Destinasjon Røros har i samarbeid med Opinion AS fått utarbeidet en ringvirkningsanalyse for å se på hva reiselivet betyr som næring i regionen. Det er spennende tall som kommer frem.
Bakgrunnen for dette prosjektet er behovet for å etablere konkrete og dokumenterbare mål på hvilken omsetning reiselivet representerer for Røros-regionen. Omsetningen det her er snakk om er de økonomiske verdiene som tilreisende turister legger igjen på korte og lengre besøk. Rørosnytt har sett på tallene som omhandler Røros.
Spennende tall for regionen
De næringene som er direkte ‘leverandører’ til reiselivet er overnattings- og serveringsvirksomheter, leverandører av kulturopplevelser, transport, formidling samt handel.
– For å komme frem til alle tallene i denne analysen har vi tatt utgangspunkt i alle gjestedøgn som Røros produserer. Videre har vi sett på hva hver gjest betaler for overnattingen sin og bruker av andre penger før vi har ganget det med antall gjester og da får vi det beløpet som turistene legger igjen på overnatting, servering og opplevelser. Vi får da mange spennende tall som viser hvor viktig turismen er for regionen, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har hatt oppdraget med å utarbeide ringvirkningsanalysen for Destinasjon Røros.
210 millioner hvert år
Regionen besøkes først og fremst av norske tilreisende. Disse utgjør over 90 prosent av alle gjestedøgn. Utenlandske tilreisende forbruker i gjennomsnitt noe mer pr døgn enn norske turister (ca. 30 prosent høyere forbruk), men fordi andelen utenlandske turister er liten, vil utslaget også være lite viser analysen.
– I løpet av et år så produserer Røros hele 104.000 gjestedøgn, og hver gjest bruker da i gjennomsnitt 1.000 kroner i overnatting. I tillegg kjøper de mat og drikke, og opplevelser for litt i overkant av 900 kroner. Det er et forsiktig estimat, men vi ønsker ikke å komme i en situasjon der noen sitter med følelsen av at dette er for høye tall. Det er bedre å være på den forsiktige siden enn at vi er for opportunistisk i beregningene. Da ender det samlede forbruket på ett år opp på 210 millioner kroner. Et fantastisk stort beløp.
En økning på 10 prosent genererer 20 millioner
Analysen sier også at det er rimelig å gå ut fra at flere tilrettelagte tilbud skaper flere omsetningsmuligheter. Dette vil gjelde både for handel, servering og andre opplevelser.
Forlengelse av oppholdet vil automatisk medføre økt forbruk og omsetning. En økning i antall overnattinger i Røros på 10 prosent betyr ti tusen flere gjestedøgn og en økning i forbruket på ca. 20 millioner kroner med de positive ringvirkninger dette vil kunne få for omsetning og sysselsetting.
– Det er god plass til flere besøkende og det store spørsmålet som melder seg i kjølvannet her nå er hvordan vi skal få flere turister til Røros og hvordan skal vi få de til å være her en dag til, eller kanskje to dager til.
Bør satse mer på lokalmat
Ringvirkningsanalysen sier at det er trolig slik at svært mange av regionens attraksjoner vil være tjent med forbedret tilrettelegging og forenklet tilgjengelighet. Nøkkelen ligger i svært mange tilfeller dermed i å skape gode kunde- og serviceopplevelser.
– Tilgjengelighet til attraksjoner og opplevelser er en ting, men norske turister er i dag veldig opptatt av gode mat og drikkeopplevelser dit de kommer. Interessen for høy kvalitet på mat og gjerne lokalprodusert mat er det en økende interesse for. Der har Røros mye å hente ved i enda større grad bruke kortreist lokalprodusert mat og flagge det for alle tilreisende. Her skal det ikke være tvil om at kommer du til Røros, så får du mat av beste kvalitet, sier Ola Gaute Aas Askheim, Seniorrådgiver, Opinion AS som har utarbeidet ringvirkningsanalysen.
Tall fra regionen sett samlet
Analysen viser at tilreisende representerer en vesentlig del av av det samlede forbruket i regionen. Rundt 30 prosent kommer fra turister og tilreisende, og utgjør i sum rundt en halv milliard kroner pr år. Det er dermed liten tvil om hvor viktig turisme er for sysselsetting i regionen. Litt forenklet kan man si at hver tredje arbeidsplass er finansiert av turistbasert forbruk.
