Pressemelding fra Norges Jeger- og Fiskerforbund:
Nå er den nye rødlista her. Både villreinen og villaksen er kommet inn på lista som ‘nær truet’. Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) håper det gir oss det nødvendige pushet for å endelig ta skikkelige politiske grep for å snu en negativ utvikling for disse artene.
– Rødlista er et viktig styringsverktøy, sier Espen Farstad, informasjonssjef i NJFF.
– Det er symboltungt når en art havner på rødlista, og det skal virke som en alvorlig påminnelse om at vi må skjerpe oss for å ivareta det naturmangfoldet vi er så avhengige av.
– Det at begge våre nasjonalskatter – villrein og villaks – nå havner på lista, er et kraftig signal til oss alle om at vi ikke har klart å føre en politikk som ivaretar disse nøkkelartene. For villreinen handler det blant annet om at vi mennesker stadig spiser oss inn på deres leveområder med hyttebygging, kraftanlegg, økt ferdsel og annen aktivitet. For villaksen handler det i hovedsak om at oppdrettsnæringen får lov til å drive i en form som belaster naturen rundt dem på en måte som nå bringer villaksen inn på rødlista som nær truet. Vi har altså påført naturen uakseptable utfordringer både i havet og på fjellet.
– Vi håper rødlistingen er det dyttet politikerne trenger for å faktisk gjøre noen grep for både villrein og villaks. Det krever at politikerne tør sette ned foten for både kommuner og næringer som bygger ned, eller på annen måte skader leveområdene til fisk og vilt.
Gladhistorien om rypas ferd inn og ut av rødlista
Rypa er imidlertid et godt eksempel på at rødlisting av en art kan føre noe godt med seg.
– Ved forrige revidering av rødlista kom rypa for første gang inn, i kategorien «nær truet», sier Farstad. Det var nok en overraskelse for mange og gjorde at bevisstheten om rypas leveområder, og hvordan vi forvalter den fikk økt oppmerksomhet.
Forvaltning av jaktbart vilt som rype skjer i et samspill mellom myndigheter, grunneiere og jegere. I fellesskap har man etablert en nettbasert hønsefuglportal for kunnskapsinnsamling om rypebestandene. Den økte kunnskapen gir et godt grunnlag for en bedre rypeforvaltning, det vi ofte kaller en kunnskapsbasert forvaltning. Ved revisjonen av rødlista er nå rypa tatt ut igjen. Med god kunnskapsinnhenting og godt samarbeid har vi sammen fått rypa ut av faresonen.
– Det er også et poeng at vi hele tiden har kunnet jakte på rypa, men med begrensninger på uttaket der det har vært nødvendig og med god kunnskap i bunn, sier Farstad, som er opptatt av at ressursene fra naturen må høstes med vett og forstand, enten det dreier seg om fiske, bærplukking eller jakt på matvilt. Kunnskap i bunn og høsting av overskuddet, står sentralt hos NJFF. Han beskriver historien om rypas ferd inn på, og deretter ut av rødlista, som et eksempel på at kunnskapsbasert forvaltning er veien å gå.
