I år er det andre året som Nord Universitet har lule- og sørsamisk lærerutdanning. I fjor var det totalt fem studenter som studerte lule- og sørsamiske lærerutdanning, og i år er det tre nye studenter som har startet på Levanger på den sørsamiske lærerutdanningen. Disse er Maajja-Krihke Bransfjell, Ramona Kappfjell Sørfjell og Vanja Tørresdal.
-Jeg synes det er veldig bra at den sørsamiske lærerutdanningen er blitt startet opp. Det er veldig nødvendig å ha flere sørsamiske lærere, spesielt fordi det sørsamiske område er såpass stort med mange skoler og mange barn. Jeg synes også det er gøy å utvikle min egen kompetanse innenfor sørsamisk, sier Maajja-Krihke Bransfjell.
Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell sier at de har lyst til å bli lærere i sørsamisk fordi de vil bruke språket mer. Bransfjell sier også at hun liker barn og hun tror at læreryrket vil gi mye tilbake til henne. Tørresdal sier hun vil bli samisklærer fordi det er en enorm mangel på lærere med sørsamisk kompetanse, og at flere lærere er nødvendig for å ta vare på språket. De sier også at det er andre behov innenfor samisk pedagogikk sammenlignet med pedagogikken i norskfaget fordi samiskelever har en annen kulturell bakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen.
-For nå lærer vi mye om sørsamisk grammatikk og hvordan språket er bygd opp, og det er jo bra, men likevel savner vi å lære mer om den sørsamiske pedagogikken og didaktikken. Nå er det slik at vi lærer mye om det sørsamiske språket, men ikke hvordan vi kan lære det bort. I andre fag så lærer vi mer om hvordan vi kan undervise i faget og det håper jeg vi får inn i samiskundervisningen også, sier Vanja Tørresdal.
Guvvie: Jenny-Krihke Bendiksen.
Det er David Kroik som er studentenes lærer i sørsamisk på Nord. Han er enig med Vanja Tørresdal og Maajja-Krihke Bransfjell i at denne sørsamiske lærerutdanningen er viktig og nødvendig. Han sier at denne utdanningen er viktig for at vi skal bruke språket vårt og for at språket kan leve videre. Kroik sier at skole og utdanning kan være en domene for at sørsamisk skal utvikle seg, og da trengs det flere sørsamiske lærere. Han sier også at barn bør få lære seg sørsamisk fra barndommen av og at det er samfunnets særskilte ansvar å utdanne flere sørsamiske lærere.
-Jeg synes det er veldig bra at denne utdanningen finnes. Det som er så bra med denne utdanningen er at det samiske emnet er integrert sammen med de andre emnene i utdanningen. F.eks. én dag i uka har studentene samisk emne, én dag i uka har de norsk osv. Og det synes jeg er en bra start, sier David Kroik.
Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og David Kroik sier også at utdanningen på sett og vis kan forbedres. Kroik sier han håper at hele utdanningen blir på sørsamisk, slik at studentene kan snakke sørsamisk i de andre fagene også. Kroik sier også at han tror det kan bli litt utfordrende med tanke på at de diskuterer ulike temaer hvor det er vanskelig å bruke sørsamisk, som f.eks. morfologi, fonologi og syntaks.
Ettersom denne sørsamiske lærerutdanningen er et slags prøveprosjekt så sier Maajja-Krihke Bransfjell, Vanja Tørresdal og deres lærer, David Kroik, at de håper denne utdanningen fortsetter til framtiden. Bransfjell spør seg hvordan skal vi ta vare på sørsamisk om det ikke finnes noen lærere? Tørresdal og Bransfjell sier også at det ikke bare er lærere som tar vare på sørsamisk, men f.eks. også spesialpedagoger innenfor sørsamisk er nødvendige og viktige yrker for å bringe språket videre. Til slutt presiserer de viktigheten av at denne utdanningen fortsetter.
