Interessen for musikk, dans og jakt henger sammen for Jesper Norvik (16), som lenge har vært en ivrig folkemusikk-entusiast, og som har med seg toraderen hvor enn han går.
Jesper er født og oppvokst på Røros, og studerer for tiden på Melhus. Interessen for folkemusikk har den unge spellemannen hatt siden han var liten, og det var gjennom interessen for jakt at han virkelig fikk opp øynene for folkemusikk.
– Vi satt i jaktbua under elgjakta, også var radioen på, og da var det ofte torader og gammeldans det gikk i, og det er kanskje gjennom det at jeg først begynte å høre på folkemusikk, sier Jesper.
Norvik forteller at interessen for musikk bare blir sterkere med årene, og at han alltid har med seg toraderen hvor enn han går. Noe av det han liker best med musikken er å spille til dans.
– Vi er en del kompiser som spiller, og noe av det artigste er når vi spiller til dans, sier Norvik, som i tillegg til musikken har en aktiv interesse for gammeldans.
Det var først like før koronaen at Jesper selv begynte å spille torader, og i det siste har han også fattet interesse for andre instrumenter som gitar og trekkspill.
Som forbilder innen folkemusikken vil Norvik trekke fram Hallingdal Kraftlag, og lokalt nevner han Dalakopa, Olav Mjelva og ikke minst Sven Nyhus som inspirasjoner.
Ung kultur
Jesper forklarer at det er et levende lokalt miljø blant unge folkemusikere og dansere på Røros.
– Vi er en god gjeng som både danser og spiller sammen, og da møtes vi gjerne på Sangerhuset, sier Norvik, som pleier å reise fram og tilbake fra Melhus til Røros på samme dag for å være med å danse på mandager i Sangerhuset.
Norvik sier at i de siste årene har flere og flere unge blitt dratt inn i kulturen på Røros, og at det er et engasjert miljø av folk på hans alder som involverer seg i folkemusikken og gammeldansen.
– I starten var det bare jeg og en kompis som holdt på, og det ble litt langdrygt, men etterhvert har flere funnet hverandre både i dansen og musikken, sier Norvik.
Hyller lokal kultur
Jesper sier at han ønsker å flytte til Røros når han blir voksen, og forteller at han synes det er et fantastisk kulturliv her.
– Og martnan er høydepunktet. Da kommer det folk langveisfra med samme interesser, og vi spiller opp til dans og danser gjennom martnasuka. Det er noe av det morsomste vi gjør, fastslår den unge spellemannen.
