Røros trenger både midlertidig og permanent ny barnehage

Årsmøtet i Røros SV vedtok i går kveld en uttalelse om barnehagesituasjonen i Røros kommune:

 Én av hovedsakene Røros SV gikk til valg på i 2015 var å få økt tilflytting til Røros. For å få til dette kan kommunen tilrettelegge på flere måter. Det handler blant annet om gode barnehager, skoler, arbeidsplasser, næringsutvikling, boliger og kultur- og idrettstilbud. Én av flere viktige elementer i den forbindelse er barnehageplasser.

SV fremmet et forslag i kommunestyremøtet i november om at rådmannen skulle utrede hvordan behovet for flere barnehageplasser raskt kunne løses. Rådmannens svar på dette var en midlertidig modulbarnehage, som forhåpentligvis kan stå ferdig til oppstart av nytt barnehageår i august.

Røros SV har og vil fortsatt jobbe aktivt for å realisere en ny permanent barnehage på Røros senest i 2020. SV har til og med fremmet et forslag om å realisere den innen utgangen av 2019, men fikk dessverre ikke flertall for det. Ny barnehage er nødvendig både for å sikre nok plasser og for å ha tilfredsstillende bygninger for både barn og ansatte. I påvente av ny barnehage er en modulbarnehage en god midlertidig løsning.

Det er imidlertid verdt å understreke at en midlertidig modulbarnehage ikke på noen måte må utsette eller forstyrre prosessen og utredningen av ny permanent barnehage. Modulbarnehage er kun midlertidig for å løse en utfordring på kort sikt. En permanent løsning krever mer utredning, og involvering av både ansatte og foreldre.

Situasjonen kommunen er i akkurat nå med barn på venteliste er uholdbar. Røros SV vil at det alltid skal være mulig å få barnehageplass i Røros kommune, på samme måte som at barn som kommer flyttende til et sted i løpet av året automatisk får skoleplass. Slik er vi nødt til å ha det i en kommune som ønsker tilflytting av barn og unge voksne.

 

 

 

 

 

 

Gjenvalgt som SV-leder

Christian Elgaaen ble tirsdag kveld gjenvalgt som leder i Røros SV. Med seg i styret har han Marianne Moseng Breigutu (nestleder), Thorleif Thorsen, Berit Konstad Graftås og Signe Johanne Nordermoen, skriver Røros SV i en pressemelding.

Et bra besøkt årsmøte gav honnør til sittende kommunestyregruppe for godt arbeid i 2017, og til partiet for vel gjennomført valgkamp. Årsmeldingen viste stor aktivitet gjennom året, spesielt knyttet til valgkampen. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken besøkte Røros hele fem ganger i fjoråret, både før og etter valget. Medlemsutviklingen i SV både nasjonalt og lokalt var positiv i 2017. Årsmøtet i Røros SV vedtok en uttalelse om barnehagesituasjonen i Røros kommune.

Årsmøtet drøftet blant annet viktige politiske saker i tiden framover, og det var stor enighet om at klima og miljø og tilrettelegging for økt tilfytting til Røros er saker det fortsatt skal jobbes mye med.

 

SV vil ha flere helsesøstre i skolen

Leserinnlegg fra Marianne Breigutu, Røros SV:

I enhver valgkamp brukes det mye tid til å snakke, debattere og skrive om skole. I vårt samfunn skal alle barn og ungdommer bruke minst 12-13 år i skolen. Det er lenge. Derfor må samfunnet legge til rette for at disse årene preges av mestring, trivsel og vekst. Dessverre er det mange som slettes ikke opplever dette.

Ungdatarapportene er nasjonale rapporter som er utgitt årlig siden 2013. Rapporten skal blant annet gi et bredt bilde av hvordan norske elever i alderen 13 til 19 år på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har det. Analysene viser at dagens tenåringer framstår veltilpassede, aktive og hjemmekjære, men mange opplever også bekymringer og stress i hverdagen. Rapporten fra 2016 trekker fram positive trender, som at båndet mellom ungdom og foreldre er blitt forsterket de senere årene og ungdommen er mer «skikkelig». De negative utviklingstrekkene er mindre trivsel, vennskap og ensomhet, særlig blant jenter.

Rapporten kan vise til mange positive trender. Vi ser nedgang i bruk av rusmidler og økt andel som vil ta høyere utdanning. Mer bekymringsverdig er andelen med helseplager. Hodepine, magevondt, smerter i nakke, skuldre, ledd og muskulatur. Symptomer på stress, negative tanker og bekymringer. Søvnvansker og dårlig selvbilde. Plagene øker, særlig for jenter, gjennom årene på ungdomstrinnet, for deretter å flate ut fra 16-17 års alderen. Min erfaring fra videregående skole, viser en tilsvarende trend også blant de eldste tenåringene. De største endringene har utelukkende skjedd for jenter. For guttene har utviklingen vært stabil.

I følge en artikkel fra forskning.no ble det allerede i 2014 etterlyst flere helsesøstre i skolen, etterlysningen kom fra barn og unge selv. Helsesøsters funksjon er blant annet å være en støttende samtalepartner i vanskelige livssituasjoner, en veileder i spørsmål knyttet til helse og trivsel.

Sosialistisk venstreparti vil øremerke mer ressurser til skolehelsesøstre og psykologer i skolen slik at elevene kan oppleve å ha et tverrfaglig lag rundt seg. Omsorg, trygghet og trivsel har stor betydning for alle ungdommers læringsevne. SV vil ta kampen for bedre helse også i skolen.

 

Marianne Breigutu
Røros SV

 

 

SV vil styrke verdensarven

Leserinnlegg fra Hanne Hauge, Marianne Moseng Breigutu, Bjørn Salvesen og Christian Elgaaen, kommunestyrerepresentanter, Røros SV:

Etter initiativ fra Røros SV, har SV i sitt partiprogram forpliktet seg til å arbeide for å øke bevilgningene til verdensarvområdene.

Bergstaden Røros ble verdensarvsted i 1980. I 2010 ble verdensarven utvidet til Røros bergstad og Circumferensen, og omfatter nå kommunene områder i Os, Tolga, Holtålen, Røros og Engerdal. Dette området har, ifølge UNESCO, en universell verdi, og hele verden har et felles ansvar for å ta vare på dette for kommende generasjoner.

Statusen som et av Norges åtte verdensarvområder medfører at staten ved Riksantikvaren årlig setter av betydelige økonomiske og faglige ressurser til eierne av bygninger og anlegg innenfor verdensarven. Midlene kommer til bruk blant annet gjennom tilskudd fra Kulturminnefondet, Uthusprosjektet, Rørosmuseet og fylkeskommunenes støtteordninger.

I tillegg til å komme eierne til gode, skapes det arbeidsplasser i regionen innenfor håndverk, formidling, forskning og forvaltning. Verdensarvstatusen har blitt en svært viktig merkevare for mange typer produkter fra vår region, og verdensarven har en meget stor betydning for reiselivsnæringen i området.

Utvidelsen av verdensarven i 2010, medførte at mange nye anlegg og bygninger har kommet inn under verdensarven, og behovet for både midler og kompetanse har økt.

Nye norske verdensarvområder er også foreslått, og vil antakelig bli nominert i løpet av kommende stortingsperiode. For at verdensarven skal ha høy kvalitet og fortsette å gi alle de positive effektene for vår region, må de statlige bevilgningene til verdensarvområdene økes.

En stemme til SV ved årets valg, vil være en stemme til intensivert satsing på å sikre og utvikle verdensarven Røros bergstad og Circumferensen til det beste for verdensarvverdiene og innbyggerne i regionen.

 

Hanne Hauge

Marianne Moseng Breigutu

Bjørn Salvesen

Christian Elgaaen

kommunestyrerepresentanter, Røros SV

 

Nei til atomvåpen

Leserinnlegg fra Marianne Moseng Breigutu – Røros SV:

6. og 9. august 1945 ble det sluppet atombomber over Hiroshima og Nagasaki. Minst 120 000 mennesker ble drept. Rundt dobbelt så mange døde senere av stråleskader, radioaktivt støv og radioaktivt forurenset mat og drikke. Siden har ikke bombene blitt brukt mot mennesker. Trusselen om at de finnes og at de kan bli brukt i krig har vært nok.

Atomvåpen er det eneste masseødeleggelsesvåpenet som ikke er forbudt. Det finnes cirka 15 000 atomvåpen i verden i dag. Dersom et par hundre av disse blir brukt, vil millioner av mennesker bli drept og 2 milliarder mennesker bli ført inn i hungersnød. Som Albert Einstein sa: «Jeg vet ikke med hvilke våpen den tredje verdenskrig vil bli kjempet, men den fjerde vil bli utkjempet med stokker og steiner.»

Den gode nyheten er at 7. juni 2017, nesten 72 år siden bombene falt over Hiroshima og Nagasaki, stemte 122 av FNs medlemsland for en traktat som forbyr bruk og produksjon av atomvåpen. Den dårlige nyheten er at Norge, USA, Russland og Nord-Korea ikke var i blant dem.

Norge har tidligere skrevet under, ratifisert og vært en pådriver for våpenforbud som forbud mot klasevåpen og landminer. Vi vet at disse forbudene har fungert. Bruk av klasevåpen og landminer har blitt redusert. Det finnes ikke et tilsvarende forbud mot atomvåpen, bare en ikkespredningsavtale (non-proliferation treaty, NPT). Trass i denne avtalen ruster atomvåpenstatene opp.

En meningsmåling fra mai 2017 viser at 82 % av Norges befolkning mener at Norge bør delta i forhandlingene om et atomvåpenforbud. Stortinget har vedtatt enstemmig at Norge skal jobbe for et «rettslig bindende rammeverk» for å sikre målet om avskaffelse av atomvåpen. Likevel valgte regjeringen å ikke delta i vårens forhandlinger om forbud mot atomvåpen.

Alt til sin tid, kan noen si. Vi må ta oss av dem som trenger hjelp i Norge først, så kan vi prøve å gjøre noe med resten av verden. Selvsagt skal vi hjelpe våre egne, men det går fint an å ha flere tanker i hodet samtidig. SV har god politikk på områder som fordeler godene i samfunnet. Vi vil stå opp for god skole, gode helsetilbud og kjempe for miljøet. Samtidig er det viktig å se på det store bildet. Som SV-kandidat i Buskerud Arne Nævra skrev 4. august i år: «Så lenge atomvåpen eksisterer, er det en fare for at ett eller flere av våpnene blir utløst, enten i krig, eller ved en ulykke.» Det er en fare som det kan bli vanskelig å overleve.

Et Stortingsvalg er en god anledning til å heve blikket fra eget lokalsamfunn og tenke over hva slags bidrag Norge skal gi til verdenssamfunnet. Hva slags verden vil du leve i?

Marianne Moseng Breigutu

Røros SV