16 prosent stemte ved forrige kirkevalg, og viktigste grunn til å stemme var kirkens rolle i lokalsamfunnet. Mandag 9. september kan 3,1 millioner velgere bestemme hvem som skal styre kirken de neste fire årene. – Flott å se at lokalkirken engasjerer, sier Knut Kittelsaa, valgrådgiver i Nidaros bispedømme.
Av SIV THOMPSON
Etter forrige kirkevalg i 2015, la KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning) frem sin undersøkelse, på oppdrag fra Kirkerådet. 70 prosent av stemmeberettigede stemte ved forrige kommunevalg, mens 16 prosent stemte ved kirkevalget. Dette var en økning på nær 23 prosent i oppslutning, sammenliknet med kirkevalgdeltakelsen i 2011.
De som stemte ble spurt om hvorfor de gikk til valgurnene. Her oppga flest både kirkens plass i lokalsamfunnet, kirkens betydning for norsk kultur, at kirkevalget var samtidig som kommunevalget og likekjønnet vigsel som viktige grunner.
-Det er interessant å se at kirkens plass i lokalsamfunnet var den viktigste grunnen til å bruke stemmeretten for veldig mange. Det viser at kirken har en viktig plass i folks liv, og er et viktig samlingspunkt i mange lokalsamfunn, sier Knut Kittelsaa.
Arbeiderparti-velgere stemte mest
Undersøkelsen avslørte forskjeller knyttet til oppmøte ved kirkevalget og politisk preferanse. 28 prosent av de som deltok i kirkevalget 2015 stemte på Arbeiderpartiet ved kommunevalget samme år. På andre- og tredjeplass finner man velgerne til Høyre og Kristelig Folkeparti, som utgjør henholdsvis 17,3 og 16,9 prosent av de som brukte stemmeretten for fire år siden. Samtidig var bare 3,5 prosent av de som stemte FrP-velgere, og 2,4 prosent stemte Rødt.
Flest gifte, høyt utdannede kvinner
KIFOs undersøkelse viser også store variasjoner knyttet til geografi og utdannelsesnivå. Størst var deltakelsen i Hamar bispedømme der drøyt 20 prosent av de stemmeberettigede møtte opp, og ga sin stemme. På de neste plassene finner vi bispedømmene i Møre og Nord-Hålogaland. Lavest oppmøte var det i Oslo, Borg og Stavanger bispedømme hvor rundt 15 prosent av de stemmeberettigede deltok i kirkevalget.
Omtrent halvparten av de som stemte ved kirkevalget for fire år siden var gifte eller samboende, og de fleste hadde høyere utdanning. Den gruppen som hadde høyest deltakelse var gifte kvinner med høyere utdannelse.
Høy kjennskap til valget
KIFOs funn viser at kjennskapen til kirkevalget var høy for fire år siden. 90 prosent av de spurte visste at det skulle være et kirkevalg. Likevel oppga bare rundt 30 prosent at de opplevde valget som relevant. Av disse var det kun halvparten som faktisk stemte.
Tid for kirkevalget 2019
Valgdagen for kirkevalget er 9. september, mange har også valg søndag 8. Medlemmer av Den norske kirke som er født 2004 eller før kan gi sin stemme i to valg. Det ene er valg til landets 1200 menighetsråd, mens det andre er valg til bispedømmeråd. De elleve bispedømmerådene utgjør Kirkemøtet i Den norske kirke.
-Kirken vår er demokratisk, og alle medlemmene kan være med på å forme kirken. Det er viktig at medlemmer, både de som går jevnlig i kirken og de som ikke gjør det, er med på å forme den, sier Knut Kittelsaa, seniorrådgiver for kirkevalget.
