Søker om over 13 millioner

Røros kommune søker om kr 13. 145 000,- i tilskudd fra Riksantikvaren. Det søkes om midler til videreføring av pågående programmer, samt gjennomføring av særskilte prosjekter knyttet til ivaretakelse av verdensarven.

Søknaden omfatter i alt 7 tiltak/prosjekter:

  • Verneverdig bebyggelse i og utenfor bergstaden kr 800 000,-
  • Småsetran og byhagene rundt bergstaden kr 1 000 000,-
  • Uthusprosjektet kr 5 500 000,-
  • Røros kirke kr 3 605 000,-
  • Stilling som verdensarvkorrdinator kr 1 190 000,-
  • Vassrenna Nordgruvefeltet kr 750 000,-
  • Forvaltningsplan Røros bergstad og Circumferensen kr 300 000,-

I tillegg sender Røros kommune en egen søknad om tilskudd til veien til Olavsgruva.

Veien til Olavsgruva. Foto: Trine L. Hagan

 

 

Europeisk kulturarvår

Kulturarv i Norge har blitt til, og blir fremdeles til, i møte med andre kulturer. ”Typisk norsk – ikke bare norsk” er slagordet når det europeiske kulturarvåret skal markeres i Norge, skriver Riksantikvaren i en pressemelding. 

EU har besluttet å gjennomføre et europeisk kulturarvår i 2018. Dette markeres i Norge og hele resten av Europa med mål om at flest mulig skal utforske, verdsette og reflektere over en rik og mangfoldig europeisk kulturarv.

Ikke bare norsk
I Norge har Riksantikvaren, Nasjonalbiblioteket, Kulturrådet, Arkivverket og Kulturvernforbundet gått sammen om å markere det europeiske kulturarvåret. Kulturpåvirkning og europeiske impulser er tema for de norske markeringene, med slagordet ”Typisk norsk – ikke bare norsk”. Det vil bli vektlagt at kulturarv i Norge er resultatet av gjensidige og kontinuerlige påvirkninger, kunnskap og impulser fra andre kulturer.

– Vi håper at så mange som mulig får et innblikk i hvordan vår mangfoldige kulturarv er blitt til og hvordan den stadig formes gjennom møter mellom mennesker. Mye av det vi i dag tenker på som typisk norsk, er et resultat av at vi har fått varer, kunnskap og påvirkning fra andre kulturer, sier prosjektleder for den norske markeringen av kulturarvåret, Trine Melgård.

– Kulturarv i Norge er så mye, alt fra språk og musikk, bildekunst og arkitektur, til maten vi spiser. Vi er langt mer internasjonale enn det vi kanskje tror. Mange tenker på risengrynsgrøt som typisk norsk, men verken ris, kanel eller sukker kommer fra Norge, forteller Melgård.

Over hele landet
Mot slutten av januar får alle folkebibliotek, kulturinstitusjoner, videregående skoler og ambassader tilbud om en plakatutstilling som forteller om temaet for året. I tillegg vil det komme flere lokale arrangementer, etter initiativ fra lokale museer og kulturinstitusjoner. I september arrangeres kulturminnedagene over hele Norge. Årets tema blir selvsagt ”Typisk norsk – ikke bare norsk”.

  1. november 2018 er det 100 år siden avslutningen av første verdenskrig, en krig som på mange måter endret og formet Europa. Også i Norge vil denne dagen bli markert som del av det europeiske kulturarvåret.

 

 

Kulturminner lønner seg

En ny undersøkelse viser at kulturhistoriske miljøer skaper omsetning og arbeidsplasser, og gir økte verdier for de som bor i og ved dem, skriver Riksantikvaren i en pressemelding. 

Undersøkelsen «Verdien av kulturarv» er gjennomført av Menon Economics på oppdrag fra Riksantikvaren. Her har man undersøkt betalingsviljen for å bo i en verneverdig bolig i eller ved et kulturmiljø, og nettoinntekter lokalt fra turisme relatert til kulturhistoriske miljøer.

Rapporten til Menon Economics tar for seg fire caser: Oslo, Gamlebyen i Fredrikstad, Røros og Henningsvær.

Økt boligverdi
Tallene viser at det er om lag 2,4 prosent høyere betalingsvillighet for verneverdige boliger enn for tilsvarende boliger som ikke er verneverdige i Oslo. I hovedstaden vil man også betale mer for å bo i et område med høy tetthet av kulturminner. Bor man i et slikt område, øker boligens verdi med mellom fire og fem prosent. I Fredrikstad er det høy betalingsvillighet for å bo i et kulturmiljø eller i nærheten av et kulturmiljø. Mange ønsker å bo i nærheten av Gamlebyen i Fredrikstad. Ifølge undersøkelsen øker dette verdien av disse boligene med mellom 14 og 18 prosent, sammenlignet med boliger andre steder i Fredrikstad.

Reiseliv og opplevelser
Turisme til kulturminner gir også positive verdiskapings- og næringseffekter. Basert på besøksstatistikk, regnskapsinformasjon, forbruksinformasjon og reisemotivasjon viser rapporten at kulturmiljøturistenes forbruk står for omtrent 40 prosent av verdiskapingen i reiselivet på Røros, og rundt 4 prosent av verdiskapingen fra hele næringslivet i kommunen. I Henningsvær, Norges best bevarte fiskevær, er store deler av næringslivet tett integrert med reiselivet. Her viser rapporten at kulturmiljøturistene står for nesten halvparten av verdiskapingen i reiselivsnæringen. Reiselivsnæringen er den største næringen på tettstedet. Kulturmiljøturistene bidrar med rundt 15 prosent av total verdiskaping i regnskapspliktige foretak i Henningsvær. Dette utgjør også rundt 20 prosent av stedets sysselsetting.

 

Les mer og last ned rapporten her

 

Vil stoppe fuktskader på krutthuset

Krutthuset ble i sin tid bygd for å holde kruttet tørt i tilfelle angrep på bergstaden. Nå er både trusselen og kruttet borte, og fuktskader har blitt et problem. Årsaken ser ut til å være for dårlig lufting.

Riksantikvaren gir dispensasjon for reetablering av lufterør med hette på krutthuset på Skansen. Lufterøret opp gjennom taket skal utføres av ubehandlet blikk av samme type og tykkelse som røret opp gjennom hvelvet. Ved ferdigstillelse skal det det sendes dokumentasjon/fotodokumentasjon til kulturminnemyndigheten. Ansvarlig søker for prosjektet er Rørosmuseet på vegne av Staten ved Klima- og miljødepartementet.

Begrunnelsen for vedtaket er at det er svært godt dokumentert at krutthuset har hatt ventilasjonsrør over tak. Siden fukt i murverket er hovedproblemet og at innvendig tilbakeførong fra sementpuss til kalkpuss ennå ikke er gjennomført, vil etableringen av lufterør over tak bidra til bedre uttørking av murverket før det innvendige murarbeidet starter opp. Lufterøret vil også ha verdi for bevaring av bygningen på lang sikt.

Krutthuset på Skansen er fredet ved vedtak av 14.08.2015. Krutthuset har de siste årene vært gjennom en omfattende istandsetting med reetablering av kalkpuss og omlegging av skifertekkingen. I følge vedtaksbrevet fra Riksantikvaren har hovedproblemet for krutthuset vært fukt i murverket.

I søknaden er det dokumetert ved foto at krutthuset har hatt lufterør med hette over tak. Ventilasjonsrør fra det hvelvede rommet opp til loftet og hull i mønet for gjennomføring står fortsatt intakt. Røret gjennom gulvet er rustent blikk. I følge Riksantikvaren er det i søknaden ikke dokumentert hvilke materiale røret gjennom taktekkingen har hatt. Rent sinkrør eller forsinket jernrør er sannsynlig, det siste har større evne til å motstå kreftene fra vind, skriver Riksantikvaren i vedtaksbrevet.

 

Fikk toppkarakter fra Riksantikvaren likevel

15 kommuner får toppkarakter fra Riksantikvaren for sitt arbeid med kulturminner. Røros kommune er likevel blant kommunene som fikk toppkarakter. I en pressemelding som ble sendt ut i går om Riksantikvarens kommunerangering fikk Røros 6 poeng og var et stykke ned på listen. I en korrigert pressemelding i dag er Røros oppført med 9 poeng, og er dermed en av kommunene som likevel får toppkarakter fra Riksantikvaren.

Riksantikvaren har rangert kulturminnearbeidet i alle norske kommuner ut fra tall fra kommunenes rapportering i KOSTRA (Kommune-stat-rapportering hos Statistisk sentralbyrå). Det er fjerde gang Riksantikvaren rangerer kommunenes kulturminnearbeid, og helt i toppen finner vi flere nykommere.

─ I år er det mange kommuner som har forbedret sine resultater og klatret til topps i rangeringen. Vi gratulerer disse, og oppfordrer dem til å fortsette det gode arbeidet, sier riksantikvar Jørn Holme.

Dette er de 15 beste kommunene i rangeringen: Asker, Brønnøy, Folldal, Haugesund, Hå, Karmøy, Kristiansand, Lesja, Odda, Oslo, Røros, Skedsmo, Suldal, Sørum og Trondheim.

De skårer høyest på spørsmål om kompetanse, gode oversikter, planer og penger til kulturminner.

Se hele rangeringen av norske kommuner på Riksantikvarens nettsider (oppdatert versjon)

Tydal kommune
Tydal kommune i Sør-Trøndelag er en av kommunene med størst framgang i årets rangering, fra 2 poeng i fjor til 8 poeng i år. I Tydal er det mange kulturminner etter eldre bosetting og næring, sør-samiske kulturminner og kulturminner i forbindelse med kraftutbygging. Kommunen har prioritert å legge inn en ekstra innsats i kulturminneplanlegging, og har i 2017 søkt og fått innvilget tilskudd fra Riksantikvaren til arbeidet.

– Godt å se at det gode arbeidet med registreringer av kulturminner, som er i gang, blir lagt merke til. Dette er veldig viktige oppgaver for å forstå og ta vare på historien vår. Jobben er ikke fullført, men vi er skikkelig i gang, sier Ole Bjarne Østby, ordfører i Tydal.

Riksantikvarens kommunerangering

Hvert år rangerer Riksantikvaren norske kommuner ut fra tall fra kommunenes rapportering i KOSTRA. Et av målene med rangeringen er å motivere kommuner til å ta større ansvar for forvaltning av kulturminner. KOSTRA som kilde er usikker fordi flere kommuner ikke har rapportert på alle spørsmålene. I år er det færre kommuner enn i fjor som har svart.

Spørsmålene vi har brukt fra KOSTRA-rapporteringen er

  • Har kommunen bevilget penger til kulturminner/kulturmiljøer? (1 poeng)
  • Har kommunen knyttet til seg egen kulturminnefaglig kompetanse? (2 poeng)
  • Har kommunen utarbeidet oversikt over verneverdige kulturminner/kulturmiljøer? (3 poeng)
  • Er kulturminner og kulturmiljøer forankret i planer og fastsatt i juridisk bindende kommune(del)plan? (2 poeng, i planer eldre enn 2005: 1 poeng)
  • Er det samme, eller økning, i antall dekar som er regulert til vern av kulturminner og kulturmiljøer per 31.12? (1 poeng)

Til sammen gir dette en toppskår på 9 poeng.

 

 

Røros får støtte fra Riksantikvaren

Røros kommune er en av 57 kommuner i Norge som får midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Her er pressemeldingen fra Riksantikvaren:

Flertallet av norske kommuner lager kulturminneplaner
I år får 57 kommuner midler fra Riksantikvaren til å lage kulturminneplan. Dermed er tre fjerdedeler av landets kommuner i gang med, eller har vedtatt, kulturminneplan.

 – Vi er veldig glade for at så mange kommuner tar aktivt grep for vern og bruk av kulturminner. Vårt mål er 90 prosent av alle landets kommuner skal ha en kulturminneplan innen 2020. Det målet tror jeg at vi skal nå, sier riksantikvar Jørn Holme.

Kulturminner i kommunene (KIK)

Gjennom prosjektet «Kulturminner i kommunen» (KIK) får kommunene støtte til å utarbeide en kulturminneplan, som til slutt blir politisk vedtatt. Det er kommunene selv som skaffer seg oversikt over kulturminner og kulturmiljøer, avgjør hvilke som er verneverdige og utarbeider en plan for forvaltningen av disse. Mange kommuner samarbeider med historielag og andre frivillige organisasjoner om innholdet i kulturminneplanen.

Over 300 kommuner

Riksantikvaren arbeider for å styrke kompetansen på lokal kulturarv, blant annet ved å gi støtte til arbeidet med kulturminneplaner. Med årets tildeling har mer enn 300 kommuner mottatt støtte fra Riksantikvaren siden 2011. I flere fylker, som for eksempel Hordaland, Hedmark, Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Nord-Trøndelag, er nå så å si alle kommunene ferdige eller i gang med arbeidet med en kulturminneplan.

Årets midler

Kommuner som ønsker å utarbeide kulturminneplaner søker via fylkeskommunene. De som får positivt svar på søknaden sin, mottar 100.000 kroner som et engangsbeløp fra Riksantikvaren.

I 2017 får disse 57 kommunene midler:

Østfold Spydeberg
Akershus Oppegård
Hedmark Folldal, Stor-Elvdal, Kongsvinger, Sør-Odal, Åsnes, Stange
Oppland Sel
Buskerud Hol, Nore og Uvdal, Drammen, Rollag, Flesberg
Telemark Nissedal
Aust-Agder Lillesand, Birkenes, Froland, Vegårdshei
Vest-Agder Søgne, Lyngdal
Rogaland Bokn, Sauda, Suldal, Eigersund
Hordaland Lindås, Masfjorden, Stord, Voss
Møre og Romsdal Ørskog, Haram, Sykkylven, Kristiansund, Rindal, Tingvoll
Sør-Trøndelag Tydal, Røros, Orkdal, Skaun
Nord-Trøndelag Stjørdal, Frosta, Namsos, Leksvik
Nordland Fauske, Flakstad, Hamarøy, Hemnes, Sortland, Værøy
Troms Bardu, Kvæfjord, Kvænangen, Lyngen, Skånland, Tranøy
Finnmark Nesseby, Porsanger