Analyser utført av Telemarksforskning viser at kommunen tjener på hyttebygging, kostnader tatt i betraktning. – Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon, feiing, tilsyn, gebyrer og lignende, så her har ikke kommunen kostnader, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommuneregnskapet går med andre ord i pluss, og samfunnsregnskapet like så.
Analysene til Telemarksforskning viser at hyttebygging gir netto gevinst for lokalsamfunnet selv når det ikke er eiendomsskatt på hytter, når man ser på hva som tilføres lokalsamfunnet i form av handel, kjøp av tjenester og så videre.
En kommunaløkonomisk analyse vil vise underskudd i dette tilfellet, skriv er forskerne. Men med eiendomsskatt på hytter, slik Røros kommune har, vil gevinsten for lokalsamfunnet øke ytterligere da den kommunaløkonomiske analysen vil vise overskudd. Dette bekrefter kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.
Det vi kan si er at fritidsboliger tilknyttet kommunalt vann og avløp betaler kommunale avgifter for det. Fritidsboliger med egne vannkilder og egne løsninger for avløp betaler utgifter tilknyttet dette selv. Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon og feiing og tilsyn. Alle må betale gebyr for søknadspliktige tiltak. Det som er nevnt her er selvkostområder som finansieres av kommunale avgifter og gebyrer, altså ikke av skatteinntekter. Sånn sett har ikke kommunen noen utgifter på det kommunale regnskapet for disse tjenestene, forklarer Jensås.
Det er feil at hyttebygging er et tapsprosjekt, sier Knut Løyland hos Telemarksforskning.
Lokalsamfunnsanalysen tyder på at hyttebygging gir netto gevinst, selv uten eiendomsskatt på hytter, mens den kommunaløkonomiske analysen tyder på underskudd hvis kommunene ikke benytter seg av sin rett til å skrive ut eiendomsskatt, forklarer han.
En ekstra hytte eid av person som ikke er bosatt i kommunen, i gjennomsnitt vil øke de private bruttoinntektene i kommunen med ca. 9000 kroner. Dette vil igjen føre til at kommunen får inntekter på ca. 900 kroner fra sine lokale innbyggere, gjennom økt inntekt- og formuesskatt. Beregningene som presenteres er gjennomsnittsberegninger for Norge og er således ikke egnet som grunnlag for beregninger i enkeltkommuner, understreker Løyland.
