 år.

– En guvernør i Rotary skal først og fremst være en inspirator og lære rotarianerne om Rotary sier Kjellmark. Hans definisjon på en rotarianer er et medlem som har noe til overs som de kan dele med andre.

– Det kan være en interesse, noe man kan fortelle om, by på seg selv eller spandere tid og oppmerksomhet på andre.

Rotary er livssynsnøytral men Kjellmark fant det betimelig å sitere bibelen. Matteus 5:15:

– En by som ligger på et fjell kan ikke skjules. En tenner heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken så skinner det for alle i huset. La således eders lys skinne for menneskene, for at de kan se eders gode gjerninger.

Kjellmark er derfor opptatt av at Rotaryklubbene må synes i lokalsamfunnene.

– Det er derfor vi er i Rotary og at media er viktig. Man setter gjerne opp merker og gjør noen ting for lokalsamfunnet som gjør at vi vises. Kanskje vi kan sette opp en stolpe på Nilsenhjørnet hvor det står avstanden til Nordpolen, Chicago, Roma og Kheopspyramiden i Egypt. Andre steder som er en verdensarv og på linje med Røros. Det vil være en plass som turistene helt sikkert kommer til å besøke og hvor de tar bilder av det vi har satt opp, noe vi ønsker, forteller han.

Langsiktig jobbing med gode formål

Rotary har som primærmål å utrydde polio, og driver med nødhjelp i Afrika. 

– Vi jobber ikke med de akutte krisene men konsentrerer oss om tiltak som har varig verdi; som vannforsyning og helse, bygging av skoler og anskaffing av læremidler. Organisasjonens natur og omfang gjør at vi jobber best på den måten. Totalt sett har vi en milliard dollar som vi kan bruke på slike gode formål og det er en formidabel ressurs, sier Kjellmark.

Utstrakt reisevirksomhet

Kjellmark skal ikke bare samle inn penger til gode formål under sitt år som guvernør for distrikt 2275, men også reise rundt og besøke de 44 klubbene i distriktet, pluss de to klubbene han har som ambisjon å starte opp. Totalt vil det da være 46 klubber under Kjellmarks ledelse.

Ole Jørgen Kjellmark har vært medlem i Rotary siden 1982 og den første klubben ble etablert i 1922 i Oslo. I Norge så finnes det totalt seks guvernører som leder hvert sitt distrikt, disse er direkte underordnet verdenspresidenten. Både guvernørene og verdenspresidenten sitter ett år av gangen, fra juli til juni, før de skiftes ut.

For å bli guvernør blir man nominert av klubbene og en nominasjonskomite kjører intervju og bakgrunnssjekk, og man bør ha noe å vise til for å bli valgt.  – Det er et utrolig tillitsverv, man får disponere såpass mye midler og reise og møte mange mennesker, avslutter Kjellmark.

Vinne på gammelmåten

Caroline Røste slår gresset på gamlemåten med ljå. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Oskar Tørres Lindstad, flere guider fra Rørosmuseet og en rekke ildsjeler arrangerte Vinnekveld på den tradisjonelle måten på Doktortjønna i går.

Tørres Lindstad jobber som guide på Doktortjønna i sommer og forteller at han fikk ideen om å gjøre dette når han så alt gresset som var på området.

– Det står så grønne bakker bortetter Doktortjønna her og vi har lyst til å ta vare på gresset, slik som det har vært gjort tidligere. Det er for galt at det står og forfaller når man kan lage godt for til dyr for vinteren, forteller han.

Fyrmåneden

Det er det første året dette skjer på Doktortjønna og det var Rørosmuseet som arrangerte dette som en sosial trivelig kveld. Alle guidene som jobber på museet fikk invitasjon til å være med å hesje, og turistene som er på Doktortjønna gjennom dagen får se tradisjonelle landbruksmetoder fra regionen i bruk og får sett hesjene når de står ferdige. Dette skaper gjerne nysgjerrighet blant dem og er et godt utgangspunkt for dialog og spørsmål rundt landbrukstradisjoner i distriktet.

– Det er ikke så vanlig å se hesjer i regionen den dag i dag. Rørosmuseet driver jo på med formidling av verdensarven og det som har vært tradisjoner tidligere på Røros, og dette kan du si er en del av dette. Kopperverket hadde jo den 13. måned i året for at arbeiderne skulle dra hjem å slå gresset, denne het for Fyrmåneden, forteller Tørres Lindstad.

Ingeborg Anna Ødegaard med riva, Toril Tørres som bunter og Jon Erik Lindstad til høyre. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Nostalgi

Tørres Lindstad nevner at mange blir glade når de ser slike tradisjonelle teknikker blir tatt i bruk, og har fine minner av at de var med på dette selv i gamle dager.

– Vi annonserte jo på Facebook at vi skulle ha et slikt arrangement og at vi serverte hyllkake, ingefærøl og rabarbrasuppe, og det har trekt en del folk. Ellers så kommer de jo bort å spør hva vi holder på med. Mange syns det er morsomt å se disse teknikkene bli tatt i bruk igjen og har et nostalgisk minne av det fra barndommen. Det er første sommeren på lenge at jeg ikke har vært sengeliggende på grunn av gressallergi når det har vært vinne, så det kalde våte været har jo vært godt for noe, humrer Tørres.

Circle K åpen igjen

Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen til Circle K på Røros. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Circle K åpnet dørene sine igjen i dag fra klokka 07:00. Servicemedarbeider Klarikaa Peramaa ønsker alle nye og gamle kunder velkommen, men påpeker at åpningstidene har endret seg noe.

– På hverdager har vi åpent fra 06:30 om morgenen til 22:00 på kvelden, mens på lørdager åpner vi 07:30 og stenger igjen klokken 22:00. Søndagene åpner vi klokken 08:00 og igjen stenger klokken 22:00, avslutter Peramaa.

Nostalgi i Mørkstugata

I en av de eldste gårdene på Røros, i Sundrønningsgården er det mye nostalgi og minner. Røros Brukt & Antik holder til i gården som som ligger øverst i Bergmannsgata, nederst Mørkstubakken. Butikken har varer fra sist på 1800-tallet til godt ut i 1970-tallet. Fra små klinkekuler til mynter.

-Det går Veldig i bølger. Noen vil ha nostalgisk stil, noen vil ha retro og noe vil ha teak. Litt etter hva de er på utkikk etter, sier driver av «Bruktn», Gunn Heidi Kvernrød.

Det er nesten som å gå på et museum å ta turen innom Sundrønningsgården. I butikken er det bl.a. gamle kaffekanner og serveringsfat, slike som mormor hadde. Veldig mye nostalgi.

Bakgården

Gunn Heidi bruker også den store bakgården. Her blir det aktivitet i sommer.

-Det blir både kaffe og skrotnisser, sier Gunn Heidi.

Bruktn er åpen på torsdager, fredager og lørdager i sommer. Det er parkeringsmuligheter oppå Malmplassen. Sundrønningsgården ligger bare et steinkast unna Rørosmuseet.

Gunn Heidi leier ut 2. etasjen i hovedhuset til korttidsleie. Fron Lasskjørerlag er i Sundrønningsgården under Rørosmartnan.

Gunn Heidi Kvernrød er klar for en nostalgisk-sommer. Foto: Tove Østby