Eventyrlig vårslepp

Mange tok turen til Storstuggu i kveld da Røros Kulturskole arrangerte Vårslepp 2019. Publikum fikk en eventyrlig kveld med flinke elever ved kulturskolen i hovedrollen. Elevene viste frem hva de har jobbet med dette skoleåret.

I Gropa hadde billedkunstelevene utstilling. I Kølfogden ble det vist musikkteknologi og tag-tool. En fullsatt Falkbergetsal fikk se ei forestilling med musikk, sang, dans og teater. Kveldens gledelige overraskelse var at Ida Gløtheim Rambraut ble tildelt Drømmestipendet.

Kulturskolens Vårslepp 2019 ble avsluttet med sangen «Enkle gleder». Her er en smakebit fra avslutningsnummeret.

I Gropa var det utstilling. Foto: Tove Østby

Rekordvarmt år

Det er ikke så åpenbart når en ser ut vinduet i dag, men tendensen det siste året er at det blir varmere på Røros. De siste 12 månedene, er det bare en måned snittemperaturen var lavere enn normalen. Det var i juni 2018, da snittemperaturen av 9,9 grader, mot normalt 10,1.

I mai 2018 var snittemperatueren 10,7 grader. Så varmt er det ikke i år, men normalen på 5,6 grader kan fortsatt være innen rekkevidde.

Største avviket i forhold til normalen var i februar i år, da snittemperaturen var 5,4 grader høyere enn normalen.

Ett år er alt for lite, og utviklingen på et enkelt sted som Røros forteller svært lite i global oppvarming. Miljødirektoratet informerer på sine sider om utviklingen når det gjelder global oppvarming. Temperaturutviklingen på kloden er kartlagt svært mange steder, siden slutten av 1800-tallet. Tendensen er klar; temperaturen øker. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. At det kan se ut som vi får en relativt kald mai, forandrer ikke det store bildet, når det gjelder global oppvarming.

– Klimakrisen en nasjonal nødsituasjon

SV fremmet i dag, onsdag, forslag i Stortinget om at klimakrisen må erklæres som en nasjonal nødsituasjon. Røros SV vil fremme første del av forslaget som en interpellasjon for kommunestyret.

– Klimakrisen er her, vi merker det allerede med tørke og flom. Stortinget må erklære at vi som nasjon og at verden befinner seg i en klimakrise, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken. Vi har og vil fremme mange konkrete tiltak, men nå handler det om å få en politisk enighet om alvoret i situasjonen. Storbritannia har erklært nasjonal klimakrise, og det er viktig at SV nå foreslår det samme, sier Christian Elgaaen, leder og ordførerkandidat for Røros SV.

Elgåen mener det ikke burde være noen tvil om alvoret i dette nå, og at dette vil kreve mye både globalt, nasjonalt og lokalt. Elgaaen håper å få med kommunestyret på en støtte til at dette krever ekstraordinær innsats.

Norge og verden opplever nå en klimakrise hvor store områder etter hvert kan bli helt ubeboelige, og med en enorm utryddelse av planter og dyr som følger av den. Det skjer rett foran øynene våre, og er faglig dokumentert gjennom blant annet FNs klimapanel og FNs naturpanel som la frem sin rapport om natur og artsmangfoldet den 6. mai 2019.

Den 1. mai erklærte Storbritannia at det er en «climate emergency». Dette skjedde etter at myndighetene i Wales og Skottland tidligere hadde erklært det samme. Storbritannia har forsterket klimamålene til å skulle være karbonnøytrale i løpet av 2050 og at myndighetene må sette ambisiøse og kortsiktige mål for å nå dette gjennom grønne jobber, fornybar energi osv. Regjeringen skal også innen 6 måneder fremme hasteforslag for å bevare naturen i landet, og opprette en avfallsfri sirkulær økonomi.

– SV mener at Norge må gjøre som Storbritannia, og erklære at klimakrisen er en nasjonal nødsituasjon og krever en ekstraordinær og felles innsats. Norge kan ikke bare anerkjenne at situasjonen er alvorlig, men at landet er i en faktisk nødsituasjon. Klimakrisen er ikke én stor hendelse som endrer alt på en dag, men i stedet er det en endring som har skjedd over tid. Nå har vi kommet til en situasjon hvor de menneskeskapte klimagassutslippene må ta slutt om vi skal unngå katastrofale følger. Det er derfor behov for en helt ekstraordinær innsats over de neste årene for å komme oss ut av den nødsituasjonen vi er i nå om det ikke gjennomføres en slik innsats, sier Elgaaen.

I Norge er det ingen konkret plan for hvordan klimagassutslippene skal kuttes for å nå målene som er satt, verken i løpet av 2030 eller 2050.

– Regjeringen har så langt ikke villet være med på et nasjonalt klimaforlik for å bli enige om en slik plan. I sitt eget budsjett for 2019 opplyser regjeringen at med den farten vi har nå i å fjerne klimagassutslipp vil Norge bryte klimamålene for 2020, 2030 og 2050. I 2030 anslår Nasjonalbudsjettet at norske utslipp vil ligge 13,5 prosent under 2017-nivået, men målet i dag er 40 %. Framskrivningene for 2050 er at det vil være kuttet med 40 %, men da er målet 80-90 %. Regjeringen gjør altså i dag ikke nok for å nå disse målene. De neste årene må derfor innebære at klimaendringene og tapet av natur, behandles som det de er: En nødssituasjon, som krever særlig innsats i hele samfunnet. Det er et historisk ansvar å stanse klimaendringene, og et politisk ansvar å erkjenne hvor alvorlig situasjon er, skriver Elgaaen.

Her er de konkrete forslagene SV fremmet for Stortinget i dag, og som Elgaaen nå søker støtte for i kommunestyret.:

1. Stortinget erklærer at den globale oppvarmingen er en nasjonal nødsituasjon for Norge, landet og verden er i en klimakrise som krever ekstraordinær, rask og felles innsats for å unngå katastrofale konsekvenser.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre klimaloven slik at Norge skal være utslippsfritt innen 2040.

3. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for innenlands som kutter klimagassutslippene med 60 % innen 2030 sammenlignet med 1990. Planen skal legges fram senest 1. januar 2020.

4. Stortinget ber regjeringen legge frem en realistisk og forpliktende plan for å hindre tap av artsmangfold og natur senest 1. januar 2020.

Nakne stenger på frigjøringsdagen

Norge har aldri opplevd større feiring i gatene, enn da den tyske okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945. Dagen er offisiell flaggdag i Norge, men det forhindrer ikke mange nakne flaggstenger. Rørosnytt har i løpet av dagen fått noen reaksjoner på det.

– Jeg vokste opp med at dette var en viktig dag, og en påminnelse om hvor verdifull friheten er. Det er trist at dette glemmes. Jeg er spesielt skuffet over at flagget ikke heises på skolen. Å minne de oppvoksende slekter om dette burde da være en selvfølge, sier en leser til Rørosnytt.

Okkupasjonen forandret Røros en del. Det var de som bygde jernbane gjennom sentrum, og det ble også satt opp flere andre bygg. For Røros sin del kom krigen i maidagene 1940. I Midt-Norge varte motstanden lengst ved Røros, Hegra og Snåsa.

7. oktober 1942 ble Gunnar Bull Aakrann fra Røros henrettet på Falstad. Han var en av ti kjente nordmenn, som ble valgt ut som såkalte sonofre etter flere sabotasjeaksjoner mot industrianlegg, utført av den norske motstandsbevegelsen. Hensikten var å disiplinere sivilbefolkningen til ikke å delta i sabotasjeaksjoner. Dette var en av flere krigsforbrytelser okkupasjonsmakten begikk under okkupasjonen av Norge.

11 902 nordmenn falt som følge av krigshandlinger i krigsårene. I tillegg døde 5 000 sovjetiske og over 2000 jugoslaviske krigsfanger i tysk fangenskap i Norge.

Flagget vaiet mange steder på Røros i dag, som her ved Røros sykehus.

Stentavle opp etter fem år

For fem år siden ble ei stentavle levert på Glåmos kirkegård. Den skulle stå ved en minnelund med plass for 168 urner. Før tavla kunne settes opp, måtte en godkjenning fra biskopen i Nidaros være på plass.

Det har tatt sin tid, men nå har menighetsleder i Glåmos menighet, Oddmar Haugsbak mottatt det etterlengtede brevet fra biskopen.