Det er 30 år siden sist Dalakopa turnerte i USA. Nå fikk de endelig reise tilbake, og igjen oppleve Amerika som reisende musikere.
– Du blir godt mottatt, for du er på en måte litt stjerne når du kommer dit som nordmann, sier Ole Anders Feragen om den store skandinaviske høstfesten de spilte på i Minot.
Senter for skandinavisk folkemusikk
Ti av medlemmene fra folkemusikkgruppen Dalakopa reiste på USA-turné i starten av oktober.
Første stopp var Dodgeville, hvor Dalakopa spilte i Folklore Village, som er et senter for skandinavisk folkemusikk hvor det foregår dansekurs, musikk-kurs og konserter. Dalakopa spilte i Folklore Village også sist de var på turné i USA.
– Dem som er der av musikere og dansere er entusiaster og veldig glad i skandinavisk musikk og dans, forklarer Ole Anders, – Vi spilte en konsert der, og dagen etterpå holdt vi låtkurs.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Rett rocketurné
Etter Dodgeville, kjørte gjengen til Duluth, som Ole Anders trekker fram som et av høydepunktene på turen.
– Der spilte vi konsert i ei diger nedlagt kirke, som har blitt drevet som en konsertscene og lydstudio. Der var det skikkelig på stell med lyd, lys og alt, og der danset folket på utsiden av kirkeveggene mens vi spilte. For min del tror jeg kanskje det må ha vært høydepunktet, sier Feragen.
Dalakopa var der en uke, stoppet fem steder, og spilte til sammen sju konserter.
Ole Anders forteller at det gikk i ett, og at det ikke var mye tid til overs når de var der.
– Det var rett rocketurné, vi kjørte nesten 300 mil på den uka, og det er alvorlig langt, konstaterer Feragen.
Gatefest og Pride-åpning
Etter Duluth reiste Dalakopa til Minneapolis og spilte på Tapestry Folk Dance Center, og så gikk veien videre til delstaten Iowa.
– Da dro vi til Decora i Iowa, en veldig trivelig liten by, nesten litt som Røros. Der spilte vi på gatefest, og det må ha vært høydepunkt nummer to. Da stengte dem ned gata, og vi åpnet kveldens Pride-markering i byen ved å spille konsert midt i gata, og der satt 3-400 stykker i gata og hørte på mens vi spilte, forteller Feragen.
Den amerikanske norske kulturen
Deretter dro dei til Minot i Nord-Dakota for å delta på en høstfest for skandinavisk kultur i USA.
– Det var enormt, fastslår Ole Anders, – Nå etter Covid så er den halvert i størrelse i forhold til sånn det har vært før, og vi syntes det var vanvittig nå, så hvordan det har vært før er nesten vanskelig å forestille seg. Og jeg tror vi var det eneste live-bandet som faktisk var fra Skandinavia.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Ole Anders forteller at det var mange scener der oppkalt etter skandinaviske steder, blant annet Oslo Hall, Reykjavik Hall og Stockholm Hall. Ellers var det kjøttkaker og lutefisk å se blant alskens skandinavisk-amerikanske kulturuttrykk.
– Hele den skandinaviske kulturen i USA er litt falsk spør du meg, sier Ole Anders, – for alle du snakker med er så stolt over at slekta kommer fra Skandinavia, men det har jo gjerne gått noen generasjoner, og de har nok glemt litt hvordan det egentlig var. De serverte lutefisk med mais, og ikke akkurat på den måten vi gjør det på i Norge. De har nok laget seg noen ideer om hvordan ting gjøres i Skandinavia, også er det vanvittig mye suvenirer og sånt fra de skandinaviske landene. Jeg vil kalle det for juggel, rett og slett, og så dyrt det var.
