Glimt av rimfrost

Mandag 19.november 2018 ble en meget vakker dag på Røros. Selv om snøen ikke er kommet med sitt hvite teppe var Bergstaden pyntet med rimfrost. Her er noen glimt av rimfrost.

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

Generelt høyt nivå innenfor alle kategoriene

For sjuende år havner Røros kommune helt øverst på rangeringen på Norsk Kulturindeks. Her er en pressemelding fra Røros kommune:

Hvert år utarbeider Telemarksforsking Norsk kulturindeks – en oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner, regioner og fylker. Indeksen er basert på registerdata fra en rekke offentlige etater, interesseorganisasjoner og foreninger. Målsetningen med Norsk kulturindeks er å beskrive det faktiske kulturtilbudet og den faktiske kulturbruken innenfor kommunen som geografisk område. Norsk kulturindeks 2018 er basert på data fra 2017.

For sjuende år på rad rangeres Røros kommune helt øverst på kulturindeksen. Men hva er det egentlig som måles, og hvilken rangering har Røros kommune innenfor de ti ulike kategoriene? Røros skårer generelt høyt på de fleste kategoriene, og de fleste kategoriene holder seg på mer eller mindre tilsvarende nivå som fjoråret. Noen kategorier havner vi litt lavere på, mens andre igjen stiger betraktelig. To av disse er for eksempel kategoriene bibliotek og kino, som øker fra hhv 159. og 49. plass til 54. og 35. plass ved årets indeks.

Vi har her laget en kort oppsummering av hva som er målt, og presenterer også rangeringstallene innenfor de ulike kategoriene for både 2017 og 2016.

KUNSTNERE:
I kategorien kunstnere tas det utgangspunkt i bostedsadresse for kunstnere registrert i de ti største kunstnerorganisasjonene i landet. Indeksen viser også tildelinger fra Statens kunstnerstipend (SKS). Dette kan være en indikator på den kunstneriske kvaliteten til kunstnerne som er bosatt i kommunen.

2017: 14 2016: 9

KULTURARBEIDERE:
Sysselsettingstall for kulturyrker gir et godt bilde av kulturlivet i kommunen. På landsbasis har rangeringen i denne kategorien som regel mest til felles med den totale rangeringen i kulturindeksen. Tallene i denne oversikten er hentet fra SSBs sysselsettingsstatistikk. Oversikten inkluderer både ansatte og selvstendige næringsdrivende innen kulturformidling, media og kunstnerisk produksjon.

2017: 10 2016: 12

MUSEUM:
Her måles kommunale tildelinger til museer samt totalt besøk og betalende besøk for alle museumsavdelinger som rapporterer tall inn til Norsk kulturråd. Dette inkluderer også museer som får tilskudd fra andre departementer enn Kulturdepartementet.

2017: 8 2016: 10

KONSERTER:
Kategorien konserter tar utgangspunkt i konserttall fra de største billettselskapene i Norge. Billettselskap-tallene fanger opp den mest profesjonaliserte delen av konsertvirksomheten i Norge, og det vil dermed være flere arrangement som ikke er inkludert i denne oversikten.

2017: 12 2016: 8

KINO:
Kino er det kulturtilbudet som den største andelen av befolkningen benytter seg av. I kinokategorien presenteres tall fra bransjeorganisasjonen Film og Kino, og det er henholdsvis antall filmfremvisninger totalt, antall kinobesøk totalt, mangfoldet i filmframvisninger og mangfold kinobesøk som måles.

2017: 35 2016: 49

BIBLIOTEK:
Mange steder er biblioteket det kulturelle senteret i kommunen og fungerer som en viktig møteplass. Det finnes en rekke gode data på bibliotekområdet. Skal man imidlertid sammenligne data på tvers av kommunestørrelse, er det få indikatorer som er gode. Det som måles her er derfor begrenset til utlån, besøk, deltakere på arrangement og aktive voksne lånere. Data er hentet fra KOSTRA og Folkebibliotekstatistikken til Nasjonalbiblioteket.

2017: 54 2016: 159

SCENEKUNST:
Opplysningene om teater- og operaforestillinger samt publikum er hentet fra medlemsteatrene i Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO). Opplysningene om danseforestillinger er hentet fra Danseinformasjonen.no. Private teatre og frie turnerende scenekunstgrupper er ikke inkludert i oversikten. Det som måles er antall teaterforestillinger, publikumstall på teater og antall danseforestillinger.

2017: 27 2016: 16

KULTUR FOR BARN

KULTURSKOLE:
Kulturskolen og Den kulturelle skolesekken (DKS) er de viktigste offentlige tiltak for kulturtilbud til barn og unge. Innenfor kategorien kulturskole er det antall årstimer totalt i kulturskolen, bredden i kulturskoletilbudet og elever fra kommunen i kulturskole som måles.

2017: 48 2016: 61

DKS:
Innen kategorien DKS er det antall DKS-besøk og bredden i DKS-tilbudet som ligger til grunn.

2017: 61 2016: 42

TILDELINGER:
Støtte til kunst og kultur forteller oss noe om aktiviteten i de kommunene som mottar støtte. Indeksen tar for seg tre støtteordninger med ulikt nedslagsfelt: Frifond, tildelinger fra Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, samt tildelinger fra Norsk kulturråd og tildelinger over statsbudsjettet til stedbunden aktivitet.

2017: 2 2016: 3

FRIVILLIGHET:
Frivillighet er svært viktig for det lokale kulturlivet. Kulturindeksen viser aktivitetstall basert på mva.-refusjonsordningen for frivillige organisasjoner, samt medlemstall for tre kulturaktiviteter med et stort samlet medlemstall i svært mange kommuner: Kor, korps og husflidslag. Historielag, kunstforeninger og deltakere på voksenopplæringskurs relatert til kultur er også inkludert.

2017: 39 2016: 14

Hva er det som gjør at Røros kommune rangeres øverst, år etter år? Dette er også noe Telemarksforskning prøver å finne ut av. De forsker nå på hvilke strukturelle og kulturelle faktorer som har betydning for kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Etterhvert kan denne kunnskapen brukes til å lage forklaringsmodeller for hva som kjennetegner gode kulturkommuner. Slike modeller kan være viktige utviklingsverktøy for norske kommuner og fylkeskommuner.

Foreløpige forskningsresultat kan sees på kulturindeks.no

Hva kan man bruke datamaterialet til?
Datamaterialet i Norsk kulturindeks brukes som kunnskapsgrunnlag for kommuneadministrasjon og politikere i mange norske kommuner. Telemarksforskning utarbeider rapporter på grunnlag av indeksen, som er godt egnet til å beskrive kulturlivet i en kommune, region eller fylke – og hvilket mulighetsrom som finnes på de ulike kulturområdene. Slike rapporter kan være til god hjelp i utarbeidelse av bl.a. planer, søknader og rapporteringer.

Kilde: Telemarksforskning, www.kulturindeksen.no


Foto: Trine L. Hagan

 

Rørosinger med mat og reiseliv til Berlin

Trøndelag er godt representert på verdens største matmesse i Berlin i januar. Målet med deltagelsen er å lokke tyskere på besøk til regionen, gjennom gode smaker fra hav til fjell. Nå har de trønderske deltagerne startet oppkjøringen, for å bli klare til å vise fram sin region og Trøndelag som mat- og reiselivsdestinasjon til tyskerne, skriver Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS i en pressemelding. 

Fra Røros deltar Jorid Svendsen – Vauldalen Fjellhotell, Tove Martens – Destinasjon Røros og Lars Eric Granquist – Rørosmeieriet.

Messen Internationale Grüne Woche (IGW) er Landbruks- og matdepartementets største internasjonale satsing i løpet av året. Målet er å vise fram Norge som en mat- og reiselivsdestinasjon med tydelig lokal og regional identitet. Derfor velges det ut 3 regioner som representerer Norge, i år er det Trøndelag, Nord-Norge og Fjell Norge.

Og Trøndelag er med for femte gang, og anses for å være en sterk destinasjon med kobling mat og reiseliv. – Vi gleder oss stort til å være med til Grüne Woche igjen, sier prosjektleder Brit Melting i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. – Det betyr mye for Trøndelag å være representert, og arbeidet i forkant gjør at mange bedrifter i regionen finner sammen og utvikler samarbeid. Gjennom dette arbeidet bygger vi Trøndelag med mat! Slik får vi styrket Trøndelag som mat- og reiselivsdestinasjon, og målet er at dette skal vare også utover deltagelsen i Berlin, sier Melting.

Over 25 deltagere fra hele Trøndelag vil være fysisk til stede i Berlin i løpet av de 10 dagene messen varer. Dette er matprodusenter og reiselivsaktører som skal formidle budskapet om matopplevelsen vi har i region. – Det er en stor kabal å legge for å finne ut hvem som skal være til stede på stand i Berlin, forteller Melting. – De skal være representanter for sin region, og de skal kunne selge Trøndelag og Norge som mat- og reiselivsdestinasjon. Det må skje på tysk eller engelsk, og det er lange dager på messen.

Noen matprodusenter blir representert gjennom en meny som tilbys på stand, som har et utvalg av råvarer fra hav til fjell. Flere reiselivsbedrifter «deltar» også med matopplevelser som reisemål som presenteres publikum i en brosjyre.

Det er totalt 8 regioner representert på messen fra Trøndelag: Røros, Oppdal, Orkdalsregionen, Trondheimsregionen med Frosta og Stjørdal, Hitra/Frøya, Fosen, Innherred med Den Gyldne Omvei og Namdalen med Namdalskysten.

Fakta

  • Internasjonal Grüne Woche 2019 (IGW) arrangeres i Berlin mellom 17. – 27. januar. Dette er 84. gang messen arrangeres. IGW er en av verdens største messer for mat, gartneri og landbruk.
  • På nasjonale stands presenteres matkulturer fra nærmere 60 land. Totalt deltar over 1,600 utstillere med over 100,000 produkter fra hele verden. Det ventes rundt 450 000 besøkende.
  • Norge deltar på messen for 32. gang i 2019
  • I 2019 vil det være rundt 95 deltagere fra tre regioner i Norge. Nord-Norge, Trøndelag og FjellNorge representerer i år Norge, norsk matkultur og reiseliv i Berlin.
  • Regionene har utarbeidet egne menyer og vil servere lokale delikatesser og smaksprøver til matinteresserte fra hele verden.
  • Innovasjon Norge, i samarbeid med den norske ambassaden i Berlin er ansvarlig for den norske deltakelsen under IGW, på oppdrag fra Landbruks -og matdepartementet.
  • Den norske deltakelsen på Grüne Woche skal bygge Norge som mat- og reiselivsnasjon. Målet er å styrke regionale matkultur gjennom nettverksbygging, innovasjon og produktutvikling
Grüne Woche 2018. Foto: WilLee-Wright

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Slush-dag på Røros

Av Malin Østby

Snøen har endelig kommet og gjort Røros hvit igjen. Men i natt så regnet det og gjorde mye av det om til slush, så jeg var ute og tok noen bilder for å få frem hvor fin Røros er, selv med den slush-snøen.

Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: MalinØstby
Foto: Malin Østby
Foto: MalinØstby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby
Foto: Malin Østby

 

Røros billigere enn nabokommunene

Røros kommune er billigere enn nabokommunene på kommunale avgifter på vann, avløp og renovasjon. Det viser en gjennomgang NRK har gjort av avgiftene på vann, avløp og renovasjon i samtlige norske kommuner. 

NRK har gått gjennom samtlige avgifter som kommunene selv har meldt inn til den såkalte KOSTRA-databasen hos Statistisk sentralbyrå. Gjennomgangen viser at innbyggerne i Røros kommune betaler kr 9232 for kommunale avgifter på vann, avløp og renovasjon. I Tydal betaler innbyggerne kr 14109, i Holtålen kr 13486, i Os kr 10737 og i Engerdal betaler innbyggerne kr 16182.

Dyrest i landet er Hægebostad med kr 16340, og billigst er Årdal med kr 4600.

Foto: Tore Østby

Starter med hanegalkonsert

20. og 21. september blir det arrangert Kulturfestival for seniorer. Festivalen er et samarbeid mellom Holtålen kommune og Røros kommune. I løpet av to dager kan publikum oppleve konserter, foredrag, utstillinger, Bergstadvandring, lokale matopplevelser, historie, humor og film.

Metusalemfestivalen som festivalen også blir kalt er en kulturfestival for seniorer, og en del av det interkommunale samarbeidet om Den kulturelle spaserstokken i Trøndelag. Dette skal være seniorenes egen festival, både som utøvere av ulike kulturaktiviteter og som publikum.

Dette er det niende året Metusalemfestivalen arrangeres i en trøndersk kommune. Festivalen ble startet i 2009 i Trondheim, deretter har den vært arrangert i Melhus, Bjugn og Ørland, Verdal og Levanger, Hitra, Midtre Gauldal, Rissa og Leksvik, Skaun og Orkdal og Stjørdal. I år er det Holtålen og Røros som er vertskap. I 2019 blir det 10-årsjubileum for festivalen i Trondheim.

Hanegalkonsert

Røros Seniorkor med dirigent Oskar Tørres Lindstad. Foto: Tove Østby

Årets festival starter med Hanegalkonsert med brunch på Røros Eldresenter, på torsdags formiddag. Konserten er ved Arnfinn Strømmevold og Røros Seniorkor. Dette er en konsert som er åpen for alle og det er gratis inngang. Det er påmelding til Røros Frivilligsentral innen 14. september.

Brennende minner

Grete Haagenrud var en av deltakerne på EKM 2016. Forfatteren leste fra sin egen bok om Sofie og Kathrine. Foto: Tove Østby

 

På kvelden torsdag vises filmen «Brennende minner», på Røros kino. Filmen forteller den vanskelige og såre historien om det å være krigsbarn til alle tider. Publikum møter seks tidsvitner som ble flyktninger i eget land høsten 1944, og er med på deres sterke møter med barn i Finnmark og Nord Troms i dag hvor av flere er flyktningebarn. Blant tidsvitnene er forfatter Grete Haagenrud som i bokform har skildret sine egne evakuerings-opplevelser.

Konsert med John Ole Morken og Lajla Renate Buer Storli

På kvelden torsdag blir det også konsert i Hovet i Ålen. John Ole Morken og Lajla Renate Buer Storli er begge allsidige folkemusikere. Publikum får høre både vanlig fele og hardingfele, samt gitar og sang. De liker å formidle norsk folkemusikk i sin rene form, men også med litt nyere og oppdatert form. Det blir servering en time før forestillingen.

Fredag 21. september er hoveddagen for festivalen. Det er sendt ut invitasjon til seniorer i hele Trøndelag til å delta på festivalen denne dagen. Arrangørene håper det kommer besøk fra hele fylket.

Fredagen starter med buss fra Røros jernbanestasjon til Gammelgården i Haltdalen om morgenen. Der blir det åpning med en salutt ved Holtaalske Skieløber Compagnie.

Gammelgården

Gammelgården er Haltdalens første prestegård, og ble bygd på begynnelsen av 1700-tallet. Små og store hendelser preger historien til Gammelgården. General Armfeldt og hans karolinere overnattet her julenatten i 1718. Kong Oscar II og dronning Sofie gjestet stedet etter at de var kronet i Nidarosdomen i 1873. Den gamle urtehagen er også satt i stand, og har fått form som en renessansehage som var vanlig midt på 1700-tallet.

Foredrag ved Frode Lindgjerdet

Frode Lindgjerdet er en norsk historiker, foredragsholder og forfatter som til daglig arbeider som rådgiver, utstillingsformidler og formidler ved Rustkammeret i Trondheim. Frode skal holde et foredrag om Armfeldts historie i Trøndelag. Etter foredraget blir det vrimletid med historiepåfyll, musikk og biteti, og det blir mulighet til å se litt på de ulike utstillingene i Gammelgården.

Armfeldtsutstilling

I 2018 er det 300 år siden karolinerarmeen under kommando av genreal Armfeldt la ferden mot Trondheim for å ta over Norge. I den forbindelse er det laget en ny, permanent Armfeldtsutstilling i Gammelgården.

Operasjon Lapwing

Operasjon Lapwing var en sabotasjeaksjon under 2. verdenskrig med Rørosbanen som mål. Utstillingen gir et bilde på sabotørenes hverdag, arbeidet de utførte og konsekvensene for okkupasjonsmakta og sivilbefolkningen.

Holtaalske Skieløber Compagnie

Utstillingen viser bekledning og utstyr, og forteller historien om Compagniet som ble opprettet omkring 1717 for å sikre grensen mot Sverige.

Haltdalen nye stavkirke

Rett over veien for Gammelgården ligger Haltdalen nye stavkirke. Kirka er en kopi av Haltdalen stavkirke fra ca. 1170. Denne står i dag på Trøndelag folkemuseum Sverresborg. Stavkirka ble vigslet i 2004.

Musikk ved Polkagrisan

Polkagrisan Toraderklubb ble startet av 6 glade musikanter høsten 1995. I dag teller gjengen 16 stykker, med musikere fra Støren, Singsås og Haltdalen. Polkagrisan har gitt ut to CD-er, en i 2004 og en i 2011. Det skal også være bokutsalg i 2. Etg i Gammelgården.

– Håper at folk benytter muligheten og møter opp. Rørosingene kan også ta turen. Artig at bygdene kan gjøre noe sammen og besøke hverandre sine arrangement. Det går buss frem og tilbake som man kan være med, sier daglig leder ved Holtålen Frivilligsentral, Laila Kokkvoll.

Foto: Tove Østby

Etter at programmet i Haltdalen er ferdig går det buss tilbake til Røros. Her blir det mulighet til å få med seg historie, eller om man ønsker det shopping. Festivaldeltakerne kan velge mellom tre alternativ:Bergstadvandring, besøk på Rørosmuseet Smelthytta eller opplev Røros sentrum helt på egen hånd.

 

Før festivalen fortsetter på Storstuggu blir det guidet gåtur fra Stangvekta på Malmplassen til Storstuggu.

Panter Tanter, Tiger onklene og lokal matopplevelse

Fredag ettermiddag blir det konsert med Panter Tanter og Tiger Onklene – eller de «Grå Pantere» som de også kaller seg. I følge arrangørene trekker bandet frem sjelsettende sanger fra egen barndom og ungdom. Sanger som «La meg være ung», «Marina», «Voi Voi» og «Billy Bryant».

– Dette blir en livat forestilling, sier daglig leder for Røros Frivilligsentral, Berit K. Sevatdal.

På Storstuggu blir det servering av lokal mat og drikke. Fra Storstuggu blir det spasertur til Røros kirke.

Konsert med Sønvis

Festivalen blir avsluttet med en konsert med Sønvis i Røros kirke. Gruppen består av Vegar Dahl, Jo Ryen og Kirsti Sæter. Musikere som har sett sitt preg på musikk- og kulturlivet i Røros og Nord-Østerdalen i mange år, både som musikere, komponister, tekstforfattere, skuespillere og formidlere. Til konserten i Røros kirke tar de med seg Olav Kjernmoen og Jonas Østbyhaug på henholdsvis fele og bass, og sammen lover Sønvis ei stemningsfull avslutning på årets festival. Etter konserten går det buss fra Malmplassen til Holtålen.

Institusjonskonserter

Både torsdag og fredag vil det bli gjennomført konserter på sykehjem i begge kommunene. Disse konsertene er kun for beboere og pårørende.

Dagpass

Under festivalen er det dagpass som som gir inngang til samtlige arrangement på fredag. Dagpasset inkulderer også mat/servering der det er oppgitt i programmet. Festivalen har to typer dagpass, med og uten buss.

 

 

 

 

Går sammen om nytt tilbud på Røros

Bjørn Tore Hindklev, Olav Luksengård Mjelva, Karin Eriksson, Ida Maria Lisper og Hanne Mari Hindklev har slått seg sammen og byr på en helt ny butikkopplevelse i Kjerkgata, skriver Mye rart Røros as i en pressemelding.

– Butikken «Mye rart…» er akkurat den butikken vi savner på Røros, og vi gleder oss til å ta imot kunder, venner og bekjente til en skattekiste av en butikk, sier Bjørn Tore Hindklev.

Fem-kløveret skal by på t-skjorter i mange varianter, klær til store og små, vinyl, bøker og kunst/håndverk samt spennende gaveartikler. I tillegg har de investert i en tekstilprinter, og kan printe ut blant annet t-skjorter med motiv, slagord eller logo «på dagen».
– Dette blir noe vi ikke har på Røros fra før, både vareutvalg og tilbudene våre på tekstiltrykk, forteller styreleder Bjørn Tore Hindklev. For i tillegg til den fysiske butikken kommer Mye Rart… til å levere trykketjenester av alle slag, kulturtjenster og kulturopplevelser.

Butikken åpner etter alt å dømme den andre helga på september og fem-kløveret bak prosjektet lover mer informajson om åpningstid innen kort tid.
– Når vi åpner dørene kommer vi til å ha et spennende utvalg med mange hundre t- skjorter, artige og utypiske barneklær og mye annet spennende innen tekstil. Du vil også finne en del bøker og annet kulturrelatert. Også starter vi opp med vinyl, altså LP-plater, og vil ha et spennende utvalg allerede ved åpning, forteller Hindklev.

De vil også ta inn brukt vinyl, og vareutvalget vil også by på varer fra små og uavhengige produsenter.
– Først og fremst gjør vi dette fordi vi savner en slik butikk sjøl, og at det er gøy å holde på med. Og hovedmålet er å ha det gøy, med spennende produkter og en artig butikk. Butikk er forresten litt feil begrep, sjøl om det absolutt blir en butikk. Vi vil aller helst skape en møteplass, et sted der man kan trives, med t-skjorter, vinyl, kultur og musikk som rammeverk, sier Hindklev.

I den første tiden vil Bjørn Tore Hindklev bli mest å finne i butikken, men alle eierne vil bidra i tiden framover.
– Kom innom og hils på oss da vel, vi er overbevist om at de fleste vil finne noe spennende hos oss, sier Hindklev.

 

Røros som klasserom

Under Handverksdagene er det Røros sentrum som er klasserommet til deltakerne. Handverksdagene bruker Røros aktivt for å lære av de gamle historiske bygningene, der det bl.a. er eksempel på ulike typer kledning og hvelvkjellere. Deltakerne på årets Handverksdager besøkte bl.a. Apotekergården, Proviantskrivergården og Direktørgården.

Avdelingsleder ved Bygningsvernsenteret, Berit Bakosgjelten er glad for at de kan bruke Røros som klasserom under Handverksdagene.

Over 100 håndverkere fra hele Norge deltok på årets Handverksdager på Bygningsvernsenteret i Kurantgården. Håndverkerne deltok på fem ulike kurs som gikk parallellt.

Muring av hvelv

Kurset ga en innføring i muring av hvelv i naturstein. Det tok for seg tradisjonelle bruksområder for murte hvelv og historisk gjennomgang av materialbruk og bueformer. Kursdeltakerne fikk innføring i alt fra vurdering og valg av steinkvaliteter, bearbeiding av steinen til dimensjonering og statikk. De laget forskaling og murte mindre modeller av ulike buer i naturstein. Instruktør var murer og ingeniør Espen Martinsen fra Nittedal.
Arbeidsleder og formidler Jon Holm Lillegjelten fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret bidro med sin kunnskap om lokal bruk av hvelv. Han har gode kunnskaper om bygningshistorie og eldre bygnings- og handverksteknikker.

Foto: Tove Østby

Tradisjonelle overflatebehandlinger for eksteriør

Kurset ga innføring i bruk av tradisjonelle materialer og metoder for overflatebehandling av eksteriører. Kursdeltakerne fikk innføring i eksteriørmaleriets farge- og materialhistorie i Norge og tradisjonelle materialer og metoder brukt for overflatebehandling av eksteriører. De skulle selv rive pigmenter, brekke farger og framstille emulsjonsmaling og linoljemaling. Malinga ble brukt til å male StorMagritt-stuggu ved Skansen og på en kopi av Hjortkjerka fra Peder Hiorts Barokkhageanlegg. Instruktør var Malerikonservator NKF-N og professor emeritus, Jon Brænne. Jon er kjent fra sitt arbeid med fargeundersøkelser av bygninger på Røros gjennom mange ti-år. Han har arbeidet hos Riksantikaren og i Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) hele sitt yrkesaktiveliv. Jon en nasjonal spydspiss på tradisjonell overflatebehandling, har lang erfaring som foreleser og kursinstruktør, og har vært instruktør på samtlige malerkurs på Handverksdagene.

Foto: Tove Østby
Tradisjonelle utvendige bordkledninger

Kurset ga en innføring i fremstilling og montering av ulike tradisjonelle typer bordkledning brukt på reiste konstruksjoner. Kursdeltakerne var med på hele prosessen fra materialuttak, saging og sortering av kvaliteter, til kanting og bearbeiding av overflate. De ulike kledningene ble montert påflere typer reiste konstruksjoner som ble laget på Handverksdagene i fjor, og deltakerne fikk innsikt i ulike leggemåter og festemåter. Instuktør var Jon Bojer Godal, Geitbåtmuseet / Husasnotra, Valsøyfjorden. Jon er kjent for sitt utrettelige arbeid med vern, dokumentasjon og formidling av tradisjonshandverk gjennom et langt yrkesliv, og er forfatter av flere bøker om emnet. Han er en av våre nasjonale spydspisser på arbeid med konstruksjoner i tre, og har mottatt Kongens fortjenestemedalje for sitt arbeid. Handverkerne Kolbjørn Vegar Os, Jostein Utstumo, Ove Grytbak og Olaf Piekarski fra Rørosmuseet Bygningsvernsenteret var Jon’s lokale medhjelpere for 26 kursdeltakere.

Foto: Tove Østby

Smiing av historiske varianter av spiker og eggverktøy

Kurset ga innføring i tillaging av verktøy for spikersmiing, og gjennomgang av de forskjellige typer utforming spiker har hatt fra middelalder til 1800-tallet med praktisk øving. Kursdeltakerne fikk innføring i teknikker for å kunne smi eggverktøy som kniver, høvelstål, hoggjern og lignende. De mest drevne smidde ulike økser. Deltakerne fikk innføring i så vel verktøy-bruk og smi-teknikker sett i historisk perspektiv, som materialkunnskap, herding, overflatebehandling og sliping. Instruktør var smed Mattias Helje fra Lima i Sverige. Mattias har vært smed hele sitt yrkesaktive liv, og er mye brukt som instruktør både på svensk og norsk side av grensen. Han har hatt fast tilholdssted med essa si i Lang-Knutgården og Kurantgården under Martnan. Det er fjerde året at han er instruktør på smikurs under Handverksdagene.

Jan-Tore Ovesen og Hans Erik Olsen har tatt turen til Handverksdagene fra nord i landet. Siden 2011 har smiing vært et kurstilbud på Handverksdagene. Både Jan-Tore og Hans Erik har vært med i alle år.

Høvelmaking – Tradisjonelt Bygghåndverk NTNU

Dette var et kurs for bachelorstudentene i Tradisjonelt bygghåndverk. Kursdeltakerne fikk innføring i teknikker for å kunne lage sine egne høvler. Studentene laget høvler med tradisjonelle handverktøytøy i alle deler av arbeidsprosessen; oppdeling av emne, retting av flate, høvling av kant, dimmensjonering og oppmerking av detaljer. Alle studentene skulle lage okshøvel / skubbokse etter modell fra Bardu/Nord-Østerdalen. De fortsetter med å lage falshøvel, semshøvel eller profilhøvel med utgangspunkt i høvel-tradisjonen fra eget distrikt. Instruktører var universitetslektor og handverker Thor-Aage Heiberg. Thor-Aage er handverker og har bachelor i Teknisk bygningsvern og restaurering. Han har vært avdelingsleder for bygningsvernavdelingen på Trøndelag Folkemuseum Sverresborg i mange år.

Og universitetslektor, doktorgradsstipendiat og handverker Roald Renmælmo. Roald har lang erfaring som tradisjonshandverker og har tilegna seg kunnskap om trearbeid gjennom å arbeide sammen med eldre, erfarne handverkere. I sitt forskningsprosjekt undersøker han snekkerhandverket i første halvdel av 1800-tallet ved hjelp av studie av verktøyet og produksjonen til Høs-Knut, en meget dyktig snekker fra Os som flyttet til Bardu. Roald har ansvar for Bachelorutdanninga i Tradisjonelt bygghåndverk ved NTNU og er en for øvrig en mye brukt kursholder.

 

 

 

Søker samiske gründere på Røros

– Vi vet jo at de finnes der ute, men søkerne uteblir altså, sier prosjektleder Marit Vambheim i Kreativ Industri. 

Vambheim er ansvarlig for Dáhttu, som er Sametingets bedriftsutviklingsprogram for kreative næringer. I neste program er det gründere fra Sør-Troms og Nordland som søkes. Men fra Røros er det ikke kommet noen søknader, står det i en pressemelding fra Kreativ industri.

30 timer rådgivning

Dáhttu Gründer har i år fokus på samiske gründere i Sør-Troms, Nordland og Trøndelag. Vambheim ønsker seg samiske bedrifter innen kreative næringer, som ønsker å tjene mer penger. Det kan være kunstnere eller kulturaktører med etablerte bedrifter, bedrifter som er i startfasen, eller rett og slett de som går med en idé i magen og vurderer å starte bedrift.

– Deltakerne får være med på flere samlinger, i tillegg at de får inntil 30 timer individuell bedriftsrådgivning. Målet er at flere samiske kunstnere og aktører innen kulturfeltet skal greie å leve av sin virksomhet innen kunst og kultur, redegjør Vambheim.

Fikk hjelp til å satse

Karine Kimo Pedersen, som har bedriften Arktisk design, har vært med i to Dáhttu-programmer tidligere.

– Gjennom Dáhttu fikk jeg motivasjon og hjelp til å satse for fullt. Siden da har jeg jobbet på fulltid i egne bedrift, sier den grafiske designeren.

– Man trenger ingen spesielle ferdigheter for å delta i Dáhttu Gründer. Det som kreves er at man har ”dáhttu”, som oversettes til ”ønske” eller ”vilje”, forteller Vambheim, som oppfordrer interessenter til å ta kontakt for mer informasjon. Søknadsfristen er 1. september.

 

Ekstrafly alle dager under årets Julemarked

Årets julemarked på Røros arrangeres 6. – 9. desember 2018, og i den forbindelse har Widerøe satt opp ekstraavganger fra Oslo Gardermoen hver dag kl 11 med landing på Røros kl 11.50, står det i en pressemelding.

Dette åpner blant annet for dagsturer spesielt fredag og søndag da siste retur fra Røros til Oslo er kl 19.40.

Med flyplassen tett opp til sentrum betyr det nær 7 timer med ekte julestemning midt i julestaden og verdensarven Røros.

Dette er svært gledelig sier julemarkedsansvarlig Lillian Sandnes. Etterspørselen etter overnatting i denne perioden er større enn kapasiteten, så dette gir flere muligheten til å få oppleve den gode julestemninga du finner her på Røros.

En dagstur til Julemarked Røros med julepyntede gater, vinterkledde trehus og spennende portrom i vakkert desember-lys må da være den optimale førjulsopplevelsen?

Verdt å merke seg er at det også blir ekstra retur fra Røros kl 12.10 alle dager. Søndagens ekstraavgang fra Røros kl 19.40 fører til at det også blir fly fra Oslo til Røros kl 20.55 denne kvelden.

Avinor Røros lufthavn setter pris på at Widerøe øker antallet rotasjoner fra 12 til 17 i julemarkedsuka, og gir dermed mange flere muligheten til å reise raskt og effektivt. Det tror vi publikum setter pris på sier lufthavnsjef Gudbrand Rognes ved Røros Lufthavn.

Med gode forbindelser til Gardermoen med både Norwegian og SAS sitt rutenett, blir det enda enklere å komme seg til Julemarked Røros med Widerøe.

Foto: Tore Østby