Reidun Roland har sett seg lei på at dørene på Rådhuset ikke er åpne og at den teknologiske utviklingen medfører en mindre sosial hverdag, hvor mennesker som før møtte hverandre fysisk, i større og større grad blir erstattet med digitale møter.
– Jeg er medlem av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Og nå, med den nye digitaliseringen, har vi fått en ny stor gruppe med handikappede personer. Jeg kjenner mange på Røros som ikke har PC og heller ikke nettbank, sier Roland.
Selv bruker hun kun mobiltelefonen til å ringe, svare eller sende meldinger.
Reidun mener at vi lever i midten av en teknologisk revolusjon som er en raskere variant av den industrielle revolusjonen.
Siden 90-tallet har hun observert det hun omtaler som en negativ utvikling ved fremmarsjen av digitaliseringen av samfunnet og hverdagen. Den overskygget mer og mer det positive ved digitaliseringen.
– Vi har ikke så mye å stille opp med mot den teknologiske utviklinga, forklarer Roland, – Vi har latt oss overkjøre, det har gått veldig fort i svingene. Nå må vi senke farten og ta en pause, og kvalitetssikre det vi holder på med, sier Reidun, – Og heldigvis, nå synes det endelig å skje noe, folk begynner å protestere og vil ha tilbake et liv uten avhengighet til mobil, TV og digitale sosiale media.
Vil ha åpne dører i offentlige hus, åpenhet og menneskemøter
I Mars i fjor hadde Roland en interpellasjon i kommunestyret hvor hun spurte hvorfor Røros kommune fortsatt hadde stengte dører etter pandemien, når resten av samfunnet hadde åpnet opp igjen. Hun etterspurte blant annet et åpent rådhus, teknisk etat og servicekontor.
– Det er det personlige møtet som er viktig. Hvorfor må dørene være stengt i arbeidstiden? All offentlig tjeneste er betalt av folket også lønn til de ansatte. De har jobb der for at de skal hjelpe oss innbyggere gjennom et kronglete regelverk og byråkrati, forklarer Roland.
Etter pandemien er alt snudd på hodet
Roland forteller at i alle de årene hun jobbet i kommunen var dørene åpne. Folk kom og gikk, de fleste spørsmål og eventuelle problem ble ordnet med en gang. Rolands inntrykk i dag, er at det har blitt vanskeligere å komme i kontakt med ansatte i kommunen, til tross for et godt og oppegående servicekontor, som ikke har mulighet til å yte service optimalt fordi administrasjonen ikke er samlet i ett hus.
En innsigelse til Rolands interpellasjon i kommunestyret, var at flere av de som arbeidet i kommunen ønsket å bruke tida si på å jobbe uforstyrret med sine arbeidsoppgaver, og ikke i tide og utide å måtte avbryte det de holdt på med når det kom folk. Dette til tross for at innbyggerne er hovedårsaken for at de har jobb i kommunen.
– De har snudd hele situasjonen på hodet. Det bør huskes at kommunen er til for innbyggerne, og da er det innbyggerne som skal prioriteres, sier Roland.
– Vi kan slippe mye ekstra papir arbeide, hvis vi igjen får lettere personlig kontakt og snakker sammen over bordet. Det er utrolig hvor mye vi kan løse med en fysisk prat, sier Roland, -Dette fordi vi enda er mennesker og ikke roboter.
