Pressemelding fra Fylkesmannen i Trøndelag
Det nasjonale jordvernmålet på omdisponering av maksimalt 4 000 dekar dyrka jord er nådd for tredje året på rad. Men fortsatt omdisponeres svært mye dyrka mark, ikke minst her i Trøndelag.
KOSTRA-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) viser at 3 617 dekar dyrka jord ble vedtatt omdisponert til andre formål enn landbruk i 2019. Dette er omtrent på samme nivå som for 2018 og 2017, da omdisponeringen av dyrka jord var på henholdsvis ca. 3 600 og 3 900 dekar. På samme tid øker godkjente arealer for nydyrking, som i de tre foregående årene.
Det meste av omdisponeringen skjer i pressområdene Akershus/Oslo, Rogaland og Trøndelag. Store deler av arealene går til veibygging og andre samferdselstiltak.
Mer omdisponering i Trøndelag
For Trøndelag sin del økte omdisponeringen av dyrka jord i fjor, med 595 dekar mot 502 dekar i 2018. Størst var omdisponeringen i Rennebu kommune med 122 dekar.
Der står samferdselstiltak for hovedtyngden av formål det ble omdisponert til, noe som har sammenheng med at det ble vedtatt reguleringsplan for ny E6 i 2019. Deretter kommer Steinkjer med 88 dekar og Malvik med 77 dekar.
– Samferdselstiltak er viktig for samfunnet, men matjorda som blir omdisponert er tapt for alltid. Det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål, sier landbruksdirektør Tore Bjørkli.
Økt nydyrking
Arealet som er godkjent for nydyrking er det høyeste siden KOSTRA-rapporteringen startet i 2005. I alt ble om lag 28 100 dekar godkjent for nydyrking i 2019. Størst er nydyrkingen i Trøndelag, Hedmark og Møre og Romsdal.
-Den omfattende nydyrkingen viser at det er behov for mer arealer for matproduksjon til en økende befolkning, men nydyrkingen veier imidlertid ikke opp for omdisponeringen som skjer,advarer Bjørkli.
Han viser også til at de beste arealene for nydyrking allerede er dyrka opp og at disse ligger rundt byene, der omdisponeringen er størst. Arealene som nydyrkes nå blir som regel ikke av like god kvalitet.
Jordflytting løser ikke omdisponeringen
I forbindelse med forslag om omdisponering av dyrka jord til andre formål blir det av og til argumentert med at man kan flytte matjorda til et areal som verken er dyrka eller dyrkbart. Erfaringene fra jordflytting tilsier at det er svært vanskelig å oppnå samme kvalitet på et nytt areal. Selv om det finnes eksempler på at tilsvarende kvalitet kan oppnås i forskningssammenheng, der alle forhold er optimalisert, vil det være store utfordringer med dette i større skala. På lik linje med at det er utfordrende å finne alternative arealer for utbyggingsformål, er det også utfordrende å finne arealer å flytte matjorda til i en klimasone som er minst like godt egna for matproduksjon som der jorda flyttes fra.
Vurderer å endre målet
Tallene og utviklingen på omdisponering er, på nasjonalt nivå, så god at landbruks- og matminister Olaug Bollestad vurderer å sette målet enda lavere ved neste korsvei. Samtidig takker hun kommunene og Fylkesmennene for innsatsen som er lagt ned for å nå jordvernmålet.
Landbruksdirektør Tore Bjørkli slutter seg til at det er på tide med et mer ambisiøst jordvernmål.
-Vi må ta vare på den dyrka jorda vi har. Dyrkajord utgjør ikke mer enn tre prosent av landarealet i Norge, sier han.
Han har dessuten store forventninger til at Regional plan for arealbruk, som Trøndelag fylkeskommune er godt i gang med å utarbeide, kan bidra til å løfte fram jordvernet. Fylkesutvalget vedtok i 2018 at jordvern skulle være en tydelig del av planen, og ses i sammenheng med den nasjonale jordvernpolitikken.
