På lørdag skal folkemusikeren Ingrid Storlimo holde styggvisekurs på Kaffestuggu i forbindelse med Røros Folk Festival.
Det var festivalsjef Olav Mjelva som fikk ideen til å ha kurs i styggviser, noe han hadde fått med seg at Ingrid Storlimo hadde kjennskap til fra tiden da de studerte folkemusikk sammen i Rauland.
Verdens første
Ingrid Storlimo er en folkemusiker fra Budalen som har vært aktiv i mer enn 20 år. I fjor ga hun ut soloplata Bak vesterfjeldet, hvor hun har samlet sanger som har gått på folkemunne. Å grave i gamle arkiver og noter for å lete frem gammel musikk er noe Ingrid har jobbet med siden hun studerte.
Styggviser er også en utpreget muntlig tradisjon, og er en sjanger som stort sett lever på folkemunne. Verken Mjelva eller Storlimo har hørt om at det har blitt arrangert styggvisekurs før, og tror at dette kan være verdens første.
– Styggviser er som regel noe som pleier å komme frem ganske sent på natta. Ingrid Storlimo har god greie på styggviser, og jeg har aldri hørt om at et sånt kurs har blitt holdt før. Jeg tipper at det er det første styggvisekurset, forteller Mjelva.
Undergrunnsmusikk
– Styggviser er jo litt sånn bygdas undergrunnsmusikk. Det er sånn som dukker opp i lystige lag, og det er utrolig mange som kan dem, men som ikke vil synge dem høyt, forklarer Storlimo.
Med kurset ønsker Ingrid å lære bort styggviser til rørosingene. Hun vil ta vare på litt av det skjulte aspektet med sjangeren, og har derfor bestemt seg for å ta visse forbehold i gjennomføringen av kurset.
– Jeg hadde ikke gjort det om det ikke var Olav som hadde spurt for å si det sånn. Jeg har sagt til han at det skal være kurs, men at det skal være innerst inne i Kaffestuggu, sånn at dem som kommer dit vet hva de går til. Så må vi jo bevare det litt skjulte med styggvisene også da, for det er jo tross alt undergrunnsmusikk, sier Ingrid.
Skjulte viseperler
Ingrid håper på en ordentlig styggivse-jam, og vil at rørosingene skal synge med. Hun tar med seg et utvalg av visetekster så de tilhørende kan være med og fremføre de skjulte viseperlene.
– Jeg skal synge, også skal jeg prøve å få med publikum. Jeg har med teksthefte, slik at alle sammen kan være med å synge. Det er ganske enkle ting, og det er ikke kompliserte melodier heller. Dessuten har jeg ikke tenkt å sitte og synge det helt for meg selv, ler Ingrid.
Styggvisene
Her følger tekstene til to av visene som Ingrid vil få med rørosingene på å synge.
Først kom det en
Først kom det en med en åtte tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
åtte tommer lang
Nei, har du ikke større, så vis’n ikke fram
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.
Så kom det en med en tolv tommer lang
Biss’n-bass’n, snurrekassen,
tolv tommer lang
Ja, den vil jeg ha med en eneste gang!
Og biss’n-bass’n, snurrekassen bom-fallera.
Kråkevisa
Hva skal vi gjøre når kuken står?
Hei-fara, når kuken står?
Jo, legg’n på skinna når toget går
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.
Og hva skal vi gjøre når toget har gått?
Hei-fara, når toget har gått?
Jo, rett ut den bulken som skinna har fått
Hei-fara, faltu-riltu-raltu-ra.
