Oline Bergebakken Sundt er årets mottaker av Bergstadstipendet og åpner sin første utstilling med egne verk senere i sommer.
– Det første minnet jeg har fra barndommen er at jeg elsket og sitte og tegne. Jeg elsket å se på tegnefilmer om prinsesser å tegne dem. Så alt det jeg kan huske har jeg drevet med tegning, sier hun.
Oline har to søsken og er født og oppvokst på Røros.
– Jeg er født og oppvokst på Røros, har vært her hele mitt liv, unntatt når jeg studerte. Mor og far er gift og jeg har en tvillingbror og ei storesøster. Tvillingbroren min studerer til å bli dataingeniør, han er veldig flink med tall og data og slikt, det er ikke jeg. Jeg har alltid vært glad i kreative ting som maling og tegning, det har vært min greie. Storesøster Maja studerer teatervitenskap i Bergen, så hun er også kreativ men mer administrativ i og med at hun liker å regissere, produsere og skrive, sier Oline.
I barnehagen var Oline bestandig glad i å leke med andre, men kunne også sitte helt for seg selv og lage ting ut fra eget hode.
– Min mor hadde noen få maleri rundt i huset, og selv om hun ikke har drevet aktivt som kunstmaler, syns jeg at hun er flink. Så hun var helt klart en inspirasjon. Pappa liker å bygge ting, han har hatt en lampeutstilling så begge foreldrene mine har drevet med kreative ting da, sier hun.
Aller først ville Oline bli en tegneserietegner og hun skjønte tidlig at hun måtte satse skulle det bli noe av drømmen.
– I årene jeg gikk på videregående skole skjønte jeg at hvis jeg skulle velge noe måtte jeg virkelig gå inn for det. Jeg ville også at stilen min ikke skulle være en kopi av noen andres, så da begynte jeg å se mer på inspirasjon andre steder enn i tegneserier. Det fortsatte jeg med etter jeg begynte å studere illustrasjon også, men maling var ikke noe jeg hadde sett for meg å drive med. Det var alltid tegning og digital tegning, og alltid folk som var motivet, sier hun.
Senere når hun begynte å studere illustrasjon fikk hun interessen for kunstmaling, og spesielt renessansemalerne fascinerte henne.
– Det jeg alltid syns var interessant var den gamle malerkunsten. Renessansen syns jeg var veldig fascinerende, fordi det de malte var så ulikt det jeg hadde drevet med før. Jeg syns det var veldig imponerende at de malte naturen som de gjorde. Når jeg studerte gikk jeg to år i Trondheim, før jeg tok et år i Perth i Australia. Da hadde jeg kunst- og malingsfag, og det var først da jeg ble bitt av basillen og virkelig ville gjøre noe jeg ikke hadde gjort før. Jeg har bestandig tegnet portretter eller tegneseriefigurer, alltid folk. Så da begynte jeg å se på natur og bilder av natur og startet med det, og det syns jeg var veldig artig, sier hun.
Regn
Oline sine malerier har fundamentet i renessansen og romantikken men med en moderne fargepalett.
– Hovedsakelig er bildene påvirket av renessansen men også litt romantikken. Samtidig ønsker jeg at det skal ha et moderne preg også. Det skal være litt sprekt. På alle maleriene jeg lager legger jeg inn elementer som jeg ikke så med det blotte øyet når jeg tok bildet. For eksempel kan jeg legge inn en vanndam i bildet som ikke var der i virkeligheten og himmelen kan være helt annerledes. Jeg leker litt med fargene og hvordan man kan få de inn på forskjellige måter, og da er jo vann et bra medium å bruke, sier hun.
Oline har vært med på Elden i mange år og det tidsrommet i løpet av sommeren hvor Elden arrangeres har inspirert serien med maleri som kulminerer med utstillingen senere i sommer.
– Det å være med på Elden gjør at man føler seg som en virkelig del av Røros, man er en flokk som skal få til noe sammen og fronte Røros. Mye historie og mange fine bygninger og natur. Så maleriene i denne serien er minnene av hvordan Røros så ut for meg i den perioden hvor jeg var med på Elden. Røros er veldig værbitt, det er gamle bygninger som har holdt utrolig lenge. Det er litt det samme med rørosinger også: Vi holder ut det meste, vi gir oss ikke og jobber sammen, sier hun.
Utstillingen “Røros etter regn” åpner i lokalene til Røros kunstformidling 31. juli.
