Kan Rørosbanen bli en norsk og nordisk miljøpilot? Spør Per Arne Gjelsvik i dette debattinnlegget.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Lokale næringslivsledere og ordførere uttrykker stor frustrasjon over Bane Nors manglende satsing på Rørosbanen. Gjentatte forsøk på å få banen elektrifisert gjennom mer enn 10 år, har ikke ført fram. De nye hybridtoga er et stort framskritt når det gjelder passasjerkomfort, men på Rørosbanen er det dieselmotoren som trekker toget. Det er ikke i tråd med kravet om grønn omstilling. Sammen med Nordlandsbanen er Rørosbanen de siste banestrekningene av vesentlig lengde som ikke er elektrifiserte i landet vårt. Jeg mener det åpner for andre muligheter. Det at banene ikke er påkostet strøm, er en forutsetning for hydrogendrift. Bane Nor har i liten grad bidratt til godstransport på Rørosbanen. Andre konstruktive grep til beste for banens utvikling er heller ikke utført. Det er bakgrunnen for dette innspillet.
I delstaten Niedersachsen i Tyskland hadde jernbanenettet 100% dieseldrift fram til september 22. Da skiftet de til hydrogen og satte inn 14 nye, franskproduserte tog som erstatning. Jeg har kontaktet Norske Tog og spurt hva som er teknisk mulig på Rørosbanen. Jeg fikk etter kort tid en hyggelig mail fra selskapets materielldirektør, Kjell-Arthur Abrahamsen, som opplyser at det er teknisk fullt mulig å kjøre hydrogentog på Rørosbanen når infrastruktur med fyllestasjoner er på plass. Togene i Tyskland kjører opptil 100 mil mellom hver tanking. Prosessen med fylling er rask; det tar ikke lenger tid enn å fylle diesel. Abrahamsen opplyser videre at det pågår et konseptutvalgsarbeid hos Jernbanedirektoratet kalt «KVU Green.» Her vurderes mulige lav-og nullutslippsalternativer inkludert hydrogen, batteri og hybridløsninger. Arbeidet skal være sluttført i løpet av 2023. Kanskje er det mulig å opprette en dialog med konseptutvalget framover?
Det ligger an til storstilt omstilling til hydrogendrift når det gjelder tungtransport på veg de neste åra. Norge har en rekke hydrogenselskaper og hvilke som lykkes kan være vanskelig å forutse. Ålesundselskapet Norwegian Hydrogen er ledende, og har blant annet Flakkgruppen og Tafjord kraft i ryggen. De produserer grønt hydrogen og selskapet har tegnet kontrakt med den tyske lastebilprodusenten Quantron. De har forpliktet seg til å bygge 25-50 hydrogenfyllestasjoner langs «korridorer for tungtransport» i Norden innen 2027. Deres datterselskap Vieron skal utføre dette arbeidet. Toyota har også hydrogenerfaring, og har hyret det nederlandske selskapet VDL til å bygge om Toyota- lastebiler til hydrogendrift. Den første kommer i løpet av 2023. Toyota skriver at «Hydrogen skal være en del av løsningen i Norge.»
Direktøren i Vieron heter Per Øivind Voie og han uttaler at de ønsker å tilby hydrogen som drivstoff til alle typer tungtransportaktører. Flere norske ferger går allerede på hydrogen med betydelig Enovastøtte.
Jeg ser for meg at det må være mulig å bygge noen av hydrogenfyllestasjonene ved jernbanespor som både tog og lastebiler kan benytte. Denne infrastrukturen vil bli vesentlig billigere enn strøm. Vi slipper 38 kostbare mil med elektrisk kjøreledning! Det må uansett skaffes nye togsett til Rørosbanen.
Konklusjon: Jeg tror hydrogendrift på Rørosbanen er realistisk. Det å være første bane i Norden med den løsningen, vil vekke stor interesse og mye publisitet. Omstilling til hydrogen vil utløse en rekke muligheter for prosjektmidler, entusiasme og trolig Enovastøtte.
Å være først ute med hydrogen i stedet for sist med strøm, vil gi Rørosbanen en lederrolle i moderne jernbanedrift. Bedret samhandling innen tungtransport og raskere grønn omstilling, er sannsynlige sekundæreffekter. Rørosbanens framtid er avhengig av at den ikke blir «stående på perrongen» når tungtransport på vei har skiftet til hydrogen!
Da er ideen presentert. Kan en studietur til Niedersachsen for lokale aktører og et møte med Norwegian Hydrogen/Vieron være en start?
Røros 22.05.Per Arne Gjelsvik, Røros Venstre
