Økt økonomisk selvbestemmelse

Sametingsrådets forslag til budsjett er en videreføring av satsningsområdene i Muohtačalmmit som er sametingsrådets tiltredelseserklæring mellom samarbeidspartnerne.

– Jeg synes vi med dette budsjettet viser velgerne at vi holder det vi har lovet dem, selv om statsbudsjettet i liten grad gir rom for utvikling. Økningen på 3,6 % inneholder Røros som ny språkforvaltningskommune, en engangsbevilgning til urfolksspråkåret og den forventede lønns- og prisveksten, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Det som likevel er spesielt for 2019 er at Sametinget har fått en ny budsjettordning, som vi har jobbet lenge med for å få gjennom. Fra 2019 vil alle Sametingets nåværende budsjettposter samles til en post under Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette gjør at Sametinget selv vil kunne prioritere i større grad og jeg vil dermed si at vi er i riktig retning for økt selvbestemmelse, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Sametinget vil i 2019 fortsette med å utvikle og sikre de samiske språkenes fremtid. Dette er et kontinuerlig arbeid, og en videre oppfølging av utredningen NOU 2016:18 – Hjertespråket vil være en sentral del av dette arbeidet i årene fremover. De forente nasjoner (FN) har besluttet at 2019 skal være internasjonalt år for urfolksspråk. For å synliggjøre urfolksspråkåret, skal vi i begynnelsen av 2019 arrangere en stor språkkonferanse.

Sametinget anser arbeidet med samiske barn og unge som svært viktig del av arbeidet med sikre de samiske språkenes fremtid. – Det er dagens barn og unge som skal videreføre språket til kommende generasjoner, derfor er det behov for en ekstra innsats for tiltak som treffer dem, fremholder Olsen. Sametinget vil i 2019 satse på barn og unges språkarenaer, samt tiltak for å løfte kvaliteten i samiske barnehager. Prosjektet Sámi mánát ođđa searvelanjain som ble igangsatt i 2018, og videreføres i denne perioden. Gjennom prosjektet skal samiske barnehager bli tryggere i å ta utgangspunkt i samiske verdier, samiske språk, levesett, tenkemåte og forståelse i arbeids- og læringsmetoder som brukes i barnehagene.

Det er flere samiske kulturbyggeprosjekter som over lang tid har ventet på statlig finansiering. Sametinget er veldig glad for at Saemien Sijte endelig i statsbudsjett for 2019 har fått en oppstarts bevilgning til et nytt bygg. Sametinget ønsker derfor å fortsette opptrappingen av støtte til aktiviteten ved Saemien Sijte som vi startet i 2015, med fokus på samlingsforvaltning og formidling. I tillegg er Røros fra i år en ny språkforvaltningskommune som er en permanent overføring over statsbudsjettet. – Dette gir også Sametinget større rom for å støtte opp om viktige sørsamiske kultur- og kulturformidlingsinstitusjoner som Saemien Sijte, og Aajege samisk språk og kompetansesenter på Røros, sier sametingsråd Olsen. Aajege har de siste årene hatt en stor aktivitet knyttet til samiske kulturtiltak. Det også initiert til en rekke nye kulturtiltak som en del av framtidige kultursenterfunksjoner.

Sametinget ønsker i 2019 på synliggjøre og støtte opp om rettighetsprosesser som er av prinsipiell karakter for samiske rettigheter i land og ressursspørsmål. Samers behov for beskyttelse av de tradisjonelle levemåtene og rettighetene som er opparbeidet gjennom langvarig bruk av de tradisjonelle samiske områdene. Sametinget vil i denne perioden øke sin støtte til organisasjoner som arbeider for samiske rettighetshavere og også de søkerbaserte ordningene for prinsipielle rettighetsprosesser, skriver Sametinget i en pressemelding.

 

Stort sprik mellom behov og bevilgninger

Regjeringens budsjettforslag gir ikke rom for nye satsninger, samiske museer har ikke ressurser til Båastede-prosjektet om tilbakeføring av samiske kulturgjenstander som er lagret i norske museer. Vi har også stort behov for å utvikle nye læremidler på alle de tre samiske språk. Det er spesielt stort behov for digitale læremidler, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Sametingsrådet er fornøyd med at Sametingets prioriteringer til samiske byggeprosjekter har fått gjennomslag. Saemien Sijte har fått bevilgning til nybygg og også planene om nybygg til Beaivváš er nevnt i statsbudsjettet, står det i en pressemelding fra Sametinget.

Sametingsrådet er også fornøyd med at Norsk Kulturfond er styrket med 2 mill. kroner for å etablere ny ordning for oversettelse av samisk litteratur til norsk og for å øke formidlingen av samisk litteratur. Det vil bety at samiske forfattere for solgt flere bøker.

Regjeringen foreslår å bevilge en økning på 2,6 prosent til Sametinget, mens beregnet prisstigning er på 2,7 prosent.

– Forslaget er ikke til å ta til tårene for, men vi har fremdeles stort sprik mellom utfordringene våre og det vi får til å utvikle det samiske samfunnet, sier Olsen.

Mens Norge totalt sett har befolkningsvekst, står folketallet i de samiske områdene stille, og Sametinget ser at antallet arbeidsplasser synker.

– Hvis vi skal styrke de samiske samfunnene så bør Sametinget få større økonomiske muskler til å møte utfordringen, sier Olsen.

 

Inviterer til åpne møter om Sannhetskommisjonens mandat

Stortinget har vedtatt å etablere en sannhetskommisjon som skal undersøke fornorskningspolitikken og den uretten som er begått mot samene og kvenene i Norge. Nå ønsker Sametinget innspill fra folket til Sannhetskommisjonens mandat. Dette for å forankre Sannhetskommisjonen i det samiske samfunnet, skriver Sametinget i en pressemelding. 

– Sametinget har fått i oppgave å komme med et innspill til Stortinget om Sannhetskommisjonens mandatet. Vi synes det er veldig viktig at det samiske folket får muligheten til å medvirke til dette innspillet. Jeg håper at mange anser dette som viktig og kommer på møtene for å møte oss og diskutere hva sannhetskommisjonen skal jobbe med, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Møtene arrangeres i samarbeid med samiske institusjoner som finnes på de plassene der møtene finner sted.

Det er også mulig å sende innspill til mandatet skriftlig og det kan gjøres per brev eller per e-post til Sametinget.

Møteplan:

Når: Tid: Hvor:
Mandag 12. februar 18.00-20.00 Ä´vv Skoltesamisk museum, Neiden
Tirsdag 13. februar 18.00-20.00 Várjjat Sámi Musea, Varangerbotn
Torsdag 15. februar 18.00-20.00 Álttá Sámi Giellaguovddáš, Alta
Onsdag 21. februar 19.00-21.00 Gjenreisningsmuseet, Hammerfest
Torsdag 22. februar 18.00-20.00 Senter for nordlige folk, Gáivuotna
Torsdag 1. mars 19.00-21.00 Samisk Hus, Oslo
Mandag 5. mars 18.00-20.00 De Samiske Samlinger, Karasjok
Mandag 12. mars 18.00-20.00 Kommunestyresalen, Tromsø
Tirsdag 3. april 18.00-20.00 LES-viessu, Kautokeino
Mandag 9. april 18.00-20.00 Fjellkysten Gjestehus, Lavangen
Tirsdag 10. april 18.00-20.00 Várdobáiki, Evenes
Onsdag 11. april 18.00-20.00 Árran, Tysfjord
Torsdag 12. april 18.00-20.00 Stormen bibliotek, Bodø
Mandag 16. april 16.00-18.00 Samien Sijte, Snåsa
Tirsdag 17. april 18.00-20.00 Aajege Samisk språk- og kompetansesenter, Røros

 

Kronikk ang. sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning i Norge

Kronikken fra sametingsråd Henrik Olsen:

Sametinget deltok 15. desember i møte med Stortingets presidentskap om arbeidet med sannhetskommisjon for den samiske og kvenske befolkning. Møtet ble utgangspunkt for et arbeid som vi har store forventninger til. Både samene og kvenene har måttet tåle storsamfunnets overgrep i form av fornorskning av identitet og kultur. Dette har skapt sår, både for enkeltmennesker og samfunnet, som vi i dag ikke har oversikt over. Vi vet at kolonialisering og undertrykking har gjort noe med oss. Vi vet at fornektelse, nedvurdering, tap av språk og kultur og skam river ned selvfølelse og godt selvbilde. Vi mener at det er på høy tid at dette tas tak i. Ikke for å stakkarsliggjøre oss selv, men for å kunne gå inn i fremtiden som et stolt folk med et avklart forhold til fortiden. Historien om fornorskningspolitikken er også historien om mennesker som klarte seg til tross for myndighetenes effektive grep for å usynliggjøre oss. Men det har kostet, og mange bærer fortsatt generasjoners og egen bør tungt på ryggen, og kjenner at dette vil de gjerne legge fra seg.

Sametinget er opptatt av at sannhetskommisjonen skal være en kommisjon som skal angå den samiske befolkning selv. Det skal være mulighet til å påvirke arbeidet gjennom bidrag til mandat for kommisjonen, og senere gjennom å få fortelle om egne erfaringer. Vi vil derfor tidlig i 2018 gi det samiske samfunn selv mulighet til å fortelle hva man mener sannhetskommisjonen skal ta for seg av tema. Det vil være til nytte for oss når vi skal konsultere med Stortinget om hva sannhetskommisjonen skal arbeide med.

Vi tror at det samiske samfunn vil ha godt av en sannhetskommisjon. Men det tror vi også at det norske samfunnet vil. For samtidig som samene har vært utsatt for nedvurdering og skam, har også nordmenn vært utsatt for en historie og en ideologi som har fortalt at samer er annenrangs mennesker som ikke hadde samme verdi som de selv. Det kan være godt for en nordmann også å få løftet den historiske børen av seg.

Forsoningskommisjonen på Grønland har nettopp avlevert sine anbefalinger. Her pekes på behovet for en samlet historiefremstilling på egne premisser og behov for dokumentasjon om hva kolonialisering betydde for befolkningen på Grønland. Kommisjonen forteller også om behovet for forsoning med fortiden og reparasjon av traumer for befolkningen. Hvert folk må ha sin egen sannhets- og forsoningsprosess, og vi samer skal arbeide for å utforme den prosessen som er best for oss.

Samtidig er forsoning en prosess som krever tid. Vi må være villige til å lytte til hverandre og ha aksept for andres opplevelser. Toleranse og vilje til å stå i smertefulle fortellinger er sentrale faktorer. Men samtidig må fremtidstroen på et sterkt samisk folk være tilstede.

Jeg tror vi skal klare dette med hjelp fra hverandre.

 

 

 Budsjettet og oppfølgingen av Hjertespråket

Sametingets budsjettforslag for 2018 har tre hovedprioriteringer. Oppfølging av Hjertespråket, fornying av læreplaner og kulturminnevern.

Her er en pressemelding fra Sametinget:

I denne perioden vektlegges oppfølgingen av utredningen NOU 2016:18 Hjertespråket. Utredningen har fått mye oppmerksomhet og det er knyttet store forventinger til oppfølgingsarbeidet. Utredningen fokuserer på barn og unges rett og mulighet for å lære samisk, noe som også Sametinget vil prioritere i oppfølgingsarbeidet. I tillegg vil arbeidet bestå av en egen språkreform, som skal bidra til et språkløft og styrke bruken av samisk i alle nivåer av samfunnet.

– Vi jobber kontinuerlig for å sikre og utvikle de samiske språkenes fremtid. Oppfølgingen av Hjertespråket står sentralt i dette arbeidet. Vi har satt av 4,3 millioner til oppfølgingsarbeidet. Sametinget har også startet prosjektet Barns hjertespråk. Prosjektet skal løfte kvaliteten av samiske barnehagetilbud og de pedagogiske metodene slik at de er i samsvar med samiske verdier og vår kultur. I tillegg arbeider Sametinget med en språkreform, som forventes å pågå i flere år. Reformen blir for øvrig en egen sak i plenum tidlig i 2018, sier sametingsråd Henrik Olsen.

Sametinget har lovfestet myndighet til å utvikle læreplaner i samisk språk og fag i grunn- og videregåendeskolen. Utdanning og kunnskap er avgjørende for at samfunnet skal utvikle og bevege seg fremover.

– Vi ønsker å forbedre fordypningstilbudet og kvaliteten av fagene for elevene. Vi prioriterer derfor nå å fornye læreplanene. Det er også viktig at fagfolk er med i dette arbeidet og i vurderingene. Dette sikrer at vi får relevant og oppdatert innhold, som igjen vil løfte kvaliteten av våre læreplaner, sier Olsen.

Sametinget har i 2017 fullført et bygningsvernprosjekt for riksantikvaren, noe som har ført til at antallet automatisk fredete samiske kulturminner har økt fra 60 til 900.

– Vi har et ansvar for å bevare og fremme de unike historiene disse kulturminnene har. Riksantikvaren har gitt oss midler til å følge opp dette arbeidet. Midlene vi setter av skal legge til rette for tilskudd til fredede kulturminner i privat eie og følge opp forvaltningsplanen som er vedtatt i Sametingets plenum, sier Olsen.

Mesteparten av budsjettets økning på 5,8 prosent er øremerkede midler. Henrik Olsen nevner at økningen er gledelig og at dette er midler Sametinget har bedt om. Baksiden er at man har fått redusert autonomi over eget budsjett. I tillegg har regjeringen valgt å ikke lenger viderefører midlene fra kulturløftet til Stoltenberg II.

– Dette er 10 millioner kroner som nå er borte, noe som naturligvis preger budsjettet vårt. Vi har måttet omprioritere fra kulturtiltak til de tiltak regjeringen har gitt midler til. Vi følger allikevel opp forpliktelsene våre ovenfor en del enkeltinstitusjoner, Samisk Hus i Oslo, Várdobáiki og Saemien Sijte, avslutter Olsen.

 

 

Gir med den ene handa og tar med den andre

Torsdag 12. september la regjering frem sitt forslag til statsbudsjettet 2018. Totalt er det satt av 993,6 mill. kroner til samiske formål. Av dette er 486 mill. kroner satt av til Sametinget.

Her er en pressemelding fra Sametinget:

 – På papiret ser det bra ut, men i realiteten er dette en nedgang. Bevilgningene dekker ikke lønns- og prisstigningen i Norge, og det er veldig skuffende. Dette reiser også spørsmål om Sametinget vil kunne vedlikeholde den drifta vi har i dag. Spesielt er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som gir med den ene handa, men tar med den andre, sier rådsmedlem Henrik Olsen, budsjettansvarlig i sametingsrådet.

Han viser til at kommunalministeren lover en økning til på 15,5 millioner, samtidig som de reduserer bevilgningene med 10 millioner ved å trekke inn midler som tidligere ble bevilget gjennom Kulturløftet til Stoltenberg II.

– Likevel er det gledelig at språk, barnehage og læremidler kommer styrket ut av budsjettet. Dette kommer imidlertid som øremerkede midler, og det betyr igjen at Sametinget gradvis får mindre handlefrihet og mindre rett til selvbestemmelse, sier Olsen.

Sametinget hadde store forventinger til at Samien Sijte og Beaivváš skulle komme med i dette budsjettet, og registrerer med stor skuffelse at det ikke er tilfelle.

– Dette viser at regjeringa har lite vilje til å realisere de samiske kulturbyggene og vi må få Stortinget på banen her, sier Olsen.

Sametingsrådet vil også følge opp med Stortinget om bevilgninger til oppstartende arbeid med sannhetskommisjonen.

For reindriftsnæringa vil det foreslåtte avgiftsfritaket på kjøp av driftsmidler styrke lønnsomheten.

– Selv om det ikke berører Sametingets budsjett, så er dette veldig positivt for alle reindriftssamer og næringen, sier Olsen.

 

 

Fem tiltak for bedre psykisk helsevern for samer

Nå lanserer Norske Samers Riksforbund sin førstekandidat i Gáisi valgkrets, Henrik Olsen, fem tiltak for å bedre det psykiske helsevernet for samer.

Her er en pressemelding som Norske Samers Riksforbund har sendt ut i dag:

Fem tiltak for bedre psykisk helsevern for samer

NSR-politiker Henrik Olsen har sett seg lei på at det offentlige Norge ikke klarer å ta samisk psykisk helse på alvor. Han lanserer derfor nå fem tiltak Norske Samers Riksforbund (NSR) mener bør gjennomføres for å bedre situasjonen.

– Vi har ganske alvorlige utfordringer med psykisk helse i det samiske samfunnet. Mange sliter med ettervirkning av fornorskningspolitikken på forskjellige måter, men også faktorer som det å leve i minoritetssituasjon og presset på våre tradisjonelle næringer i 2017, gjør at vi at vi har spesielle behov for et tilpasset psykisk helsevern, sier Henrik Olsen som er NSRs førstekandidat i Gáisi valgkrets.

Manglende forståelse i helsevesenet
– Desverre har vi altfor mange eksempler på at det lokale helsevesenet ikke er bevisst sitt ansvar, og dermed ikke klarer å tilby livsnødvendig behandling. Det kan i ytterste konsekvens stå om liv, minner Olsen om.

Han peker på følgende tiltak:

1: Ansvaret for SANKS (Samisk nasjonal kompetansetjeneste – psykisk helsevern og rus) bør flyttes fra Finnmarkssykehuset til Helse Nord, som bedre vil kunne ivareta SANKS sitt nasjonale ansvar.

2: SANKS må tilføres tilstrekkelig med midler til å kunne utøve sitt nasjonale virke, og kunne styrke tilstedeværelsen flere steder i Sápmi.

3: Kompetanseheving i kommuner med samisk befolkning om samenes kultur, historiske opplevelser og situasjon i dag.

4: Kunnskapsdeling mellom SANKS og den kommunale helsetjenesten.

5: Bevisstgjøringskampanje fra Sametinget side ovenfor kommunene, med informasjon om samiske problemstillinger og om hvilket ansvar kommunene har.