Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.
Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.
Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.
Arbeidsavklaringspenger
Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.
Det blir tre viktige endringer i reglene:
- Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
- Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
- Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Ny regel om uføretrygd
Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.
Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.
Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.
Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges
Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.
Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.
- § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
- § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!
Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.
Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:
- § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
- § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
- § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
- § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
- § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
- § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.
1. august: Velferdstjenester og individuell plan
Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).
1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad
1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.
Mange endringer innenfor NAVs stønadsordninger
Arbeidsavklaringspenger og stønader for uføretrygdede er blant det som står på lista med endringer.
Spørsmålet om arbeidsavklaringspenger (AAP), karenstid og den nye rapporten fra Pensjonsutvalget har fått mye spalteplass i media så langt i år. Forslagene om endringer i pensjonsalder og de øvrige forslagene fra Pensjonsutvalget er ute på høring – men AAP-endringene er en av flere endringer som trer i kraft allerede nå, fra 1. juli.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet forteller om alle endringene i lover og forskrifter fra 1. juli 2022.
Det er også flere endringer som kommer lenger utpå høsten.
Arbeidsavklaringspenger
Fra og med 1. juli 2022 gjøres det endringer i regelverket for arbeidsavklaringspenger.
Det blir tre viktige endringer i reglene:
- Karensåret mellom perioder med AAP oppheves.
- Det er nye regler for hvem som kan få en unntaksperiode.
- Det innføres også en overgangsordning for å sikre at mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir stående uten ytelse inntil eventuell rett til arbeidsavklaringspenger etter nye regler har blitt vurdert. Overgangsordningen vil gjelde fra 1. juli til 31. oktober 2022.
136 600 personer mottok arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav første kvartal 2022.
Du kan lese mer om AAP-endringene her.
Makstida er fremdeles tre år – noe som blant annet AAP-aksjonen har uttalt seg kritiske til – du kan lese mer om deres argumenter om makstid her.
Ny regel om uføretrygd
Taket på summen av barnetillegg og uføretrygd fra folketrygden, oppheves.
Mottakere av uføretrygd som forsørger barn kan få et barnetillegg. Barnetillegget behovsprøves mot inntekt etter nærmere regler. Fra 2016 ble det innført en bestemmelse om at summen av barnetillegg og uføretrygd ikke kan overstige 95 prosent av inntekt før uførhet.
Denne bestemmelsen (taket) oppheves fra 1. juli 2022.
Covid-unntak: Mye avsluttes, noe forlenges
Under koronapandemien har det flere unntak fra de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og arbeidsmiljøloven, som har vært nedtegnet i en egen forskrift.
Den midlertidige forskriften i sin helhet oppheves 1. januar 2023, men flere av bestemmelsene er allerede opphevet eller vil bli opphevet 1. juli 2022.
- § 5-2. Forlengelse av stønadsperioden for AAP etter folketrygdloven § 11-12. Mottakere av AAP etter folketrygdloven § 11-12, og hvor maksimal stønadsperiode utløper 31. desember 2021 eller seinere, får forlenget stønadsperioden til og med 30. juni 2022. (Her kommer det en ny overgangsordning som gjelder ut oktober, som nevnt ovenfor under punktet med AAP.)
- § 5-4. Midlertidig opphevelse av krav om karensperiode. I stedet avvikles hele karensperioden!
Enkelte tiltak forlenges t.o.m. 31. desember 2022. Tiltakene som forlenges er knyttet til unntak fra krav til legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger.
Dette er bestemmelsene om legeerklæring, sykepenger og omsorgspenger i den midlertidige forskriften:
- § 1-2. Unntak fra krav til legeerklæring som dokumentasjon for rett til ytelser etter folketrygdloven. Dette kan nå ikke lenger fravikes, som har vært mulig denne unntaksperioden.
- § 3-1. Rett til sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 på grunn av covid-19 eller mistanke om slik sykdom, der man må være borte fra arbeidet.
- § 3-2. Ansvar for sykepenger for arbeidsgiver: For fravær fra arbeidet som skyldes covid-19-pandemien, betaler arbeidsgiver sykepenger i opptil fem kalenderdager. Arbeidsgiver utbetaler sykepenger fra 6. til 16. dag og krever refusjon fra trygden.
- § 4-1. Rett til omsorgspenger i særlige tilfeller, for eksempel dersom en arbeidstaker er borte fra arbeidet fordi barnet er i karantene, eller fordi skole eller barnehage er helt eller delvis stengt som følge av covid-19-pandemien. Det kan også gis rett til omsorgspenger dersom barnet må holdes hjemme på grunn av særlige smittevernhensyn hos barnet eller hos familiemedlem barnet bor med.
- § 4-2. Overføring av dager med omsorgspenger mellom foreldrene i perioder skole eller barnehage er stengt på grunn av covid-19-pandemien.
- § 4-3. Maksimalt antall dager med omsorgspenger: I 2022 gis det rett til dobbelt så mange dager med omsorgspenger.
1. august: Velferdstjenester og individuell plan
Fra 1. august kommer det flere endringer i velferdstjenestelovgivningen og forskrift om individuell plan. Det innføres harmoniserte regler om samarbeid mellom velferdstjenestene og en plikt for kommunen til å bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen dersom dette er uklart. Individuell plan kan være noe som opprettes både i helse- og omsorgstjenesten, barnevernstjenesten og arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav).
1. september: Sosialtjenesteloven og økonomisk stønad
1. september kommer det en endring i sosialtjenesteloven som innebærer at det ved vurdering av søknad om økonomisk stønad ikke skal tas hensyn til barnetrygd.
