Tidligere Elden-regissør Catrine Telle med datteren Petra (10). Foto: Svend Agne Strømmevold.

Tilbake til Røros med Elden-datter

Eldens forrige regissør, Catrine Telle, bestemte seg for å legge deler av sommeren til Røros etter et sterk ønske fra datteren om å være med på Elden.

Etter å ha hatt kreativ ledelse på tre oppsetninger av Elden, trodde Catrine Telle hun skulle legge musikkteateret bak seg, men er nå tilbake for et tre ukers opphold på Røros. Denne ganger er det imidlertid ikke i rollen som regissør, men som mor.

Heldig som får være med

Petra (10) deltok på Elden for første gang i fjor, og er nå tilbake for å være med på forestillingen og treffe venner hun har fått på Røros. 

– Dette er min andre gang. I fjor spilte jeg same, og det skal jeg spille i år også. Nå skal jeg være med på Valbo og pols, så det er litt mer enn det jeg gjorde i fjor, og det er veldig gøy. Det er veldig mange fine folk her som jeg får møte igjen, og jeg har fått mange venner her, sier Petra, og legger til, – Det er mange barn som ikke får muligheten til å være med på det her, så de som er med her er veldig heldige.

Tilbake til Elden

Catrine Telle hadde egentlig ikke tenkt å legge sommeren til Røros men har nå leid seg hytte under oppholdet. 

– Jeg og den andre mammaen hadde egentlig tenkt oss på sommerferie, men så var dette ønske så sterkt fra Petra, så da syntes vi ikke helt at vi kunne ignorere det. Vi skjønner det godt, for det er nesten det morsomste du kan være med på som barn; hele det store fellesskapet og alle du blir kjent med, og det at du som barn er viktig. Vi har stor sans for det, og Petra var veldig happy i fjor, så vi sa okey, et år til da, forteller Catrine.

Tidligere teater-erfaring

Petra har tidligere vært med på Korsvikaspillet, og allerede før hun selv var med på Elden har hun pleid å være med moren sin under prøvene.

– Hun har sittet der i tre år, men vi syntes hun var for liten til dødsmarsj og alt det mørke. Det første året var hun litt skremt også, og da var det litt mye. Da var hun bare seks år, men så etter to år fikk hun lov å være med i fjor, og da var det kjempegøy, sier Telle.

– På slutten av det andre året, var det litt sånn: – Nå er jeg vel stor nok, nå vil jeg være med, for nå synes jeg ikke det er skummelt, sier Petra.