Administrerende direktør ved Museene i Sør-Trøndelag (MiST), Karen Espelund, er klar i sin tale om Bergstaden og påpeker at Rørosmuseet er en viktig bidragsyter her. I tillegg fremhever hun Røros som kompetanseinstitusjon, Destinasjon Røros og de mange suksessrike lokalmatprodusentene.
Hun blir aldri lei av å bli minnet på gruvehistorien, og besøker ofte Smelthytta og roser den fenomenale bergverksutstillinga som Sverre Ødegaard skapte i kjelleren der.
– Røros er jo et fantastisk kulturmiljø med sitt naturlandskap og sin historikk. Røros kommune har i tillegg en egen verdensarvkoordinator som er i tett samspill med museet. Som ett av åtte verdensarvsted i Norge gjør det Bergstaden veldig spesiell. Med 333 års gruvedrift skjuler Røros en veldig tøff historikk der mannfolk og unge gutter jobbet i gruvene, mens kvinnene var hjemme og holdt hjulene i gang, – ofte med den ene kua som holdt liv i familien, sier Karen Espelund til Rørosnytts påskemagasin.
Selv om utgangspunktet er innholdsrikt og vakkert, finnes det ting å ta tak i. En utfordring er å fortelle hele historien. I Rørosmuseet har gruvehistorien naturligvis en storplass, men Espelund er opptatt av å få fram at det finnes mer.
– Man står i en paradoksal beskrivelse av Røros. På den ene siden er jorda og naturen preget av gruvedrifta, på den andre siden står det sørsamiske, der både reindrifta og levemåten tilsier at de ikke skal etterlate seg spor i naturen. Dermed blir det vanskelig å se de samiske kulturminnene. Det er to veldig krevende og sammensatte kulturer som møtes med ulikt perspektiv. Landbruket, med sin sterke småskalalandbruk som er der, og så skal man ta vare på uthusprosjektet, – løene som står overalt, mens den samiske kulturen er opptatt av en natur i balanse.
Hun mener Rørosmuseet, med sin sammensatte bakgrunn, er et viktig museum i Trøndelag – ja også i norsk sammenheng. MiST ble etablert som en driftsorganisasjon fra 2009, men Rørosmuseet valgte å stå utenfor dette på tross av betydelig politisk press. Først i 2014 ble museet en del av Museene i Sør-Trøndelag (MiST).
– Jeg var fylkesdirektør for regional utvikling og kultur den gangen og husker prosessen som krevende, men jeg håper og tror at en ser verdien av å komme inn i en faglig større enhet med en felles administrativ grunnmur og større økonomisk trygghet. Naturlig nok skal Rørosmuseet beholde sitt særtrekk, – det skal alle museene. Jeg mener Rørosmuseet har mye å bidra med til de andre museene da de har mye erfaring og er store på formidling. De har blant annet ansvar for Bergstadvandringa på oppdrag for Destinasjon Røros, og er en sammensatt virksomhet og viktig institusjon, sier Karen Espelund
Største museet i MiST
I areal er Rørosmuseet det største museet i MiST, med flere visningssteder som Storwartzområdet og Olavsgruva, i tillegg til den indre kjerne i Bergstaden. Museet har et stort ansvar å forvalte arealmessig. I 2021 hadde museet en svak nedgang i forhold til 2020, men til tross for det hadde de i underkant av 60000 betalende besøkende, og var helt klart museet i MiST med mest besøk. I rapporten fra Kulturdepartementet utpekte Smelthytta og Olavsgruva seg i statistikken rundt billettsalg, til tross for to spesielle år.
Samarbeidspartnere
Museet har et godt samarbeid med Røros kommune, som ble tospråklig i 2021. At Rørosmuseet også ligger i et av de sørsamiske kjerneområdene er museet seg veldig bevisst, ifølge Espelund.
– Senest i høst åpnet de to sørsamiske utstillinger, i tillegg til utstillingen Aerpie (arv på sørsamisk) på nasjonaldagen 6. februar. “Hvem eier historien?” heter utstillingen som de har lånt av NTNU-Vitenskapsmuseet. Den viser unike samiske gjenstander, samt nye bevis på at det har vært samisk bosetning i Sør-Norge langt tidligere enn antatt. Den anbefales et besøk da den blir stående ut august. Rørosmuseet og MIST har et mål om å få en permanent samisk utstilling, sier hun.
Museet har fortsatt potensial i samarbeidet med Aajege, det sørsamiske språk- og kultursenteret som er en del av Røros VGS og eies av Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Røros kommune. Senterets hovedoppgave er å bidra i arbeidet med økt forankring av samisk språk, kultur og identitet i det sørsamiske samfunnet.
– Sammen med Rørosmuseet har de et institusjonelt ansvar for å løfte språket. I tillegg har museet et ansvar for å løfte kulturhistorien, verdensarven og være bidragsyter i lokal næringsutvikling og da spesielt reiselivet, sier Karen Espelund
Samisk samarbeidsprosjekt
De tre museeneenhetene i Trøndelag; MiST, Museet Midt i Namdalen og Stiklestad Nasjonale Kultursenter har etablert et tettere samarbeid med det sørsamiske museet, Saemien Sijte, som og er et kultursenter i Snåsa. Museet er finansiert av Sametinget og er det eneste sørsamiske museet som har nasjonalt ansvar for dokumentasjon, bevaring, forskning og formidling av sørsamisk kultur i hele det sørsamiske området, som strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør. Samarbeids-prosjektet ønsker å løfte den sørsamiske historien i Trøndelag inn på alle museer som en naturlig del av den trønderske historien inn i 2023.
Vil utvikle formidlingen av verdensarven
– Rørosmuseet fikk reautorisert verdensarvstatusen sin på fem nye år rett før jul. Den gjelder ikke for evig tid, så den krever god forvaltning. I autorisasjonen ligger en forventning om større areal for verdensarvhistorikken. Så foran oss ligger et stort planlagt utbyggingsprosjekt, sier hun.
Smelthytta skal bygges om til utstillingsareal i sin helhet, mens et nytt bygg for administrasjonen skal opp på Kokshustomta. Det er ikke lett å bygge i sentrum av bergstaden, samtidig som Arbeidstilsynets generelle krav blant annet om innslipp av lys, – det å ha glass eller ikke glass. 31.12.22 skal en ha et konkret prosjekt klart. Her er vi i god dialog med Røros kommune og fylkeskommunen. Et nybygg pluss ombygging er et klart prioritert prosjekt i MiST, også for å innfri verdensarvformidlinga bedre. Finansiering forutsettes fra flere hold, både fra Miljødirektoratet (ansvarlig for verdensarv) og Kulturdepartementet.
Har mye å by på
– Røros har sin sjarm på alle årstider. Jeg liker vinteren godt og da er bare det å tusle i gatene mer enn nok, selv om en skitur til Storwartz alltid er flott. Bergstaden er flink til å skape stemning med folkelivet sitt. På sommeren er det flotte sykkelmuligheter der i tillegg til å gå i naturen. Jeg blir heller aldri lei av museet, Olavsgruva eller det flotte området rundt Doktortjønna. Jeg har også hatt strålende musikkopplevelser og gleden av å være på vinterfestspill flere ganger. Det er helt fantastisk det de har fått til i samspill med blant annet Berlinerfilharmonikerne. Ett år hadde jeg gleden av å åpne festspillene og det var direkteoverføring på TV. Da satt Knut Buen og jeg ved siden av hverandre og ble sminka i sakristiet, – en morsom og spesiell opplevelse. Hvert år pyntes kirken med tusenvis av tulipaner, – fantastisk flott. Rørosregionen er kjempegod på samarbeid, – de er gode på mat og drikke, – hotell og reiselivsnæringa samarbeider godt, – kjempeartig! sier Espelund.
Direktøren for MiST besøkte Rørosmeieriet for første gang i februar i år og ble skikkelig imponert. Rørosmeieriet er den største leverandøren av økologisk melk og andre meieriprodukter.
– Og tenk på historien da, – de sendte sin bakteriekultur tørka på linkleda over til utvandrede slektninger i Amerika slik at de kunne få starte sin produksjon igjen. Jeg drikker laktosefri lettmelk fra Rørosmeieriet hver dag, og så bruker jeg det gode Rørossmøret på mitt hjembakte surdeigsbrød, smiler Espelund. Og så lakrisisen fra Galåvollen Gård, da, likeledes deres fantastiske egg med gul plomme fra frittgående og lykkelige høns. For ikke å glemme reinkjøttet, – det møreste du får av kjøtt. Og så må jeg ikke glemme Røros Bryggeri med alt de er god på. Rørosingene er innovative og kreative og har blitt kjempeflinke på lokalmat og drikke, sier en snart «påskeklar» Karen Espelund.
Foto: Tore Østby
