Lars Erik Amundsen har fått diagnosen ADHD i voksen alder. Nå anbefaler han andre å gjøre det samme.
– Vi kan sitte her også tenker jeg på noe helt annet, hva jeg skulle ha gjort og hvordan jeg skal gjøre det og det, og likevel så har vi den her samtalen. Plutselig har jeg to-tre sånne tankerekker i tillegg til at vi prater, forteller Lars Erik.
Fra det ene ytterpunktet til det andre
Lars Erik Amundsen var 49 da han startet på sin egen ADHD-utredning, noe han begynte å tenke på etter at venner som allerede hadde diagnosen fleipet om at hvis det var noen som hadde ADHD, så var det han.
– Jeg fikk diagnosen i april i fjor, og startet utredningen november året før. Så det var et lite halvår med inn og ut på DPS her og skjema opp og skjema ned med alt mulig rart. Du blir litt småparanoid når du holder på med det der og, for det er så mange andre diagnoser som ligner på ADHD, om det er bipolar, autisme eller depresjon, og da blir du litt redd for å krysse feil på skjema, forteller Amundsen, og fortsetter, – Etter å ha testet medisinering skulle jeg se på de samme skjemaene igjen og se om det hadde forandret seg. Det var ganske interessant, for da gikk det fra det ene ytterpunktet til det andre, ikke sant.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gikk opp et lys
Etter man har gått igjennom en utredning, er neste steg ofte å se om medisinering kan ha noe for seg.
– Det var en ganske følelsesmessig bit det der med å få medisiner første gangen, for det var som å skru på en bryter, – Åja, er det sånn ro vi egentlig skal ha og er det sånn det egentlig er når du får slappe av og når du ikke blir så manisk på tankene. Jeg fant fred, gjorde jeg, sier Lars Erik.
– Lærte du mye om deg selv i prosessen?
– Jeg lærte mye om meg selv, og det gikk opp et lys, for du må erkjenne hvordan du er, og når jeg ser tilbake på det, så tenker jeg at jeg har manglet noe som kunne ha hjulpet meg i nesten 50 år, sier Lars Erik.
– Jeg har et bilde på det. Det er liksom masse baller i lufta, så faller de ned og du får tak i en og konsentrerer deg om den. Sånn er det, du klarer ikke å fullføre det du gjør, og du gjør aldri noenting før det er kniven på strupen, sier Amundsen, og legger til, – etter at jeg nå ha fått medisiner så blir det mer som en trakt, og alle ballene som jeg har i lufta kommer hver for seg, så jeg bare trenger å forholde meg til én om gangen. Det kanaliserer mine egenskaper bedre enn de var før. Det er ikke så kaotisk.
Ville ikke vært det foruten
Medisinene gjorde at Lars Erik i større grad klarte å strukturere seg og gjennomføre alt han hadde startet på. Tidligere har det vært en utfordring å få de mange ulike tankerekkene og impulsene til å roe seg.
– Den røde tråden er det bare å drite i, sier Lars Erik, – Jeg vet det er en tråd et eller annet sted her, men så går det i looper, sånn er jeg; Jeg skal fra A til B, og så kommer jeg halvveis, og jeg er som et ekorn som skal opp et tre, men som må innom alle greinene før det kommer til toppen.
– Jeg var jo gauder jeg da jeg var liten. Hadde jeg særoppgave på skolen så gjorde jeg det kvelden før, og jeg har jo taklet det og, men jeg tenker jo på det i ettertid, på hvor mye bedre en kunne ha gjort ting hvis man hadde visst dette hele tida, og fått medisinering og en forklaring. Jeg går ikke og gjemmer mine bokstaver; Jeg har ADHD, sånn er jeg, og jeg ville ikke ha vært det foruten, fastslår Lars Erik.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Alt eller ingenting
Amundsen er utøvende bueskytter, og har i løpet av de siste fem årene rasket med seg 16 NM-medaljer og tatt en rekke norske rekorder i bueskyting. Lars Erik sier at han alltid har vært sånn at han går helt inn for de tingene han interesserer seg for.
– Det er ikke for ingenting at jeg har tatovert Alt eller ingenting på underarmen, for sånn har jeg bestandig vært. Om jeg holder på med bueskyting om ti år er helt usikkert, for plutselig så får jeg det for meg at jeg skal finne på noe helt annet, og så finner jeg noe annet, sier Amundsen og tilføyer, – Med hånda på hjertet har jeg aldri sett på ADHD som en utfordring. Jeg har ikke visst at jeg har hatt det heller, men jeg har jo hatt det her i 50 år.
– Hva har du å si til dem som går og lurer på om de kanskje skal gå og utrede seg?
– Gå og gjør det. Hva har du å tape da? Ta den telefonen til fastlegen, og kom inn til en utredning. Du lærer veldig mye av det, og det er sånne bunker med papirer du må gå igjennom og da må du tenke en del over hvordan du er, så det er en slags selvransakelse, som jeg personlig lærte mye av. Du får en forklaring på hvorfor kanskje livet ditt har blitt som det er, avslutter Lars Erik.
Les også:
Unge med ADHD: – Har du sett en så har du sett en
