Ole Røistad var bare fem år da han kom til Svendslia, og var bare guttungen da han begynte å spå været. Les mer om Ole og værtegn fra Svendslia i denne artikkelen.
På østsida av Djupsjøen finner vi de to Svendsli-gårdene, solrikt i sørvestlig helling og på fruktbar jord med god utsikt over Djupsjøen og Djupsjølia. Svendsliveien ble ikke brøyta før i 1968, og dermed var det to kilometer fra gårdene til riksvegen der transport gikk med hest eller på ski om vinteren. Strøm hadde de fått i 1960.
I de gamle jordbrukssamfunnene våre var avhengig av at gårdsbruket og naturen ga det innkommet de trengte, og været var en viktig faktor. Derfor var det viktig å lære seg å tolke værtegna og kunne ta grep før styggvær eller andre hindringer for gårdsbrukets avlinger slo inn.
Elisabet Simensdatter Bukvold 1852-1934) var en av de som kunne væretegnene. Det sies hun hadde for vane å kaste blikket mot Bersfjellet og betrakte kløfta som kalles Bukkhølet.
– De` e` klårt og fint borti Bukkhøla i kveld, det bli`finver i mårå, konkluderte hun da.
Ole Røistad kom til Svendslia fem år gammel, og såpdde i været allerede som guttunge. OI voksen alder førte han også værobservasjoner i “ti alnakka”, altså almanakken. Han skal ha blitt en svært habil værspåmann med årene, og var spesielt opptatt av å studere og tolke “Vinterferrillen”, Melkeveien.
Aller best skulle det være å følge med ved Mikkelsmesse, 29. September. Kom “Ferillen” klart fram på stjernehimmelen kunne man spå været helt fram til martnan. Ingrid Skancke i Svendslia forteller at de hadde mange lokale værtegn å forholde seg til:
– Vi såg på fjella, på Brennfjellet og Rau`håmmårn især, og når snaufjella vart blank ette` regnskuren, da vart det nye daga med røtver, rettelig røtver i blant. Men det e` og sikkert at når sjøen ligg blank og still` og det bli` svarte flekka, hell svarte høl på`n da bli` det regn i løpet av dagen.
– Når tora rese mot nord, blir det nordaver og kalde, men går a mot syd, så bli` det synnaver og varmt ette` tolskuren.
– E` himmelen raud om mårrån, da blir det vind utover dagen. Vi ei at det e` mårråsrø`e.
– Såmmårs dag, hvis det ha` vørre overskya og det klarne opp te kvelds, da e` det stor fare for spek ti solrenninga på mårråssida.
– At dyra varsle veret, det e` nå sikkert. Ky`en villa inte inn att om kveldan når det va` fare førr regn neste dag. Utpå hausten vart dem orolig før enn det setta på med stri vind, men gikk dem rolig og åt vart det finver.
Les mer i boka “På Sta`a og uti markom” bind 2, av Randi Borgos og Amund Spangen.
