Henger med i teten

Ole Bekkos ligger best an av Rørosingene i Finnmarksløpet Junior 2017. Han kom inn til Suossjavri, som er det andre sjekkpunktet i løpet, 20 minutter bak teten. Tre kjørere kom likt inn til sjekkpunktet i tet. Det var Tuva Almås, Hanna Lyrek og Mina Skjøthaug Karlstrøm.

Hanna Aunmo Schjølberg og Iver Kolstad kom inn til sjekkpunktet bare 4 minutter etter Ole Bekkos, og ligger på delt 6.plass. Elin Kjelsberg er fortsatt ute i løypa mellom Sautso og Suossjavri.

Klar for Finnmarksløpet

Ole Bekkos er en av hundekjørerne fra Røros som skal delta i Juniorløpet i Finnmarksløpet. Tidligere i vinter kjørte han Femundløpet, og etter Femundløp fikk Ole prisen for beste hundestell. Det ble delt ut tre priser for beste hundestell, og Ole vant prisen i Juniorklassen. Prisen ble også delt ut i F400 og F600-klassne.

– Det var veldig artig å få prisen, men det var veldig jevnt, og det var trekning mellom 7 stk, sier Ole Bekkos til Rørosnytt.

Ole startet med hundekjøring høsten 2011, da var han 12 år gammel. Nå er han klar for å kjøre Finnmarksløpet. At Ole fikk interesse for hundekjøring var tilfeldig, han hadde interesse for å være ute og interesse for dyr, hundekjøring er en fin kombinasjon av dette.

Femundløpet gikk ganske enkelt for Ole i år, med både kjempeføre og bra vær. Han kjørte inn til 3. plass og bronse-medalje i NM i Juniorklassen. Målet var å komme i mål med friske og fine hunder.

– Alt gikk som smurt i år. Ingenting ekstra ordinert, sier Ole.

Men den unge hundekjøreren fikk en tøff start på sin løpskjøring. Ole kjørte Femundløpet første gang i 2015, da løpet ble avbrutt på grunn av uvær.

– Frem til siste etappen var været kjempefint. Mens vi låg på sjekkpunkt Tolga begynte uværet, og det var dårlig vær da vi kjørte ut fra Tolga, og det ble bare dårlige og dårlige. Etter hvert måtte jeg stoppe. Jeg lå i hundesleden med hundene rundt sleden, sier Ole. Han legger til at han hadde god tid til å tenke, tenkte at det det gikk bra. Vi hadde snakket om at en slik situasjon kunne oppstå, men aldri prøvd det. Teori og praksis er ikke det samme.

Ole bruker mye tid på hundekjøring. I vinterferien har han kjørt mye med hundene, i tillegg har han jobbet på G-Sport Røros.

– Det er viktig å holde hundene i gang etter Femundløpet og frem til Finnmarksløpet, sier Ole.

Han kjørte Juniorklassen på Finnmarksløpet i fjor også. Selve løpet er ganske likt Femundløpet. Men naturen i Finnmark er annerledes med mye vidder, og det er en ganske flat løype som skal kjøres. Juniorløpet er 20 mil langt med 12 timers pause.

Ole starter turen til Finnmark i morgen, turen tar et døgn. Han skal ha med 8 hunder oppover. Finnmarksløpet er avslutningen på løpssesongen for Ole

Hans mål som hundekjører er å bli flink til å kjøre hund, og få erfaring med sporten.

– Jeg får masse erfaring på løp. Alt er erfaring, sier Ole.

Han kjører Sjur Åsgård sine hunder, det er 4. vinteren han trener dem. Det synes den unge hundekjøreren er veldig artig.

 

 

 

Drømmen er Iditarod

Iver Kolstad (15) har holdt på med hundekjøring i 5-6 år. Snart skal han kjøre Juniorløpet i Finnmarksløpet. Drømmen til Iver er å en dag stå på startstreken i Iditarod i Alaska.

Iver fikk interessen for hundekjøring da han var med et søskenbarn som holdt på med hundekjøring. Interessen har utviklet seg, og i dag har Iver et ungt hundespann med 8 hunder som han trener og har ansvaret for. Han kjørte Femundløpet for 2. gang i år.

– Jeg er født på desember og er den yngste hundekjøreren som noen gang har kjørt Femundløpet. Det er flere kjørere som er født samme året som meg, men ikke så sent på året, sier Iver Kolstad til Rørosnytt.

Iver trener veldig mye med hundene sine, og han tror at den som gjør det best, er den som trener mest. På det meste trener han 5-6 ganger i uka, med økter på 2 – 10 timer. Langturene legger han til helgene. Iver er også kjent for å være en ivrig og flink polsdanser, men nå er polsdansen nesten lagt bort. I tillegg til å være ute å trene med hundene trener han en del med vekter og jogging. En hundekjører må jobbe hele tiden.

– Man må være 100 % hundekjører dersom man skal lykkes, sier han

Iver sitt mål som hundekjører er å få mest mulig langdistanseerfaring til han kan kjøre de lengste løpa.

– Man må bygge opp et spann selv slik at man kan hevde seg i de store løpa. Jeg har igjen 2 år på junior. Jeg skal kjøre Femundløpet, Finnmarksløpet, og forhåpentligvis Iditarod etter hvert, sier Iver.

I fjor var Iver i Alaska for å se på Iditarod. Det var han, pappa og Sjur Åsgård som var i vei.

– Jeg fikk enda mer lyst til å kjøre Iditarod etter den turen. Men jeg må ha noen løp her først, så det blir tidligst i 2021 at jeg kan kjøre Iditarod. Det tar sin tid å bygge opp et spann, så det blir sikkert senere enn det. Men Iditarod er det største, 160 mil i løpet av 8 dager med ca.2 dager hvile, sier den unge hundekjøreren.

Iver synes det er morsomt å drive med hundekjøring bl.a. fordi han får mye være ute, og får oppleve samspillet mellom seg og hundene.

– Jo mer tid man legger ned jo mer respons får du fra hundene, sier Iver. Hans forbilde er Ralph Johansen

– Han har et veldig fint spann, og gjør det godt i alle store løp, sier Iver.

For et par uker siden deltok Iver i Rørosløpet. Da vant han Juniorklassen. Nå er den unge hundekjøreren klar for å kjøre Juniorløpet i Finnmarksløpet, som starter 11 .mars. Iver reiser til Finnmark 5.mars. Det er med to sjåfører oppover slik at de kan bytte på å kjøre, og bare stopper for å lufte hundene hver 5. time. Hele familien skal være i Finnmark under løpet.

– Jeg hadde ikke klart dette uten mine sponsorer, som er Galåen Transport, Norshild, Leteng, VTG anlegg og Jon Inge Sørensen, avslutter Iver.

 

 

Klar for sitt første Finnmarksløp

Elin Kjelsberg (18) er klar for å kjøre Finnmarksløpet for første gang. Årets Finnmarksløp starter 11.mars. Elin går andre året på Storsteigen videregående skole på Alvdal. Og dette er sjette året hun kjører hund. Elin sin far er dommer i hundesporten, og det var naturlig for Elin å bli hundekjører.

– Jeg er født og oppvokst med pappa som er dommer, og jeg var med han på jobb. Vi hadde trekkhund da jeg var liten, og drev med snørekjøring, hund foran spark, sier Elin Kjelsberg til Rørosnytt.

Elin har deltatt i Femundløpet tre ganger, og neste år kan hun kjøre F400. Ikke alt gikk som planlagt for Elin under årets Femundløp, men hun fullførte og kjørte inn til 14. plass i juniorklassen. Elin mistet en stor hannhund som ble stiv i musklaturen.

– Det var godt å få komme og legge seg i hundekassa. Han som gikk som lederhund satte jeg igjen på Tolga. Det er hundene fremfor alt, sier Elin. Hun legger til at hundene på grunn av hardt føre fikk ømme håndledd og skuldre under Femundløpet. Ønsket er en hard såle med snø oppå eller spor som er bremset opp av andre kjørere. Målet var å få igjennom unghunden Balto, ville gjerne se han komme i mål som lederhund, og gi han gode opplevelser.

Men om det ikke helt gikk slik som Elin hadde håpet og ment i Femundløpet, blir det nå nye sjanser i Finnmarksløpet. Mellom Femundløpet og Finnmarksløpet har Elin også kjørt Rørosløpet. Der det ble 2. plass i juniorklassen. I Rørosløpet blir det kjørt 3 mil på to dager.

Det er første gang hun kjører Finnmarksløpet. Juniorkjørerne skal kjøre 200 km, like langt som Femundløpet. Men i Finnmarksløpet er det korte distanser og flere sjekkpunkt. Og første og siste sjekkpunkt er villmarkssjekkpunkt, da må deltakerne pakke med alt som trengs fra start. De kan fylle opp på sjekkpunkt nr. 2, og der får de også treffe handleren.

– Det blir mer fart på hundene i Finnmarksløpet. Som første gangs kjører er målet å fullføre med glade og friske hunder, og ta det med ro og skaffe meg erfaring. Det er morsomt å komme i mål med alle hundene, sier Elin som ønsker å bli en veldig dyktig hundekjører, som lykkes med det hun gjør.

– Jeg ønsker å bli en god hundekjører som har godt hundstell, og som lykkes med sine hunder. For øyeblikket er det å komme i mål med alle hundene som er målet, sier hun. Elin legger til at hun får gode erfaringer nå når hun kjører som junior. Hun ser at det man gjør på sjekkpunkt har betydning for løpet ditt, om hundene er glade å frisk når man kommer til mål. Størst er det å fullføre.

Elin synes det er morsomt og se når spannet virkelig jobber for henne, og hun bare kan stå bakpå og kose seg.

– 15 minus, stjerneklart, rimfrost, hundene vifter på rumpa. Når unge hunder tar ansvar, det er vakkert, sier den unge hundekjøreren.

Under årets Femundløp fikk en av Elin sine unghunder komme inn som lederhund på Skistuggu og inn mot mål. Hun tok seg tid til å sette han frem slik at han skulle få nye opplevelser. Hunden skjønte at det var ikke farlig, og kjørte inn til mål.

Elin sine forbilder er Roar Kvilvang, Robert Sørlie, Sigrid Ekran, Ove Grytbak og Marte Skogås Skancke. De hundekjørerne som bor rundt henne.

Når Elin forbereder seg til et løp går hun igjennom det hun har tenkt å gjøre på løpet. Hun jobber veldig med hundene for å få det til klaffe. Kommunikasjonen mellom hund og kjører er viktig.

– Jeg trener opp til det jeg skal gjøre. Lærer hundene hva de skal gjennom. Det er viktig at bikkjene vet hva det gjelder. Man skal ha trent på alt som de kan møte i løpet. Jeg prøver å være ute i det meste av vær. Terper på kommando på hundene. Vi stopper på sporet, og masse kos er viktig. Jeg kjenne hundene godt og de kjenner meg godt. Da seg jeg med en gang dersom noe er feil. Hundene skal ikke være redd deg, og de skal ikke få panikk. Du og hundene skal ha det gøy, og få noe positivt ut av trening begge to. Skryt dersom de gjøre noe bra, og gi beskjed dersom de gjør noe feil, avslutter Elin.