Nærhet og åpenhet om forskningens hensikt og resultater er nøkkelord når tillit skal bygges mellom reindriftsutøvere og rovviltforskere. Det viser en ny undersøkelse.
Rovdyrforskningen er avhengige av et utstrakt samarbeid med utøverne i reindrifta, og ofte kan forskningen være kontroversiell og det kan oppstå uenighet om resultatene.
I en ny studie har samfunnsforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA) intervjuet rovdyrforskere og reindriftsutøvere med erfaring fra å samarbeide om forskningsprosjekter. Forskerne har spurt om grasrotforskning kan bidra til å dempe konflikter og studien viser at å bygge tillit er en suksessfaktor som kan bidra til at man lykkes med å inkludere tradisjonell og lokal kunnskap, i tillegg til vitenskapelig kunnskap, i grunnlaget for forvaltning av rovdyr i Norge.
– Særlig to forhold ser ut til å ha betydning for utvikling av tillitsfulle relasjoner: Nærhet, eller utstrakt kontakt over lengre perioder, og åpenhet om forskningens hensikt og resultater. I tillegg er det viktig med felles eierskap til prosjektet og resultatet av det, sier stipendiat Håkon Aspøy i NINA.
Informantene som deltok i studien la vekt på at det tar lang tid å bygge tillit. I relasjonene som ble undersøkt i prosjektet, var tilliten mellom forskere og reindriftsutøvere robust. Robust tillit ser altså ut til å være avhengig av nærhet og åpenhet mellom representanter for de to kunnskapsformene vitenskap og tradisjonskunnskap, skriver NINA i sin redegjørelse om undersøkelsen.
Forskerne var opptatt av at utøvernes kunnskap var avgjørende for å gjennomføre prosjektene, men la samtidig vekt på at den tradisjonelle kunnskapen også har begrensninger. Reindriftsutøverne sa at den vitenskapelige kunnskapen var nyttig for dem, men at de noen ganger tvilte på forskernes konklusjoner.
