Oskar Tørres Lindstad (Ap) stiller en interpellasjon til kommunestyremøtet i neste uke der han etterspør muligheten av å sette i gang et prosjekt som skal få folk til å flytte til småbruk i kommunen.
Os kommune har gjennomført et lignende prosjekt tidligere der man lykkes å få flere folk bosatt i kommunen og hvor flere småbruk fikk nye eiere.
I interpellasjonen ønsker Lindstad at man henter inn erfaringer fra Os kommune og Valdres kommune som har gjennomført slike prosjekt tidligere.
Interpellasjonen er gjengitt i sin helhet under.
Prosjekt «bosetting på småbruk» til Røros!
I løpet av de siste årene har det mest brukte søkeordet på finn.no vært «småbruk». Det forteller oss om stor interesse blant folk i søken etter det gode liv på landet. For distriktskommunene er dette en stor mulighet til å sikre tilflytting til grendasamfunnene, og samtidig kan det medføre rekruttering innen primærnæringene. I lys av en pandemi som har herjet i verden i et års tid nå, ser vi at det å leve nært naturen, med skogen og fjellet i hagen har en verdi som stadig flere får øynene opp for.
I forbindelse med revideringen av kommunens landbruksplan kommer det klart frem at Røros kommune har store utfordringer med rekrutteringen til landbruket. På lang sikt kan dette synes å være den største utfordringen for fremtidens landbruk i kommunen. Uten aktive bruk forsvinner noe så elementært som veterinærtjenester for de resterende brukene, så vel som viktige, faglige og sosiale miljø. Nøkkeltall fra selve planen forteller om en situasjon der rørosbondens gjennomsnittsalder er 54 år , kun hvert 10. gårdsbruk er i drift, og hver tredje gård med boligbebyggelse, det vil si totalt 111 bruk står uten fast bosetting.
Disse tallene er alarmerende, men viser også et stort potensiale for realisering av tilflytting og rekruttering til landbruksnæringene. På Røros har man alltid vært god til å øyne de store mulighetene i det som er lite. Som kommunen med høyest gjennomsnittsareal i meter over havet, har de klimatiske forholdene lagt grunnlaget for en nøysomhetskultur som har utnyttet potensialet i naturressursene rundt seg til det fulle. Med det ressursgrunnlaget man har, kan man skape noe for seg selv og andre. Røros har blant de beste utmarksbeitene i midt-Norge, og at vi er landets eneste distriktskommune med både meieri og slakteri lokalt i kommunen er to store, positive innsatsfaktorer for vår posisjon som lokalmathovedstad. Skal vi fortsette å være det i fremtiden, er det helt avgjørende å sikre en fremtid for primærprodusentene – og da må vi også sikre at de eksisterer.
I kommunene Vang og Vestre slidre i Valdres ble det fra 2017-2020 kjørt et prosjekt kalt «Huga på gard». Prosjektet kartla alle tomme småbruk i kommunen, kontaktet gårdeierne og stimulerte til en endring av bruken av eiendommene. I praksis lyktes disse kommunene å øke folketallet, og over halvparten av eiendommene fikk bosetting. Med dagens høye konsesjonsgrense er det en utfordring å sikre at små bruksenheter blir forbeholdt mennesker med bolyst ruralt. Dette må håndteres på en måte som gjør at intensjonen, fast bosetting, etterleves.
«Huga på gard» gikk veldig bra og ble et prosjekt til inspirasjon for andre. Os kommune er nettopp ferdig med første runde i et lignende prosjekt. Her på Røros burde vi også systematisere arbeidet med å få flere til å bosette seg i kommunen, og gjerne gjennom et slikt type prosjekt. Kommunens ubebodde gårdsbruk representerer boperler for potensielle tilflyttere, samt driftsenheter, i kraft av å være næringseiendommer, for folk som ønsker å supplere de faglige og sosiale landbruksmiljøene i kommunen. Et prosjekt som dette være en direkte oppfølger av vedtaket som ble gjort i forbindelse med saken om skolestruktur høsten 2020, hvor punkt 4 lyder som følger: «Ordføreren initierer et offensivt utviklingsprosjekt «Glåmos og Brekken 2030», sammen med bygdalagene og næringsliv i Glåmos og Brekken, med mål om økt antall beboere og økning i elevtall. Det legges til grunn at prosjektet driftes med sterkt lokalt engasjement i berørte bygder. Røros kommune skal ha en aktiv rolle i prosjektet. Prosjektet søkes finansiert eksternt. Tiltak og aktiviteter skal være forankret i kommuneplanens samfunnsdel.» Vedtaket fra kommunestyret bør ikke begrense prosjektets geografiske omfang, men arbeide med potensielle eiendommer i alle grender i kommunen.
Hovedmålsettingen i et småbruksprosjekt bør være å skape lys i glasa og folk i husa. Økt bosetting har lenge vært et mål, men ingen konkrete prosjekter har vært igangsatt. Blant sideeffektene som følger når folk bosetter seg rural kan nevnes: økt aktivitet i bygdene, samt potensiale for rekruttering til primærnæringene. Med hvert tredje gårdsbruk stående ubebodd har vi lite å tape på å iverksette et prosjekt som jobber for å realisere bosettingspotensialet her!
Hvordan kan vi sikre at gårdsbruk med sin respektive næringsverdi blir tilgjengeliggjort for potensielle tilflyttere?
Mener ordføreren at det er potensiale for flere fast bosatte ute i grendene? Er ordføreren positiv til å iverksette et småbruksprosjekt i Røros kommune?
Forslag til vedtak:
Kommunestyret ber formannskapet innhente erfaringer fra prosjektene i Valdres og på Os, og skissere hvordan et lignende arbeid kan gjennomføres i Røros kommune. Dette legges frem for kommunestyret til behandling.
