Kulturminnefondet på Røros melder nylig at de har fått hele 44 søkere til en utlyst stilling som rådgiver! Hva kan vi lære av denne suksesshistorien av en arbeidsplass ute i distriktet? spør nestleder i Røros Senterparti, Gudbrand Rognes i dette leserinnlegget.
Fondet oppgir på sine nettsider at de ble opprettet som et statlig fond av Stortinget i 2002 og er underlagt Klima- og miljødepartementet. Deres visjon er vern gjennom aktiv bruk og de gir støtte til bevaring av verneverdige kulturminner som bygninger, boliger, båter, hageanlegg og kulturlandskap.
Hva er det som gjør en statlig kompetansearbeidsplass i distriktet så attraktiv?
Er det god ledelse, godt arbeidsmiljø, attraktive arbeidsoppgaver, gode digitale løsninger, kulturkommunen Røros, Bergstadens og Circumferensens verdensarv, attraktive og varierte bomiljøer i regionen, tilgang på flyrute eller noe annet magisk?
Tilgang på flyrute og forbindelser til hele landet fremheves faktisk som viktig i Kulturminnefondets egne evalueringsrapporter. Kontorstedet er som kjent kun en kort sparktur fra Avinors lufthavn på Røros og Widerøes flyrute ut i verden.
Hva kan vi lære av denne suksesshistorien av en arbeidsplass ute i distriktet? Vellykkede kompetansearbeidsplasser lar seg etablere og videreføre, med god tilgang på motiverte og kompetente medarbeidere – selv i betydelig avstand fra hovedstaden vår.
Om du er en av de 43 som ikke får jobben, og kunne tenke deg å bosette deg i Gauldalen, Røros eller Nord-Østerdalen – så finnes det gode og varierte bomuligheter. Med elektroniske kommunikasjoner, vei, jernbane og fly blir du hjulpen uansett. Vi ønsker deg velkommen!
Regjeringens Hurdalsplattform har imidlertid ambisiøse mål om å ta større deler av landet i bruk – kan vi se flere lignende suksesshistorier som Kulturminnefondet i årene som kommer?
