Musikkteateret Elden er stort og dramatisk, men illustratør Stian Tranungs Elden-tegninger dokumenterer små, hverdagslige øyeblikk fra spillplassen.
I sommer har Stian vært opptatt som regi-assistent på Elden, et teater den 32 år gamle romerrikingen fra Ullensaker har deltatt i hvert år siden han først ble med i 2007.
Tranung er utdannet illustratør, og jobber til daglig som freelance illustratør, designer og med grafisk design på Norsk Vegmuseum på Lillehammer.
I fjor skrev Rørosnytt om regi-assistenen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– En prøve i regnvær. En av våre små aktører som spiller same i Elden følte seg litt nedfor og satt seg på sleggen for seg selv. En annen liten aktør gikk bort så de satt sammen. Alt ble bedre når de nå var to, forteller Stian. Illustrasjon: Stian Tranung.
Å dele små øyeblikk
Stian forteller at han tidligere har tegnet for Elden til en utstilling som musikkteateret arrangerte i samarbeid med Rørosmuseet i 2018.
I noen år nå har han på eget initiativ dokumentert små og sjarmerende øyeblikk fra prøveperioden og spillperioden. Tegningene har han typisk lagt ut på Instagram og Facebook, ofte sammen med et sitat fra forestillingen.
– Det er en veldig fin aktivitet for meg å drive med bare sånn rent mentalt etter en hektisk dag på spillplassen med mye roping, organisering og regiarbeid, sier Tranung, – Det å kunne få en liten stund hvor jeg bare får sitte og slappe av.
Stian forteller at han får mange gode tilbakemeldinger på tegningene, og ofte forespørsler om å få kjøpe tegninger av personer han har tegnet. Illustratøren medgir at han ofte gir bort tegningene hvis noen spør, og synes det er fint at de kan få med seg et lite minne fra Elden-perioden.
– Det er de små hverdagsøyeblikkene jeg liker å tegne, og gullkornene som dukker opp; det er folk som står og danser off stage, det er noen som har sett en blomst, folk som er konsentrert og leser manus, sier Tranung om valget av motiver til tegningene, og utdyper:
– De store øyeblikkene tar forestillingen seg av, tar musikken seg av, og det får vi på foto. Men disse små øyeblikkene av en liten person i halvveis kostyme som står og gleder eller gruer seg til å gå på scena er sånne øyeblikk som ikke alle får sett.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– En av våre minste aktører som venter på å gå inn på scenen. Det er litt spennende, litt skummelt, men mest morsomt å få være med på Elden, forklarer Stian. Illustrasjon. Stian Tranung.
Elden for oss som er med
Stian forklarer at han ønsker å få med det som er Elden for de som selv deltar på arrangementet.
– Det er noe med det å ta med det som er Elden for oss som er med, for publikum får sett én versjon, men for oss som er med foregår mye av opplevelsen bak scena; sommerforelskelser, det å løpe rundt der hele dagen, lukten av slagg og samholdet mellom generasjoner, sier Tranung.
– Det er ikke ordentlig spel før man har hest, og hestene er med på å skape store miljøer, stemningsfulle scener og små magiske øyeblikk. Vi har med oss fem hester på Elden, forklarer Tranung.
– Motiv fra prøve på scenen hvor Kaptein Menzonius har tent på Korthaugen skanse og tatt med seg bergkorpset vekk fra Røros. Barna står litt i sin egen verden, mens scenen blir skapt, sier Tranung. Illustrasjon: Stian Tranung.
Se også:
Sesongrørosing og regi-assistent
