Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården.
Fjøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.
Såmmårfjøset
Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm.
Stor jobb
Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen.
– Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren.
Starten
Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda.
Lagerplass
Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og
Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på.
– I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.
Båsplasser
Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin. Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene.
Steinheller
Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Ridalen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.
Plass til 40 – 50 personer i Såmmårfjøset
– I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Inger-lemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs.
– For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren.
