Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto:
Denne uken er det 40 år siden sultestreikene startet utenfor Stortinget i forbindelse med Alta-aksjonen, og det er 30 år siden Sametinget ble åpnet. Regjeringen velger å markere dette med en trist budsjetthilsen til samene i årets forslag til statsbudsjett. De sier til Sametinget: Dere skal bruke 13 millioner til å prioritere satsninger i samisk språk, og så får dere bestemme selv hvem i Sápmi som skal få kutt for å betale for det.
Folk har rett å få vite hva som i praksis skjer her. Det det som blir igjen å “fordele” på hele det samiske samfunnet etter at de øremerkede midlene er brukt der de må brukes, er 1,8 millioner kroner. Det betyr 0,32 % i lønns- og prisvekst til hele det samiske samfunnet. I følge regjeringens brev til Sametinget er dette beregnet for å dekke lønns- og prisvekst for Sametingets egne ansatte og politikere, men ikke til alle samiske museer, teatre, språksentre, organisasjoner, kulturhus, festivaler, forlag, kunstnere, forfattere, næringsutøvere osv. De skal i følge regjeringen få 0 % lønns- og prisvekst. Til sammenligning er prisveksten ellers i statsbudsjettet på 3 % økning.
I praksis er beskjeden fra regjeringa til Sápmi at hvis Sametinget vil gi samiske arbeidere lønnsvekst neste år, som alle andre får, så må vi selv finne ut hvem som skal få kutt i budsjettet. Så selv om det er positivt at det gis midler til nødvendige og gode samiske tiltak, så er det vondt når det samtidig følger med en beskjed om at en ansatte blant annet på samiske museumer ikke er beregnet å få lønnsvekst neste år. Vi kan ikke la oss blende av skrytelista til regjeringa, for reelt sett er det snakk om et betydelig kutt til det samiske samfunnet.
Man tror knapt at det er sant, og den første impulsen er å legge seg ned å gråte når man tenker på konsekvensene dette har for et samisk samfunn som allerede er sulteforet og sliter med å få endene til å møtes i den evige kampen for å berge språk og kultur. Behovene er enorme, og det daglige arbeidet med å bevare språk og kultur er overveldende stort for alle som arbeider med det. Når hvert samiske senter må oppleve usikkerhet på grunn av statsbudsjettet, så er det en skammelig splitt- og herskstrategi fra regjeringen sin side. “La dem kjempe mot hverandre på Sametinget, så de ikke kommer hit og plager oss” kan man se for seg at de tenker i regjeringskontorene.
Den andre og mer konstruktive impulsen er imidlertid å samle oss og få ut budskapet om hva vi faktisk mener om denne behandlingen fra staten. Konsekvensen av at regjeringen reelt sett gir kutt til samiske institusjoner og tiltak, er potensielt katastrofalt for utdøende samiske språk og samisk kultur som i mange områder er svært skjør etter en lang fornorskingsprosess. Medlemmene og velgerne til regjeringspartiene har rett til å vite at de bidrar til å kutte til samene.
Mens vi hedrer Alta-aksjonistene for bidraget deres til utviklingen av samepolitikken, og mens Sápmi feirer at 30 år siden den store dagen da Sametinget ble åpnet, så markerer regjeringen med å sende det samiske samfunnet en svært kjip hilsen. Det er trist og det minner oss om at vi enda må kjempe for at det samiske samfunnet skal få like vilkår som det norske. Det er selvfølgelig uholdbart at et norsk museum får lønnsvekst men ikke et samisk museum, og det overrasker meg gang på gang at en sånn forskjellsbehandling enda forekommer mot samene i 2019. Regjeringspartiene må rette opp i denne skandalen når Stortinget skal behandle budsjettet, og sørge for at det også beregnes lønnsvekst til samiske arbeidere i 2020.
Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR)
