Teater Innlandet framførte Karons sandkasse i Falkbergetsalen på fredag. Der fikk vi se en sterk og høyst personlig familieforestilling som handlet om barns forhold til døden.
Lille har en puslespillbrikke inni seg som ikke passer helt. Storesøsteren Maja liker å klatre og løpe, men Lille snubler så mye.
De har bygget sin egen sandkasse-verden hvor de leker med tussimussene, som er fabelfigurer laget av kongler, pinner og blomster.
Søstrene leker og samler sjelefrø, men så blir Lille syk og må til sykehus. Hun var visst ikke bare klumsete men uhelbredelig syk.
Lille dør, og storesøster Maja må ta alle fantasiens og lekens krefter i bruk for å håndtere sorgen og savnet.
Karons sandkasse er et personlig skuespill laget av en familie som har opplevd det verste av alt, å miste et barn. Stykket utforsker leken og fantasiens evne til å bearbeide sorg, og viser oss at kloke barn kan ha mye å lære oss.
Handlingen utspiller seg mellom fantasi og virkelighet, mellom sorg og sinne og mellom lyslarver og sjelefrø. Kostymene og kulissene tar oss med rett inn i en fargerik eventyrverden som i sin visuelle utforming kan minne om Cirque du Soleil. I denne eventyrverdenen leker de med tussimussene og en mystisk nabo som de kaller Karon.
Lille og Maja spilles av Sunniva Du Mond Nordal og Julie Bjørnebye, som med en gripende overbevisning tar oss med rett inn i søstrenes fantasiverden.
Artikkelen fortsetter etter bildet.
Paret Torkil Sandsund og Miriam Prestøy Lie har laget forestillingen basert på sine egne erfaringer med å miste et barn, og de har tatt replikker og ideer fra disse erfaringene med seg inn i stykket.
Bakhistorien gir det hele et skremmende nært og autentisk preg, og døden blir konfrontert med en modenhet og et mot som er beundringsverdig.
I Dantes Guddommelige komedie er Karon navnet på fergemannen som frakter de døde over elven til dødsriket.
