Som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros, skriver Rødt Røros i dette leserinnlegget.
Det er for tiden en stor debatt blant Rørosingene om boplikt i kommunen, og hvordan kommunen skal håndtere dette fremover. Det har vært mange innlegg og synspunkter om saken i mediene, og diskusjonen går fremdeles livlig på mange arenaer. Mange har latt seg friste til å komme med innspill og presentert sine meninger angående denne viktige saken. Flere av argumentene har gått på at det må bo folk i husene, og andre mener at boligene vil synke i verdi.
Kommunen utlyste som kjent høring den 15. desember om revidering av gjeldende boplikt.
Boplikt ved kjøp av bolig har vært en regel i Røros kommune i mange år, og denne boplikten gjelder i dag for hele kommunen. Det vil si alle områder som er regulert til boligformål har en upersonlig boplikt, ekskludert landbrukseiendommer og etablerte hyttefelt.
Dessverre er håndhevelsen av denne plikten vært svært mangelfull. Det er få eller ingen konsekvenser for de som frem til nå har brutt boplikten, og eksemplene på det er mange. Derfor er det et poeng at med personlig boplikt ved arv vil det være enklere å kontrollere at boplikten overholdes. Dette kan som kjent enkelt gjøres ved å sammenligne folkeregister med hvem som eier boligen.
Dette kan ansees som vel strengt, og en annen løsning kan være en endring av dagens upersonlige boplikt. Hvis denne endres til at det skal bebos 100% av året av en som er innbygger i kommunen, kan den som arver en bolig gis anledning til å beholde boligen ved å leie den ut. Dette vil være en mindre inngripende løsning for den som arver en bolig som har vært i slekta i lang tid. Da kan folkeregisteret fremdeles være en kontrollmekanisme for å sjekke om den som bor i boligen faktisk er innbygger i Røros kommune. Det vil være anledning til å omgå dette, men det krever også at man må ta større grep for å lure kommunen.
Et hus kan i dag primært deles inn i to kategorier: bolig og fritidsbolig. Røros kommune har i dag en svært stor andel fritidsboliger eller hytter. Når det er tilstelninger som martna og Elden, samt i ferietidene, er det et yrende folkeliv i gatene, og mange turister besøker Røros i løpet av året. Turismen lever vi godt av, og vi ønsker selvsagt hyttefolket velkommen til å skape liv i kommunen vår.
Hvordan ønsker vi at Røros skal se ut i fremtiden? Ønsker vi at Røros skal være en typisk hyttekommune for turister og ferierende med få fastboende? Eller ønsker vi at Røros skal være et attraktivt område for folk å etablere seg i? Er det et mål at vi vil ha flere fastboende som jobber og skatter til kommune? Vil vi at kulturarven og den lokale historien tas vare på? Bør vi ha en fornuftig boligpolitikk for innbyggere som kan fylle skoler, barnehager og som kan bidra i lokalsamfunnet?
Skal det være fortsatt vekst i Røros kommune, så kan vi ikke selge unna eksisterende boligmasse, og eiendommer ment for boligbygging, til turister og hyttefolk. Det er i dag rift om boligene i kommunen, og dette har ført til et høyt prisnivå på eksisterende boliger. Røros trenger sårt flere boliger og områder øremerket boligformål. Nybyggingen i dag er nesten ikke-eksisterende i sentrumsområdene, og førstegangskjøpere møter en høy pristerskel når de skal skaffe seg bolig. Resultat er ofte at unge nyetablerere velger å bosette seg utenfor kommunen, der hvor prisnivået er på et lavere og mer normalt nivå.
Det nevnes også et bosettingsmål i kommuneplanen om en økning av antallet innbyggere i kommunen til 6000 i 2028. Hvis det skal være realistisk mulig så må det være boliger tilgjengelig for dem som ønsker å bosette seg i kommunen. Det være seg boliger til leie, rimelige boliger som kan kjøpes, og en økt satsning på boligbygging.
Rødt Røros mener derfor at det som et minimum må være absolutt boplikt i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros. Dette innebærer at alle boliger innenfor det som defineres som sentrum på disse stedene skal ha fast helårig bosetting av kommunens innbyggere. Det må være et absolutt krav at beboere skal ha en folkeregistrert adresse på boligen.
Aller helst bør dette også gjelde for hele kommunen. Alt for mange flotte og fine hus «råtner på rot» fordi personer, som ikke er fastboende, ikke vil selge. Husene blir i mange tilfeller stående og forfalle av forskjellige årsaker. Det kan være økonomiske grunner til at dette skjer, og det kan også være manglende vilje til å drive nødvendig vedlikehold. Kommunen er uansett tjent med at boligene ikke står tomme, og helårsboliger blir som regel vedlikeholdt av en huseier eller beboer.
Et annet poeng er at leiemarkedet i dag er sprengt. Det er svært vanskelig å få leid en bolig eller leilighet i kommunen. Dermed har også leieprisene på de enhetene som kommer på markedet steget svært mye. Ukentlig er det tilflyttere og personer i kommunen som spør etter leiemuligheter. Dette ser man på sosiale medier og via interne kanaler på jobb og skole. I tillegg har vi nå mange flyktninger som også trenger plass å bo. Situasjonen er alvorlig og altfor mange velger i stedet å gå for kortidsutleie til turister med høy profitt.
Det er i tillegg et argument at det er den følelsesmessige tilknytningen til boligen som mange har som fører til at flere hus ikke selges. De ønsker at boligen hvor deres slekt i sin tid bodde skal bevares i slekta. Dette er et argument som vi forstår godt. Derfor bør disse boligene kunne leies ut til noen som bor der på helårsbasis og har folkeregistrert adresse i boligen. Da har beholder man boligen i familien og man kan selv flytte dit ved en senere anledning.
Det er mange som også nevner verditap på boligene når det er boplikt. Dette mener vi er en ubegrunnet frykt fra enkelte huseiere. Ofte er det de som driver med korttidsutleie, eller eier flere boliger i kommunen, som kommer med denne påstanden. De ønsker at boligmarkedet i kommunen må reguleres av markedskreftene og at dette skal bestemme verdien på boligene. Resultatet av dette er ofte en høyere pris på sentrumsnære boliger kontra boliger lenger ute i distriktet.
Kort fortalt så ser ikke Rødt på boplikten som en trussel for hverken nåværende eller kommende boligeiere i kommunen. Det vil fremdeles være attraktivt å bo i sentrum av Brekken, Glåmos og Røros selv om det er boplikt. Eiendommene vil bevare verdien og være stabil fremover siden mange innbyggere ønsker å bo sentrumsnært. Disse boligene vil fortsatt være attraktive og populære siden det er kort vei til skole, barnehage, butikker og andre velferdstilbud. Kommunen må derfor legge til rette for at eksisterende boligmasse fortsatt vil være tilgjengelig som helårsboliger for kommunens innbyggere og tilflyttere.
Oppsummering av Rødt Røros sine anbefalinger til kommunen om boplikt:
- Boplikt skal praktiseres i hele kommunen.
- Vi ønsker også at det skal være boplikt ved arv i kommunen.
- Sentrumsnære boliger skal ikke benyttes som fritidsboliger.
- Boliger skal ikke brukes til korttidsutleie for turister.
- Det skal ikke legges til rette for bygging av fritidsboliger i sentrumsnære strøk.
- Kjøper av en bolig og eiendom plikter å oppgi formål med anskaffelsen.
- Selger av bolig eller megler plikter å vise til krav om at det er boplikt i kommunen.
- Ved normalt kjøp av bolig kan det gis 6-12 måneders fritak for oppussing og nødvendig vedlikehold før innflytting eller utleie.
- Del av helårsbolig som kan leies ut skattefritt som hybel eller hybelleilighet kan ikke overstige 50% av boligens totale areal.
- Eventuell endring av 50% upersonlig boplikt til 100%.
- Det må tilrettelegges for den tredje boligsektor med rimelige utleieboliger øremerket unge og tilflyttere.
- Det bør bygges flere utleieboliger i kommunal regi med tanke på «leie til eie» konseptet.
- Etablering av nye hyttefelt skal ikke gå på bekostning av innmark eller reinbeiteområder.
- Det skal gis begrenset adgang til å etablere nye hyttefelt. Fritidsboliger og hytter er det mer enn nok av i kommunen!
