Tidligere i år ga Svein Arne Aspås ut en EP med tittelen Sticks & stones under navnet The Pasific Trash Vortex. Nå er han klar for å tonesette Eli Sjursdotter.
I år får vi et gjensyn med Eli Sjursdotter på Christianus Sextus. Forestillingen er regissert av Charlotte Frogner, musikken er komponert av musikeren og komponisten Svein Arne Aspås og fremføres av Aspås og Lester Goodwine.
De siste ti årene har Svein Arne jobbet mye med metal-musikk, en sjanger han tar med seg inspirasjon fra i utviklingen av musikken til Eli Sjursdotter. Teaterversjonen av Falkbergets roman vil nå få et kaldt og mørkt musikalsk bakteppe, lover komponisten.
– Jeg skal ikke skremme folk, det skal ikke være veldig Black metal, men det skal ha en inspirasjon derfra. Alt skal være veldig mørkt, men det kan også til tider minne om Spaghetti Western, og gå over i veldig lyse, lette ting, forklarer Aspås
En svart tråd
Aspaas forteller at noe av musikken spilles inn på forhånd, og at Svein Arne og Lester Goodwine spiller live over lydopptakene under forestillingen.
– Jeg har blant annet brukt veldig mye pustelyder som perkusjon, og mye mørkstemt kontrabass, som jeg akkurat har lært meg å spille med bue. Den opprinnelige planen var å ta med den og spille på den under forestillingen, men jeg har funnet ut at jeg er for dårlig til å spille enda, ler Aspås, – Så jeg legger på kontrabassen i studio, og tar med lyden.
Aspås forteller at han liker å jobbe musikalsk med noe som har en historie eller som har en visuell dimensjon, og sier at musikken til Sjursdotter ikke vil bestå av musikal-nummer som på Elden, men heller vil være som et soundtrack, eller som en musikalsk fargelegging av stykket.
– Jeg får veldig mye kunstnerisk frihet, og har egentlig fritt spillerom. Det tar jo litt tid å komme fram til en sammenhengende kunstnerisk retning, og helt siden den første telefonsamtalen har vi snakket om at vi må ha en svart tråd, ler Aspås.
I harmoni med landskapet
– Landskapet har inspirert meg. Jeg har vandret veldig mye i fjellene der, i Nordgruvefeltet, Mugg-gruva og Christianus Sextus, og den gruvehistorien, den atmosfæren og lufta, og det visuelle du har oppe der er helt unikt. Jeg har ikke sett noe lignende noen plass, sier Svein Arne, og fortsetter.
– Det er bare et steinkast over til der Falkberget skrev bøkene sine, og jeg bor i enden av den samme dalen. Det kjentes veldig riktig å jobbe med musikken der. Jeg har prøvd å ta det med meg litt rundt omkring, i Sverige og prøvd å jobbe litt på Røros, men jeg kjenner at det er et eller annet med dette prosjektet som gjør at jeg bare må jobbe med det der, forklarer Aspås.
