Leserinnlegg fra Knut Brandstorp:
I tyve år har jeg besøkt Gambia – tretti besøk til et av verdens fattigste land, på størrelse med Vestfold fylke. Det bor omlag to millioner mennesker her. Det er et påtrengende behov for å lette byrdene for noen av dem som har som har det verst på vår klode. Storparten er analfabeter, fast arbeid er utopi, prisene stiger. Mange barn er smittet av malaria, uttørring og lider av underernæring.
Dt har vært for meg å besøke dette landet. «The smiling Coast of Afrika».
Jeg vil gjerne dele min fryd med dere når jeg opplever gleden i øynene til dem som får sitt største ønske oppfylt – muligheten for å lære tall og bokstaver, og å oppleve en menneskeverdig framtid. Takken går til dere som har gjort det mulig for meg å oppleve barnas glede på nært hold.
Gjennom arbeid for SOS-barnebyer i 16 år fikk jeg nærkontakt med mennesker, spesielt barn som hadde et ønske – skolegang. FN-tall forteller at det er om lag 860 millioner over 15 år som er analfabeter. I tillegg tusener av barn som ikke kan skrive sitt eget navn.
Gambiaprosjektet startet med åpningen av barnebyen i Bakote. Den ble finansiert av norske speiderpiker. Gjentatte besøk ga meg gode følelser, men også noen såre tanker. Hva med alle de barna som sto på utsida av SOS-paradiset?
Dette startet min kamp mot analfabetisme- innsamlingen på Røros. Inspirert av Håkon Lie og Thorolf Elster har Rørosbefolkningen bidratt med 20 – 50000 hvert år som uavkortet har gått til skolerekruttering, medisiner og sekker med ris. Takk til glade givere: Enkeltpersoner, bedrifter og ulike foreninger. I de siste årene har også fagbevegelsen gitt støtte til lærlingplasser.
I vår rike del av verden er den internasjonale jobb nr 1 – skolegang til så mange som mulig. Uten kjennskap til tall og bokstaver er det få lyspunkter for de kommende slekter i utviklingsland.
Status: Boliger består oftest av rustne bølgeblikkplater, åpent kloakksystem, jordgolv og rester av et tak. Åtte – ti «familier» fortrinns kvinner, og et mylder av småbarn sitter sammensunket i mørke rom. Det er rått, sparsomt med reint vann, elektrisk strøm er mangelvare. Spebarn sover på jordgolvet, andre sitter apatiske i mørket.
Noen får skolegang og staver seg gjennom ordene. Ansiktene lyser opp i varme smil, noen har sponset dem. De er privilegert. De smiler og synger.
Alle innsamlede midler går til barna. Jeg betaler alle private utgifter.
Vil du fortsatt hjelpe? Ta kontakt.
Knut Brandstorp i Gambiaprosjektet.
