Foran, fra venstre: Christian Elgaaen, Varaordfører Røros Merete Myhre Moen, ordfører Tynset Bjørnar T. Jordet, ordfører Tolga. Bak, fra venstre: Jakob Nordstad, styreleder FIAS Runa Finborud, ordfører Os Arve Hitterdal, ordfører Holtålen Kristin Langtjernet, ordfører Folldal Foto FIAS

Ny renovasjonsordning innafor budsjett

Pressemelding fra FIAS

Etter innføring av ny renovasjonsordning er det mange som er spent på hva dette vil koste. Kommunene vedtar renovasjonsgebyret basert på budsjettet til FIAS, og på eiermøtet til FIAS fredag 6/11 fikk ordførerne vite at kostnadene med ny ordning har holdt seg innenfor opprinnelig estimat, dvs. en merkostnad på ca. 400,- pr. abonnent. Deler av økningen var med i gebyret i 2020, og resten kommer i 2021. Det betyr mao. at hele økningen nå er inkludert i gebyret. Dette er gode nyheter, og flere ordførere gir også uttrykk for at de er svært godt fornøyd med den nye ordningen og det arbeidet FIAS har gjort i sommer. Det er f.eks. delt ut nesten 38.000 dunker, det er planlagt og informert om nye ruter og nye tømmedager, og FIAS har i perioder hatt nesten tre ganger så mange henvendelser til kundeservice som tidligere år, med spørsmål om alt fra plassering av dunk, bygging av skur, samarbeid og bytte av dunker.

Som i alle store prosjekter har det dukket opp utfordringer, men totalt sett er vi godt fornøyd med resultatet, sier styreleder i FIAS, Jakob Norstad. Det er det også mange abonnenter som er. I tillegg til at de nå kan sortere ut matavfall til gjenvinning, er det blitt enklere å sortere papp og papir, og man behøver ikke lenger å dra til returpunktet med glass- og metallemballasje. Med app’en MinRenovasjon, som gir varsel på telefonen, er det i tillegg lett å vite når dunken må settes frem for tømming.

Noen opplever ny ordning som problematisk, og det har FIAS stor forståelse for. Det er ganske mange som har lang gårdsvei eller bor avsides til, og som må gå langt for å levere avfallet. Det hjelper lite med hjul på dunken, når de tidligere la sekken baki bilen og kjørte den ned til veien. Men det er flere grunner til at FIAS ikke kan kjøre helt frem til alle abonnenter. Det handler om veistandard, og om kostnader. Hvis vi skal kjøre alle småveier, tar det tid, og vi må ansette flere folk og kjøpe inn flere biler. Kostnaden må dekkes via renovasjonsgebyret, og FIAS ønsker å holde kostnadene så lave som mulig. Krav til veistandard handler også om å unngå skade på biler og utstyr, og vi ønsker heller ikke å ødelegge private veier. Hvilke veier FIAS skal kjøre vil bli tatt opp som et tema når FIAS og kommunene nå starter arbeidet med ny renovasjonsforskrift, og daglig leder Jan Otto Saur håper på mange innspill og gode diskusjoner, slik at vi får klare retningslinjer for videre drift av kildesortering og avfallshåndtering i Fjellregionen.

Budsjettforslaget som ble presentert fredag viser at renovasjonsgebyret FIAS vil fakturere kommunene i 2021 øker med 10,4% for et standardabonnement, og 15,2% for et mini-abonnement. Hytterenovasjon øker med 5,4%. I tillegg til ny ordning, inkluderer økningen økte kostnader for behandling av avfall, lavere godtgjørelse for papp og papir til gjenvinning, samt generell prisstigning. FIAS anser budsjettet som nøkternt, og har hatt fokus på å holde kostnadsnivået så lavt som mulig. Prisen på et standardabonnement fra FIAS til kommunen vil, hvis budsjettet vedtas slik det er foreslått, utgjøre kr. 3.186,15, ekskl. mva. Det endelige gebyret er det kommunene som vedtar, og de har bla. et påslag for å dekke egne kostnader knyttet til renovasjon.

I avfallsplanen har kommunene et mål om å halvere mengden restavfall innen 2025. FIAS har budsjettert med at mengden restavfall reduseres med 35% i 2021. Det betyr at 1200 tonn matavfall og 600 tonn papp, papir, glass- og metallemballasje må sorteres ut av restavfallet i 2021. Og vi er godt i gang. I september ble det samlet inn 67,2 tonn matavfall, og i oktober ble det samlet inn 90,5 tonn. Så målet om 100 tonn matavfall pr. mnd. i 2021 bør være innen rekkevidde. Det betyr jo ikke at vi vil at folk skal kaste mer mat, men at matavfall sorteres ut, så vi kan gjenvinne det til biogass og kompostjord.