Leserinnlegg av Ida Østby
Vanligvis når jeg skriver et innlegg så er det for å snakke om noe som jeg mener burde skje, eller noe jeg mener man absolutt bør unngå. Dette innlegget er derfor sjelden vare, for det handler om noe som har blitt gjort. På sist kommunestyre så ble det nemlig gjort noen vedtak som jeg mener er så gode at det er på sin plass å opplyse om dem.
Først og fremst så gikk kommunen med et engangsoverskudd på ~2 millioner kroner. Dette overskuddet kan ikke brukes til å fylle ut stillinger, men det kan brukes til å gjøre innkjøp og investeringer som vil tjene Røros sin befolkning i lang tid fremover. Eksempelvis så ble det satt til side 400.000 kroner til materiell for skolene, 100.000 til nye leker og nytt utstyr til barnehagene, og 400.000 kroner til næringsfondet. Dette er viktige satsinger som kommer til å gjøre en forskjell i årene fremover.
Røros, som resten av Norge, og verden for øvrig, står ovenfor en rekke utfordringer som i stor grad har blitt forverret av krigen mellom Russland og Ukraina. Det er fort gjort å tenke at man må kutte, kutte og kutte. Legge ned, sentralisere og effektivisere.
Og, kutting er tidvis på sin plass. Men intet land har noen gang blitt bygd av ostehøvler. Land bygges av glødende hjerter og ambisjon; land bygges med hamrer og penner. Så, det må være vårt mål å skape grunnlaget som fremtidige generasjoner kan bygge på. Det gjør vi ved å ikke møte utfordringer med panikk og nedleggelse, men med ambisjon og vilje.
Eksempelvis, så går man inn for et nytt tilleggsbygg på brannstasjonen hvor politiet vil kunne ha politistasjon. Det er viktig, ikke bare for rørosinger, men også for kommunene rundt Røros. Hjelpen vil være nærmere når den trengs og i tilfelle vi virkelig skulle stå utfor ulykke, ved eksempelvis et terrorangrep eller en naturkatastrofe, så står blålysetatene nå under samme byg. Dette øker drastisk etatenes mulighet til å bistå i krisesituasjoner og det legger grunnlag for økt sikkerhet og beredskap i hele Rørosregionen.
Men alt dette er bare viktig om det finnes innbyggere som kan ta i bruk disse tilbudene. En politistasjon i en tom bergstad hjelper ingen og tomme barnehager kan selvfølgelig ikke ta i bruk nye leker. Nå er det for øvrig slik at veldig mange har lyst til å flytte til Røros, og det er flust med åpne arbeidsplasser; hva er det da som skaper den største barrieren? Jo, det er selvfølgelig boligprisene.
Også her gikk man inn i kommunestyremøtet med ambisjon; man har gått inn for å revidere forskrifta for boplikt fra 2007. Hva det vil innebære vil selvfølgelig kun tiden vise, men er uansett et uomtvistelig faktum at det er for mange potensielle hjem som i dag blir brukt som feriehus på Røros. Konsekvensen er at vi som faktisk vil bo her blir utestengt av uproporsjonalt høye boligpriser; dette kommer i tillegg til at leietilbudet er svakt på Røros.
Det er derfor avgjørende at man håndterer denne epidemien av tomme hus, og for meg virker boplikt å være det innlysende neste steget. For, hva er poenget med et hjem det ikke bor noen i? Å innføre boplikt på arv vil være viktig, men et undervurdert poeng som jeg også håper kommuneadministrasjonen vil se på er en form for boplikt eller bruksplikt for private selskaper. Det er tross alt ikke noe bedre at et tomt skallselskap legger beslag på et hus som derfor ikke kan brukes til noe nyttig.
Kort oppsummert: Jeg håper den nye forskriften for boplikt vil ivareta ambisjonen om at Røros skal forbli en plass hvor folk faktisk bor, og derfor innfører boplikt på arv og bruksplikt for selskapseide hus.
Jeg vokste selv opp på Røros og strekker meg så langt jeg kan for å kombinere det å studere med å bo på Røros. For, jeg trives her. Jeg tror mine barn vil trives her, og det er i bunn og grunn det mitt politiske engasjement springer fra: Jeg ønsker å være med på å skape et Røros som mine unger, og deres barn igjen, opplever like stor kjærlighet til som jeg selv gjør.
