Mattis Danielsen er født og oppvokst på Røros. Han er født inn i den samiske reindriftskulturen, i Saanti Sijte, som er Essand reinbeitedistrikt. I motsetning til andre samiske barn på den tiden, gikk Mattis på Røros skole.
Samiske barn gikk ofte på internatskolen i Snåsa. Mange foreldre valgte den skolen til sine barn for å få språket og det kulturelle fellesskapet tilbake. Litt av grunnen til at Mattis gikk på skole på Røros var at hans far hadde gått på sameskolen i Havika. Det var ifølge Mattis en skole som var ment bare for å samle samiske barn, og fornorske dem. Det fikk man ikke samisk kulturelt utbytte av. Det er gjort en del forskning som viser at det var mye negativt med det.
– Han ville ikke sende meg på ei skole borte fra familien og foreldre. Jeg ville det ikke selv heller. Det fikk både fordeler og ulemper med det. En ting er at du fortsatt hadde tilhørigheten til Røros, og området rundt omkring her som var viktig. Det er viktig for barn å ha denne tilhørigheten, også for voksne selvsagt. De som gikk på skole i Snåsa fikk kanskje mer tilhørighet seg imellom. Det ble en sterkere samisk identitet blant dem. Det var noe som jeg merket også når vi samiske barna traff hverandre i sammenhenger som hadde med reindrifta å gjøre, som kalvemerking, slakting, flytting og slike ting. Da merket jeg at de hadde noe som jeg ikke hadde. De hadde en helt annen tilnærming til å bruke språket, sier Mattis Danielsen.
Brekken
Da Mattis gikk i 5. – 6. klasse fikk han tilbud om samiskundervisning i samarbeid med Brekken skole. Da reiste han en dag i uken til Brekken, og fikk undervisning i språk og duodji, som er samisk sløyd. På sett og vis er det den samme ordningen man har i dag med at samiske barn får opplæringen i hjemkommunen og dermed kan bo hjemme sammen med familien.
Lærer
Mattis jobber i dag som samisklærer ved Røros skole med barn fra 1. – 10. trinn. Røros kommune tilbyr i dag samiskundervisning både på Røros og i Brekken, og alle barn knyttet til den samiskekulturen har nå krav på å få språkopplæring på hjemplassen.
– Det er jo et paradigmeskifte. Jeg hadde aldri klart å sende barna mine på internatskole 40 mil unna. Men man må tenke på at det var det eneste alternativet man hadde for å få språkopplæring tidligere. Forstår jo helt klart at man gjorde det, men det gjør jo noe med familien. Det gjør noe med barnet selv som blir sendt dit. Det gjør noe med det her samiske samfunnet, og det gjør noe med lokalsamfunnet her. Når du ble sendt bort på skole i Snåsa, og kom tilbake i feriene så ble du nesten sett på som fremmed. Det vet jeg at flere har sagt. Det var noe som jeg observerte selv også, at mine norske kompiser synes liksom det var rart at de kunne være rørosinger når de ikke så dem i Røros. De var jo bare en del av Rørossamfunnet i feriene, sier Mattis.
Barna startet på internatskolen fra 1. klasse. Mattis tror det måtte være tøft for alle, både store og små.
Formidling
Mattis liker å jobbe med barn. Han liker formidling, det er noe som han brenner for. Alle alderstrinn har sine utfordringer og sine fordeler med læringen.
– Jeg synes det er kjempeartig å se elevene, og kunne følge dem fra 1. trinn og ut skolen, sier Danielsen.
Røros kommune har fått et tilbud der andre også kan få lære samisk, ikke bare samisk elevene. Det har vært en del utfordringer med lærekreftene, med tanke på at det samiske samfunnet ikke er så stort og det er få utdannede samiske pedagoger. Det ser ut til at denne trenden er i ferd med å snu, så det er håp for fremtiden.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Samisk historie
Når Mattis ikke er lærer har han flere spennende prosjekter han jobber med. Blant annet å finne ut mer om den samiske historien, som i følge Mattis har vært veldig underkommunisert.
På 1970-tallet og tidlig 80-tallet under revitaliseringen av samisk kultur i forbindelse med Stilla-utbyggingen, og senere når Sametinget kom på trappene, ble det bredere interesse for samisk historie og kultur.
– Det har egentlig bare vært et fenomen som har vært frakoblet historiefaget. Det har ikke vært fokus på den samiske historien, sier Mattis.
Kulturminner
Han jobber med kulturminner og finner mange spor bakover i tiden. Mattis har bestandig interessert seg for historie, og som barn leste han mye, ikke bare samisk historie, men all historie. Røroshistorien med Røros Kobberverk og krigshistorie var noe som opptok han veldig. Men hele tiden har han hatt spørsmålet om hva med den samiske historien?
– På skolen var kanskje bare noen få sider i et kapittel som var viet den samiske historien, og da gjerne stereotypisk om at samene bodde i Finnmark. De drev utelukkende med reindrift, og bodde i lavvo. Det var på det nivået der. De spørsmålene man fikk som barn, om man bodde i lavvo, det er spørsmål som man kan møte i dag også. I visse deler av det norske samfunnet så vet man veldig lite om samisk historie, sier Danielsen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Språkforvaltningsområde
Røros er blitt samisk språkforvaltningsområde, og dette medfører at samene får synliggjort seg mye mer, men Mattis tror at den jevne rørosing vet veldig lite om den samiske kulturen.
– Bare det at reindrifta foregår rundt Røros, er det ikke alle som er klar over. Det kan man merke dersom man for eksempel har flokken på fjellet, og ser ned på Bergstaden. Du ser Rørossamfunnet, men du vet at de inne i bykjernen, ikke ser deg, sier Mattis.
Drivkraften som ligger hos Mattis er å få synliggjort det er som tidligere har vært usynlig.
Elev
– Som elev på Røros skole fikk man opplæring i det som stod i skolebøkene, og resten var litt opp til lærerne selv hvor mye de ønsket å legge i undervisningen. Nå hadde jeg Arne Bakken som klasseforstander, og han var veldig fremoverlent på å forankre undervisningen lokalt. Han tok blant annet med seg klassen opp til reinflokken ved Flensjøen. Vi hadde skitur dit, og vi hadde med samiske gjenstander som kniver og sløyd å vise frem. Fortsatt i dag er det også veldig opp til den enkelte lærer hva som blir lagt inn i undervisningen, sier Mattis. Han legger til at det samiske samfunnet er basert på muntlige tradisjoner, og overleveringer der historiefortelling om seg selv som folk og kultur er viktige elementer, og tradisjonen strekker seg langt bakover i tid. Det som skolevesenet, læreverket og annen litteratur presenterte det var en helt annen historiefortelling. Det ble litt kollisjon om hva som var den riktige fremstillingen. Det er årsaken til at Mattis fikk den store interessen for å prøve å finne ut mer om sin historiske bakgrunn.
Rørosboka
Bygdebøker som blant annet Rørosboka er noe Mattis bruker flittig i sin jobb med å finne elementer han kan putte inn i en historisk kontekst.
– Det er mye god informasjon i en bygdebok, men samtidig har de ikke samme kravet til forskning, men allikevel kan innhold bli oppfattet som et ubestridelig faktum når det står på trykk. En bygdebok kan bli som bibelen til et bygdesamfunn. Da er det kanskje det man forholder seg til, og her på Røros så ble Rørosboka skrevet på 1940-tallet, med datidens forskning og datidens strømninger. Men det er blitt presentert i senere tid også som faktum. Blant annet at man ikke vet når samene kom. De kom hit innvandrende kanskje som et fremmedelement på 16-1700-tallet, men det er bare antagelser. Forskningen var jo ikke der. Det setter seg i lokalsamfunnet, og så reproduseres det som fakta. Så er det vanskelig å komme frem med ny forskning inn i dette paradigmet, sier Mattis.
Forskerne
Han synes dagens forskerne gjør en utrolig god jobb. Det ligger til grunn et krav om å formidle informasjon og forskningsresultater til allmennheten og ikke bare frekventere innad i forskermiljøene.
– Jeg synes formidlingsbiten er veldig viktig, og så er den kjempeartig også for det er da du får til samtalene. Får i gang dialogen med folk, og denne undringen blant folk som er det som skaper læring, sier Mattis.
