Da støvet etter Napolionskrigene var i ferd med å legge seg, var en spennende verden i ferd med å åpne seg for prins Christian Fredrik av Danmark. Hans halvsøskenbarn Fredrik VI var konge i Danmark, og han hadde ingen offisielle sønner. Christian Frederik var nr. 1 i arverekken.
Fredrik VI ble riktignok far hele 12 ganger. Sammen med sin dronning Marie Sophie fikk han åtte barn. Bare de to døtrene Caroline og Vilhelmine Marie overlevde sitt første leveår. I tillegg hadde han en elskerinne som het Bente Rafsted. Hun var akseptert av dronningen, og folket kalte henne fru Dannemand. Fru Dannemands to sønner Fredrik og Valdemar ble ikke anerkjent som kongsemner. Da kong Fredrik VI døde, sørget dronningen og elskerinnen sammen, mens søskenbarnet Christian Fredrik ble konge 3. desember 1839.
Nå var det mer enn 21 år tidligere at Christian Fredrik kom til Røros. Det skjedde 10. februar. Han og følget hadde kjørt i ett hele natta og kom til Røros klokka ett. Prinsen besøkte Storwarts- gruva, der han blir imponert over fakkellysene innover gruvegangene:
– Det er et eventyr å se en slik gruve opplyst av fakler i rekke og rad, skriver Christian Fredrik i sin dagbok.
Ei ort ble forøvrig oppkalt etter ham og heter Christians ort. På Røros ser prinsen samer som kjører med reinsdyr gjennom gatene, noe han aldri har sett før. Litt dramatikk oppsto også, da en av hestene, som kanskje heller ikke hadde sett rein før, blir skremt og sprang ut. Det skjedde ingen skade da, men like etterpå fikk prinsen beviset på den skaden, han var i Norge for å rette opp. Et bud kom fram med et eksemplar av Kieltraktaten.
Napoleonskrigene hadde delt Europa i to sider. Slik var det også i Norden. Kieltraktaten var fredsavtalen den dansk-norske kongen Fredrik VI og svenskenes tronarving Karl Johan hadde skrevet under. Karl Johan var godt fornøyd med avtalen, som var grunnlaget for at han fikk sitt navn foreviget som navn på Oslos hovedgate.
Fredrik VI var også fornøyd, siden han som hadde stått på den tapende siden i krigen, fikk ta over Pommern og Rügen fra Sverige, og en million Riksdaler på kjøpet. Christian Fredrik derimot, var meget misfornøyd med at kongeriket Norge skulle overgis til kongeunion med Sverige. Dette visste nok Christian Fredrik allerede, men på Røros fikk han se det svart på hvitt.
Christian Fredrik så nok mere svart enn hvitt, og ga gass for å torpedere Kieltraktaten. Han reiste rundt i Norge for å samle oppslutning om Norsk selvstendighet og for å bli konge i Norge. Fire dager etter at han var på Røros, møtte han norske stormenn på Eidsvoll 16. februar. Her ble det besluttet å kalle inn til en lovgivende forsamling, og det var dette som var startskuddet til det som skulle ende i en egen norsk grunnlov 17. mai 1818.
Christian Fredrik erklærte seg som regent av Norge fra 16. februar, og 16. mai ble han valgt til konge av Eidsvollsmennene. Hans kongetid i Norge varte til 10. oktober, da Norge valgte å gå i union framfor krig med Sverige. Dette skjedde blant annet etter press fra halvsøskenbarn og konge i Danmark Fredrik VI. Det manglet noen dager på at Christian Fredrik ble Norges konge så lenge som fem måneder. Som trøst ble han konge i Danmark i 1839, og satt på tronen til 1848.
Christian Fredrik var forøvrig svært opptatt av at Norge skulle få seg et flagg. I et møte der han var til stede ble det bestemt at «det Norske Flag bliver uforandret, eller og efter National Farven graat og grønt». Hadde alt gått slik Christian Fredrik ønsket, hadde vi kanskje sunget «Det er Norge i grått og grønt» 17. mai.
Det var til slutt en flaggkonkurranse som avgjorde hvordan flagget skulle se ut. Den ble utlyst av Stortinget i 1821. Atten forslag var oppe til vurdering i Stortinget. Det som fikk flest stemmer var laget av Fredrik Meltzer fra Bergen og er det flagget vi har i dag.
