I en serie artikler forteller Rørosnytt historien til Nega Hailemichael. Han sitter nå på Trandum, med et utsendelsesvedtak hengende over seg. Nega forteller åpent sin dramatiske historie, og den gir et sjeldent innblikk i hvordan det er å være på flukt, statsløs og uten rettigheter. I den første artikkelen starter vi da Nega var barn, og det meste så lyst ut.
Hailemichael Mammo og Aynalam Anzene bodde i et fint hus sammen med sine seks barn i Bahis Dar, som er hovedstaden i Amhararegionen i det nordvestre Etiopia. Skolerektoren Mammo hadde gjort karriere i politikken, og var både minister og guvernør. Livet må ha sett lyst ut for lille Nega, som gjorde det bra i skolen og hadde mange venner.
Men lykken var skjør. Det var en svært urolig situasjon i Ethiopia. I landet var det krigstilstand mange steder, og over 80 folkegrupper med forskjellige språk kjempet om makt og innflytelse i landet som har omlag 100 millioner innbyggere. Tigray People’s Liberation Front vant fram, og kom til makten i 1991. Hailemichael Mammo ble arrestert og satt i fengsel. Han kom aldri ut igjen, og døde i fengsel i 1997. Familien ble spredd, og lille Nega ble med dem som flyktet inn i jungelen.
Han havnet sammen med The Ethiopian People’s Revolutionary Party, og gikk i militær skole. Han ble opplært og bevæpnet som barnesoldat.
– Det var veldig vanskelig og veldig farlig å være der. Noen ganger var det skyting, og vi visste ikke en gang hvor skuddene kom fra. Jeg var veldig redd hele tiden. Livet i jungelen var vanskelig og etter hvert var flukt det eneste alternativet som ga plass til noen form for håp, sier Nega.
Avdelingen Nega tilhørt brøt sammen, og Nega flyktet i samme retning som de andre. Han havnet i Sudan, der de ble tatt imot og internert av FN-soldater. Han ble registrert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i byen Al Qadarif i Sudan. Han ble deretter sammen med de andre barna satt i barneasyl i Kartoum.
– Der ble vi tatt godt vare på, men vi var redde. Voksne som snakket vårt språk sa at vi ville bli sendt til Tigrayene i Etiopia eller solgt om slaver. Jeg trodde på dem og rømte. Etterpå vet jeg at det var en stor tabbe. Barna som ikke rømte, fikk alle sammen komme til USA. Ryktene var bare løgn, sier Nega til Rørosnytt.
Nega trodde på ryktene, og rømte til Port Sudan. Der prøvde han i likhet med mange andre, å komme om bord i båter. Det var vanskelig å komme seg ombord i båtene, og Nega ble tatt flere ganger.
– Den første gangen ble jeg bar sluppet ut i gatene, men det gikk dårligere etter hvert. De to neste gangene ble jeg pisket, og da jeg ble tatt fjerde gang ble jeg satt i fengsel. Da var jeg 13 år, og satt ti dager i fengsel. Det var forferdelig, sier Nega.
Blindpassasjer
Så i femte forsøk kom han seg ombord på en containerbåt. Han trodde det var en dansk båt, som skulle til Danmark eller Tyskland. Båten het Red Sea Enterprise. Nega hadde med seg juiceflasker og dadler. Han svømte ut til båten. Vaktene på båten så ham ikke. Vanligvis klatrer folk opp ankerkjettingen, og vaktene fulgte med der. Nega klatret opp en taustige, og gikk ombord ved hovedinngangen.
– Jeg gikk inn i båten derfra gjennom ei åpen dør, og gikk innover og nedover i skipet. Til slutt gjemte jeg meg i maskinrommet nederst i båten, sier Nega.
Da motorene begynte å brøle, forsto Nega at han var på vei mot frihet. Et skip snur ikke for å sette av en blindpassasjer.
I den neste artikkelen får du lese om hvordan det gikk på Red Sea Enterprise, og hva som ble veien videre.
