Direktør for Norsk kulturminnefond, Simen Bjørgen, var ordfører i Lom fra 2003 til 2011. Nå arbeider han fra kontoret sitt i Bergmannsgata med kulturminner over hele landet.
Simen Bjørgen er født og oppvokst på en husmannsplass i Lom i Gudbrandsdalen, men har nå bodd på Røros i snart ti år.
Røros det beste som har skjedd
– Jeg hadde ikke vært så veldig mye på Røros. Jeg hadde lest mye om Røros, og var spent på hva som ville møte meg når jeg flyttet hit. Ikke minst hvordan jeg ville bli mottatt av innbyggere og lokalbefolkningen, og jeg har blitt helt begeistret for Rørossamfunnet, og veldig godt mottatt. Jeg har fått mange venner her og synes det er veldig fint å jobbe her, forteller Simen og konkluderer, – Å komme til Røros er det beste som har skjedd i hele mitt liv, så Røros betyr mye for meg.
VM i kulturarv
Kulturminnefondet er en landsdekkende tilskuddsordning, og har nå cirka 2000 prosjekter som pågår over hele landet, og over 7000 prosjekter som har fått støtte siden fondet ble opprettet i 2003. Som direktør for den nasjonale tilskuddsordningen, synes Bjørgen Røros er midt i blinken.
– Hvis du sammenligner med tippeligaen, så er det på en måte det nasjonale, da handler det om å bli best i fotball i Norge. Røros er liksom to divisjoner over det, for du har det nasjonale, så har du det europeiske, også har du de kulturminnene som er veldig sjeldne, men som er av universell verdi, og det blir som VM. Det er VM i kulturarv, og der stiller Røros, sammen med Bryggen i Bergen og helleristningene i Alta. Jeg er ikke sikker på om alle som går rundt i gatene her tenker over hvor høy status Røros egentlig har, sier Bjørgen.
Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs
Etter snart ti år i Norsk kulturminnefond, har Simen Bjørgen kommet fram til at i dette yrket handler det i stor grad om å være ydmyk og imøtekommende.
– Du kan ikke komme som representant for Kulturminnefondet og tro at du skal belære folk, du må liksom komme som den du er og være raus og ydmyk. For det det handler om er å få til godt samarbeid med dem som søker oss om støtte og som eier et kulturminne. Vi kan ikke komme med pekefingeren, sier Bjørgen og forklarer, – Du må komme med invitasjon til samarbeid og være åpen og ydmyk. Du må se verdiene i tankene som eieren har, og for all del prøve å skape motivasjon, så eieren ikke mister motivasjon, for da er det større sjanse for at de kulturminnene går tapt. Et kulturminne er ikke en fornybar ressurs, og når det går tapt er det borte for all framtid.
