Løk-kollekt på Plattingen

Påskeaften og 2. påskedag blir det løk-kollekt på Plattingen. Løk-kollekt går ut på at løker fra avblomstrede potteplanter samles inn og gjenbrukes. Det er MDG Røros som har tatt initiativet til dette prosjektet. 

Blomsterløkene skal i mai/juni plantes under bjørka som står ved statuen av Bergmannen og hans hustru i parken på Nilsenhjørnet. 

– Det blir spennende å se om løk som vi samler inn vil spire og blomstre i sommer eller neste sommer, sier Hanne Feragen som er styreleder i Miljøpartiet De Grønne Røros. 

Plastpotter med påskeliljer, tulipaner og svibler selges til jul og påske, og de havner oftest i søppelkassen etter en kort blomstring. I stedet for å kaste dem, håper De grønne at folk leverer løkene til dem, slik at blomstene kan få et nytt liv og etter hvert være med på å forskjønne Bergstaden. 

– Påskeliljer, tulipaner og stemorsblomster blir utpekt som viktige for biene tidlig på våren, så dette er et tiltak både mot insektsdøden og ressurssløsing, sier Hanne. 

FIAS

Hanne fikk ideen til løk-kollekt etter et besøk hos FIAS i fjor. I haugen med organisk avfall fikk hun se at det var kastet en plastpotte med innhold. Da hun skulle fjerne potten, plukket hun like godt ut blomsterløkene og satte dem i blomsterbeddet. I løpet av sommeren vokste det ut nye, lysegule påskeliljer fra løkene. 

– Å gi plantene et nytt liv er både god ressursutnyttelse og økonomi. Det får i gang tanken om bruk-og-kast, sier Hanne. 

Alle som ønsker kan delta i løk-kollekten. Miljøpartiet De Grønne kommer til å stå med oppsamlingsboks på Plattingen. I tillegg skal det henges opp en boks på veggen hos FIAS, slik at det blir mulig å levere løk og knoller der i åpningstiden. Alle løk- og knollplanter kan leveres, gjerne også med røttene intakte i potten.

Løkene som blir samlet inn skal plantes ut i parken i mai/juni, Dette er et helt nytt tiltak. Initiativtakerne vet ikke om det finnes flere steder i Norge. 

Utplantede påskeliljer av én potte med løk fra i fjor. Foto: Hanne Feragen

Vivi-prest trives på Røros

Vivi Schwencke Johnsbråten er sogneprest for Glåmos og Brekken. Hun vokste opp midt i Drammen, men de siste 20 årene har hun og familien bodd utenfor byen i landlige omgivelser.

I 1999 flyttet familien til Nord-Gudbrandsdalen, da mannen Stig, som også er prest fikk jobb i Sel. Familien bodde to år i Heidal. Derfra flyttet de til Hallingdal og bodde der i 12 år, før de flyttet til Røros for 6 år siden.

Jobb

Ledige jobber var årsaken til at familien flyttet til Røros. Vivi og Stig var på jakt etter et sted der begge kunne jobbe som prest. Tilfeldigvis var det ledig stilling både på Os og Røros.

-Det måtte vi bare prøve, og så fikk vi jobb. Så da var det lett å si ja takk og reise opp hit. Jeg har ikke angret en dag, sier Vivi Schwencke Johnsbråten.

Natur

Vivi trives godt med naturen rundt Røros, nærheten til fjell og frisk luft. Hun liker godt alt det historiske som har sin plass her. Det er en visuelt fantastisk liten plass å bo i og være på.

-At man har klart å ta vare på alle de gamle husene, det synes jeg er flott. Samtidig som man har klart å bygge opp et kulturelt liv, slik at det skjer mye mer spennende her på Røros enn du får med deg i en by for eksempel. Det er alltid ett eller annet som foregår. Du kan alltid få med deg en konsert, en god film eller en teateropplevelse. Man kan bare velge fra øverste hylle, for noe av det beste fra hele landet kommer til Røros. Man får det beste av det en storby har å by på. Så slipper du alt dette styret og ståket som følger med ved siden av. Du  kan nyte en liten plass på fjellet, sier Vivi-prest.

Påskehøytiden

Påsken er kirkens store høytid. Kirken har feiret påske siden dag en. Julefeiringen kom litt senere, men påske har de kristne feiret hele veien. Det er ei uke som inviterer til refleksjon, ettertanke og til å senke skuldrene. Det er også en vandring med det som skjer i påskeuken fra Skjærtorsdag med litt fest og glede, til fortvilelse på Langfredag og oppstandelsesgleden Første påskedag.

-Det er ei spennende uke å få lov til å fortelle om. Gjøre denne gamle historien ny og levende for dagens mennesker. Klare å knytte kirkens påskefortelling om død og oppstandelse til den påskefeiringen som vi har, med å sitte på fjellet med appelsiner i solveggen, og det skal man ha lov til, sier Vivi.

I påsken er det ikke andakt bare i kirken. En av Palmesøndags Gudstjenestene var på Skottmikkelvollen. På Skjærtorsdag var det påskeandakt oppe på Storwartz. I tillegg er det flere andakter på Fjellkirka i løpet av påsken.

-Du kan gå på skiturer med appelsin og Kvik-lunsj i sekken, og likevel ha med deg påskebudskapet, sier Vivi.

I Røros kirke er det Gudstjeneste på Palmesøndag, Skjærtorsdag, Langfredag, midtnattmesse på Påskeaften og gudstjeneste på 1. Påskedag. Det er Gudstjeneste på sykehjemmene 2. Påskedag. I tillegg er det kveldsgudstjeneste 1. Påskedag i Brekken kirke.

Påsken i Bergstadens Ziir blir litt mer høytid. Der henter man frem det store, litt alvorlige. Men samtidig synes Vivi at påsken i Bergstadens Ziir gir rom for ro, ettertanke og refleksjon. Tar man seg tid til å følge alle dagene igjennom, får man en veldig spennende vandring gjennom påskas historie. På Langfredag er alteret ryddet, og det er lagt over et svart klede sammen med nagler og tre roser. Det er ikke noe lys denne dagen. Markerer at dette er sorgen og fortvilelsesdagen. På Påskeaften er det midtnattmesse. Da drar sorgen over i gleden og oppstandelsen 1. Påskedag. Det er høymesse i Bergstadens Ziir 1. Påskedag, da skal det feires.

Folk er flinke til å besøke kirken i påsken. Men det kommer litt an på vær og vind. Er det veldig fint skiføre er det ikke sikkert det er like mange på Gudstjenesten den dagen, men de går på en Gudstjeneste senere. Det er ganske mange turister og besøkende som kommer innom Røros kirke, i en eller annen sammenheng i løpet av påsken.

Selv om Vivi jobber i påsken får hun tid til å gå på ski, særlig de første dagene i påsken. Også i sammenheng med andakter blir det skiturer på Vivi.

-Jeg tar på skiklær. Putter heftene med salmer bak i ryggsekken sammen med termosen og matpakken. Får dagens skitur, holder en påskeandakt og så ha gleden av å gå på ski hjem igjen. Det er en fin måte å feire påske på, sier Vivi.

Det er ikke bare Vivi som er ute på skitur i påsken. Hele familien benytter høytiden til å ta skiturer sammen og kose seg på tur.

Teologi

Viva tok sin utdannelsen ved Universitetet i Oslo på Teologisk fakultet. Hun var ferdig utdannet i 1999/2000. Hun hadde egentlig ikke tenkt å bli prest, men søkte teologi fordi hun synes det var veldig spennende. Hun likte faget, og da hun var ferdig, fikk hun et vikariat som prest, og fant ut at det var veldig greit.

-Jeg ramlet litt baklengs inn i jobben egentlig, men fant ut at den passet meg aldeles utmerket, sier Vivi.

Hun er interessert i historie, folk og religion, og trives med en jobb som ikke er A4, og hvor ting skjer. Det er aldri en dag som er lik. Det er en jobb som bringer henne i kontakt med veldig mange mennesker, i mange ulike områder og stadier i livet. Hun  føler seg litt beæret over å få lov til å møte mennesker i alle disse situasjonene. Er med på hele livsløp, og får se folk både i glede og sorg. Hun er med på alle de store vektpunktene i livet.

Kjærlighet ved første blikk

Per Sverre Dahl har tatt en ny tur i Falkbergets verden, og formet de to som fikk lide for forbudt kjærlighet, og som sikret forfatterens store gjennombrudd. Det handler om presten Benjamin Sigesmund og Gunhild Bonde i «Den fjerde nattevakt». Keramikkunstneren har fanget øyeblikket da det store dramaet tok til. Navnet på verket er kjærlighet ved første blikk.

Kjærlighet ved første blikk var det også med Per Sverre Dahl og keramikk. Det startet med leire som ikke var av høy nok kvalitet til å lage isolatorer av. I Kvennhuset, som ligger ved elva veg boligfeltet Mælan på Røros, var det en gang en keramisk fabrikk. I Bergersens fabrikk ble det også produsert modellkitt, til produksjon av isolatorer. Det som ble til overs, og ikke kunne brukes i produksjonen, fikk barna for å leke med. Dermed hadde Per Sverre rikelig med modellkitt å øve med i barndommen.

Øvelse gjør som kjent mester, og i dag er Per Sverre Dahl en svært anerkjent kunstner. Blant annet har han blitt en mester i å lage miniatyrer av kjente folk. Han har også utviklet en egen stil. Når en ser en av Per Sverre Dahl figurer er det to ting som kan sies sikkert: Det er lett å se hvem modellen for figuren er, og det er lett å se at den er laget av Per Sverre Dahl.

Dagarbeiderne var nederst på rangstigen i gruvesamfunnet. De ble tilkalt ved behov, tjente lite, og hadde ikke mye å putte i magen….Foto: Tore Østby

I 1984 rigget Per Sverre seg til i en gård i Mørstugata, som ligger i forlengelsen av Kjerkgata. Folk ble invitert inn, for å drikke kaffe og spise pjalt. Per Sverres keramikk tjente som pynt i kafeen. Per Sverre sier han var litt i tvil om keramikken var fin nok, men så viste det seg at de få klagene som kom ikke var på kunsten, men på pjalten.

– Det er mange sterke meninger om pjalt, og det var noen damer som hadde innvendinger. Det er mer enn en måte å lage pjalt på, men for noen er det bare en rett måte. Hva som er den rette måten varierer, sier Per Sverre Dahl.

Nå er pjaltbakinga for lengst overlatt til andre, og i gården er det nå galleri og verksted. I tillegg er det mange historier. Hver skulptur har sin historie.

– Folk vi gjerne ha en historie. Kunst og historie går godt sammen. Slik ligger historien jeg forteller i inspirasjonen til skulpturene. På Røros er det mye å ta av. Noen ganger er det karakterer fra gruvehistorien. Andre ganger er det Falkbergets romaner som gir inspirasjon. Noen ganger er det samtidshistorie og popstjerner, sier Per Sverre.

Inne i verkstedet står hele The Rolling Stones. De langsrakte tynne rockerne er lett å kjenne igjen. Folk blir forundret når de ser de lange tynne kroppene, og lurer på hvordan Per Sverre får det til.

Det er to spørsmål jeg får nesten hver dag. Det er om jeg bruker ståltråd i figurene for å holde dem oppe, og det andre er om det går an å leve av dette. Det er ingen tråder ikke i figurene. Keramikken krymper 10-14 % under brenning, og med en ståltråd inni, ville figurene sprukket. Det går an å leve av dette. Det gjør det fordi vi er der vi er, og fordi mange kommer for å besøke oss, rett og slett! sier Per Sverre Dahl.

Det er lett å kjenne igjen the Rolling Stones. Foto: Tore Østby